Tora

(Omdirigert fra Torá)

Tora (hebraisk תורה) er det hebraiske navnet for de fem Mosebøkene, og jødenes hellige skrifter.[1] Mosebøkene har fått navn etter sine innledende ord: Bereshit (I begynnelsen), Shemot (navnene), Vayiqra (Og Herren kalte), Bamidbar (i ørkenen) og Devarim (ordene).

Torarull ved Glockengasse-synagogen (rekonstruksjon), Köln

Kjernen i Toraen handler om forholdet mellom Gud og Israel, og historien som fører helt tilbake til Abraham, Isak og Jakob. Toraen leses som en kronologisk forklaring fra israelittenes tidlige historie og hvordan Gud har kommet inn i historien for å enten straffe eller hjelpe det jødiske folk.[2]

Tora blir ofte oversatt med «lov», men betyr egentlig «instruksjon» eller «veiledning».[3] Toraen utgjør den første av tre hoveddeler av Tanákh, eller den hebraiske Bibelen (Det gamle testamentet og 613 bud som er grunnleggende for jødisk liv. Den blir også kalt Pentateuch, som er latin og betyr fem bøker).[1] En litt annerledes versjon av de samme skriftene utgjør samaritanenes hellige skrift.

Ordet «tora» kan også bli brukt om alle læresetninger og lover innen jødedommen. Det kan da også omfatte hele Den hellige skrift, samt Talmúd, Misjná og Midrasj og deres fortolkninger og alle andre rabbinske autoriteter og minhagím (jødiske religiøst bindende tradisjoner).[1]

Mosebøkene er grunnlaget for all videre utvikling og forståelse av den jødiske religiøse loven, Halakha, og refereres til som Den skriftlige læren, i motsetning til Mishna, den muntlige læren. Mishna omfatter Toraen og inkluderer fortolkninger og forklaringer til Mosebøkenes lover, skrifter og leveregler.[2]

Ettersom toraen blir regnet som de helligste skriftene er det bestemte regler for hvordan disse tekstene skal behandles.[1] Blant annet kan bare spesialutdannede skriftlærde kopiere toraen.

Torarullen som brukes under gudstjenesten er skrevet på pergament-ruller. De er alltid skrevet for hånd, med spesiell hebraisk kalligrafi. Noen mener at Torarullen og skriften i den er hellig, og at man derfor ikke skal man berøre skriften med fingrene, i stedet skal man bruke en stav/peke som kalles «yad» (hebraisk for hånd) til å følge teksten mens man leser.

Torarullene oppbevares i et skap foran i synagogen og er ofte pakket inn i et fløyelsdekke og har en sølvkrone og brystplate på av sølv. Toraruller kan være i alle farger og størrelser. Det er krevende å lese fra en tora, ettersom språket er arkaisk. I tillegg har det hebraiske skriftspråket tradisjonelt ikke vokaler.[4]

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b c d «Torah | Definition & Facts». Encyclopedia Britannica (engelsk). Besøkt 11. januar 2021. 
  2. ^ a b «Tora – Store norske leksikon». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 28. mars 2017. 
  3. ^ «What is Torah? | AHRC». www.ancient-hebrew.org. Besøkt 11. januar 2021. 
  4. ^ «Hva betyr Tora-rullen for jødene?». Jødedommen.no. 19. mars 2018. Besøkt 11. januar 2021.