Simula

programmeringsspråk

Simula var det første objektorienterte programmeringsspråket, og en forgjenger til språkene Smalltalk og C++ som igjen er forgjengere til en rekke andre objektorienterte språk, for eksempel Java.

Simula
Tilblivelse1962
ParadigmeMulti-paradigme: Objektorientert programmering, prosedyrisk programmering, imperativ programmering, strukturert programmering
Designet avOle-Johan Dahl
Utviklet avKristen Nygaard
Siste versjon(er)Simula I, Simula 67
Typetildeling statisk, nominative
OSUnix-liknende, Microsoft Windows, z/OS, TOPS-10, MVS
Påvirket av
Algol 60, SIMSCRIPT

Simula introduserte egenskaper som objekter, klasser, subklasser, arv, virtuelle metoder, korutiner og diskret hendelsessimulering[1].

Simula ble utviklet for simuleringer, og behovet innenfor det feltet dannet rammen for mange av aspektene ved objektorienterte programmeringsspråk i dag, inkludert virtuelle funksjoner. Simula ble utviklet i løpet av 1960-årene ved Norsk Regnesentral med Ole-Johan Dahl og Kristen Nygaard i spissen[1]. Språket ligner på flere måter på Algol 60 og var basert på det språket.

Simula I var oppe og kjørte i januar 1965. Det var utviklet for simulering. I 1967 ble Simula 67 publisert[2]. Simula 67 var et generelt programmeringsspråk. Simula var en periode populært for simulering og ble bl. a. brukt av Intel for simulering av integrerte kretser. Simula er i liten grad i bruk i næringslivet. Dets historiske rolle i utvikling av objektorientert tankegang og programmeringsspråk er viktigere enn den praktiske anvendelsen av språket.

I tillegg til å inspirere utviklingen av objektorienterte programmeringsspråk, inspirerte det til utvikling av objektorienterte databasesystemer på 1980-tallet. Et eksempel er Tornado, utviklet av Stig Ulfsby, Steinar Meen og Jørn Øian i 1980, som er direkte inspirert av Simula.

Simula 87 er siste versjon av språket. Det finnes en gratis oversetter, GNU Cim.

Etter Simulas 50-årsjubileum i 2017 ble Open Source Simula prosjektet startet[3].

En etterfølger for Simula, kalt BETA ble laget, men blir brukt i enda mindre grad.

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ a b Dahl, Ole-Johan; Nygaard, Kristen (1967). Class and subclass declarations. Oslo: Norsk Regnesentral. 
  2. ^ Dahl, Ole-Johan; Nygaard, Kristen (1967). Common Base Definition. Oslo: Norsk Regnesentral. 
  3. ^ portablesimula.github.io https://portablesimula.github.io/github.io/. Besøkt 29. april 2023. 

Eksterne lenker

rediger