Adár (akkadisk adaru, hebraisk אֲדָר [ădár]) er den tolvte måneden i den babylonske og den bibelske jødiske kalenderen. I den sekulære jødiske kalenderen er det sjette måned. I et skuddår endrer den navn fra Adar til Adar Sjeni ('אדר ב, Adar Sjeni), fra den tolvte måneden til den trettende, og en ny måned på 30 dager er satt inn mellom denne måneden og forrige Shevat: Adar Rishon ('אדר א, Adar Rishon).

Det babylonske navnet har flere mulige betydninger. Frykt og mørke er to assosiasjoner.[1]

I Mosebøkene er måneden bare nevnt ved sitt nummer.[2] Ved fangenskapet i Babylon adopterte jødene de babylonske månedsnavnene. I Bibelen blir betegnelsen adar brukt flere ganger i Esters bok (Ester 9:1), og i Esra bok (Esra 6:15).

Adar varer enten 29 eller 30 dager. Vanligvis faller den i februar-mars etter den gregorianske kalenderen. Et måneår med 354 dager (12 × 29,5 dager = 354) er 11 dager kortere enn det 365 dager lange solåret. For at månekalenderen skal passe til solåret, er den jødiske kalenderen utformet slik at det årlige 11-dagers gapet jevnlig blir kompensert i form av en skuddmåned. Skuddmåneden blir satt inn hvert andre eller tredje år. Skuddåret består da av 13 måneder med totalt 384 (= 354 + 30) dager. Skuddmåneden heter også adar, som gir to måneder på rad med samme navn. For å skille dem kalles den innsatte måneden første adar (adar rishon eller adar alef) og varer i 30 dager. Den normale måneden kalles andre adar (adar sjeni eller adar bet).

Jødiske høytiderRediger

Alle festivalene finner sted i adar bet.

  • 13. adar eller 11. adar hvis den 13. er en sabbat − Ester-fasten mukidim.
  • 14. eller 15. adar − Purim. I skuddår feires purim i første adar som lille purim (Purim Katan). Den egentlige høytiden feires i andre adar.

ReferanserRediger

  1. ^ «A Concise Dictionary Of Akkadian». Harrassowitz Verlag. 2000. ISBN 3-447-04264-8. 
  2. ^ «5. Mosebok 1:3». Bibelselskapet.