Informatikk
Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Informatikk er et fagfelt med røtter i matematisk logikk, lingvistikk og elektroingeniørfag. Feltets raske utvikling er tett forbundet med fremveksten av digitale datamaskiner. Informatikk er imidlertid ikke ansett for å være begrenset til studiet av datamaskiner. Begrepet om beregning er viktig for informatikere, og det er ikke uvanlig å se fagfeltet oppsummert som «studiet av beregninger».
De teoretiske delene av informatikk overlapper med matematikk, logikk og noe lingvistikk. De praktiske delene overlapper med forskjellige ingeniørfag som dataingeniør og elektroingeniør. I tillegg er det et visst overlapp med informasjonsvitenskap, som er et samfunnsfag til forskjell fra de øvrige (unntatt lingvistikk), som er regnet som matematisk-naturvitenskapelige fag og teknologifag.
Forskningsfelter innenfor informatikkRediger
- Programutviklingsteori -- studiet av programmeringsspråk og -teknikker, algebra og logikk
- Algoritmeteori og kompleksitetsteori -- studiet av konkrete fremgangsmåter for beregning
- Kryptografi -- studiet av koding, skjuling og verifisering av informasjon
- Optimering -- studiet av numeriske problemer løst ved bruk av datamaskiner
- Bioinformatikk -- studiet av databehandlingsbehovene til moderne biologi og genforskning
- Diskret matematikk -- studiet av ikke-kontinuerlige matematiske strukturer
- Datastrukturer -- studiet av hvordan data effektivt kan lagres i datamaskiner
- Menneske-maskin-interaksjon -- studiet av samspillet mellom brukere og datamaskiner
- Kunstig intelligens -- studiet av intelligent atferd og produksjon av intelligente datasystemer
Informatikk i NorgeRediger
I Norge kan man forske og studere innen informatikk ved Universitetet i Oslo (Institutt for Informatikk), Høgskolen i Oslo og Akershus, Handelshøgskolen i Bodø, Universitetet i Bergen, Høgskolen i Sørøst-Norge , Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Høgskolen i Gjøvik, Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Østfold.
Ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) er det en rekke studier som inneholder informatikk, med sivilingeniørstudiet «datateknologi» og bachelor/master-studiet «informatikk» som de mest nevneverdige.
Ved det nyopprettede Universitetet i Stavanger (tidligere Høgskolen i Stavanger) kan man studere informatikk på et bachelor-program kalt «datateknikk» og master-programmer kalt «informasjonsteknologi». Man kan også studere elementer av informatikk ved noen av de statlige høyskolene som for eksempel Høgskolen i Bodø, og ved Norges informasjonsteknologiske høyskole (NITH), som er en privat høyskole.
Flere norske forskere har gjort internasjonalt viktige bidrag innen informatikk. Ved Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo utviklet Ole-Johan Dahl og Kristen Nygaard på slutten av 1960-tallet Simula, verdens første objektorienterte programmeringsspråk, et programmeringsparadigme som idag står meget sterkt i næringslivet såvelsom i akademia. Ernst S. Selmer gjorde viktige bidrag innen kryptografi.
Eksterne lenkerRediger
- (en) Computer science – kategori av bilder, video eller lyd på Commons