Humanistisk jødedom
Humanistisk jødedom, er den formen for livssyn hvor man har et humanistisk syn på livet, men likevel troen på Gud og/eller de jødiske idealene.
Historie rediger
Vi har kjent til sekulære jøder i mange århundre, og jøden Elisha ben Abujá, som levde omkring år 100, regnes av mange som den første sekulære jøden. I århundrene som fulgte deretter var derimot ikke sekulære jøder noe særlig vanlig syn, inntil renessansen dukket opp på 1400-1600-tallet. Det var på denne tiden humanismen regnes som grunnlagt, og det var nå den sekulære jødedommen for alvor skulle på fotfeste. På 1800-tallet, ca. 200 år etter at renessansen var over, spredte sekularisme og ikke-teisme seg igjen sterkt innenfor de jødiske kretser. Blant lederne og aktivistene omkring slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet som bidro mest til utbredelse av humanistisk jødedom, finner vi Ahad Ha`am, Simon Dubnow og Chaim Zhitlovsky. Den nåværende humanistisk/jødiske bevegelsen grunnlagt i 1963 av Rabbin Sherwin T. Wine. Ideen om "humanistisk jødedom" vakte stor interesse blant sekulære jøder, noe som skulle resultere i større popularitet og global utbredelse.
The International Federation of Secular Humanistic Jews, som er en internasjonal paraplyorganisasjon for humanistisk-jødiske organisasjoner i tretten land, ble grunnlagt i 1986.
Society for Humanistic Judaism rediger
Mange humanistiske jøder er organisert i Society for Humanistic Judaism. Organisasjonen arbeider for å fremme og bevare de humanistiske idealene i jødedommen og organisere jøder med humanistisk syn på livet.