En analyse er en nøyaktig undersøkelse av noe som er sammensatt av flere bestanddeler for å forklare et gitt problem, en gitt utviklinger en systematisk undersøkelse.[1] Den enkelte bestanddel kan bli subjekt/objekt i en ny analyse osv. til ønsket nøyaktighet i betraktningen er nådd. Det motsatte prinsipp er en syntese.

De forskjellige vitenskapene som for eksempel matematikk, informatikk, grammatikk, fysikk, kjemi eller filosofi, samfunnsvitenskap har hver sine egne analysemetoder.

I grammatikk brukes ordet analyse oftest om å bestemme forskjellige ledd i en setnings oppbygning, ordklasser, funksjon og innbyrdes forhold.

Analyse er et viktig innslag i humanistisk og vitenskapelig kompetanse. Analyse er en slik tilnærming. Man kan oppnå et nytt blikk på en tekst ved at man gir seg selv litt distanse til verket og stiller noen spørsmål til sin egen opplevelse. Analyse er ikke beskrivelse. Analyse dreier seg om å få tak på mening som ikke ligger opp i dagen. Analyse er fortolkning. En analyse gir ingen endelige svar.

Analyse innen samfunnsvitenskapRediger

Samfunnsvitenskap har mange måter for å analysere objekter. For eksempel

Analyse innen filosofiRediger

Analyse som filosofisk metode ble utviklet av René Descartes i Discours de la Méthode som kom ut i 1637.

Analyse innen matematikkRediger

I matematikken er analysen en fellesbetegnelse for den grenen av matematikk som befatter seg med grenser av uendelige størrelser.

Det finnes mange metoder for analyse innen matematikk, se:

Analyse innen musikkRediger

ReferanserRediger

  1. ^ «Det Norske Akademis ordbok». naob.no. Besøkt 15. desember 2021. 

Se ogsåRediger