Den hebraiske bibelen

Denne artikkelen omhandler begrepet «Den hebraiske bibelen». For jødiske skrifter, se Tanakh. For andre kristne kanoner, se Det gamle testamentet.

Den hebraiske bibelen er en fellesbetegnelse på de bøkene i Bibelen som opprinnelig ble skrevet nesten i sin helhet på klassisk hebraisk (noen deler av Daniels bok og Esras bok er skrevet på arameisk),[1] og på ukontroversielle kanoner. Uttrykket samsvarer i stor grad med den jødiske boken Tanakh og det protestantiske gamle testamentet. Det inkluderer ikke De deuterokanoniske bøker i Det gamle testamentet som brukes av Den romersk-katolske kirken. Begrepet inkluderer ikke navn eller nummerert rekkefølge på bøkene, i motsetning til både Tanakh og Det gamle testamentet.

Manuskript fra Den hebraiske bibelen med Targum, fra 1000-tallet.

Begrepet Den hebraiske bibelen er et forsøk på å spesifisere innholdet, samtidig som det forsøker å unngå hentydninger til særskilte tolkningstradisjoner ellerteologiske retninger. Det er benyttet i akademiske utgivelser og flerreligiøse diskusjoner i en relativt nøytral sammenheng for å få dialog mellom alle aktuelle religiøse tradisjoner. Begrepet er lite anvendt av de som bruker tekstene innen hver trostradisjon.

ReferanserRediger

  1. ^ «What Was the Original Language of the Bible?». www.bibleodyssey.net. Arkivert fra originalen 12. oktober 2019. Besøkt 12. oktober 2019. 

LitteraturRediger

 Denne religions- og litteraturrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.