Simula
Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. Se mal:referanseløs for mer informasjon. |
| Simula | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Tilblivelse | 1962 | ||
| Paradigme | Multi-paradigme: Objektorientert programmering, Prosedyrisk programmering, Imperativ programmering, Strukturert programmering | ||
| Designet av | Ole-Johan Dahl | ||
| Utviklet av | Kristen Nygaard | ||
| Siste versjon(er) | Simula I / mai 1962, Simula 67 / 1967 | ||
| Typetildeling | statisk, nominative | ||
| OS | Unix-liknende, Microsoft Windows, z/OS, TOPS-10, MVS | ||
| Påvirket av | |||
| Algol 60, SIMSCRIPT | |||
Simula var det første objektorienterte programmeringsspråket, og en forgjenger for språkene Smalltalk og C++ som igjen er forgjengere til en rekke andre objektorienterte språk, for eksempel Java.
Simula introduserte egenskaper som objekter, klasser, subklasser, arv, virtuelle metoder, korutiner og diskret hendelsessimulering.
Simula ble utviklet for simuleringer, og behovet innenfor det feltet dannet rammen for mange av aspektene ved objektorienterte programmeringsspråk i dag, inkludert virtuelle funksjoner. Simula ble utviklet i løpet av 1960-årene ved Norsk Regnesentral med Ole-Johan Dahl og Kristen Nygaard i spissen. Språket ligner på flere måter på Algol 60 og var basert på det språket.
Simula I var oppe og kjørte i januar 1965. Det var utviklet for simulering. I 1967 ble Simula 67 publisert. Simula 67 var et generelt programmeringsspråk. Simula var en periode populært for simulering og ble bl. a. brukt av Intel for simulering av integrerte kretser. Simula er i liten grad i bruk i næringslivet. Dets historiske rolle i utvikling av objektorientert tankegang og programmeringsspråk er viktigere enn den praktiske anvendelsen av språket.
I tillegg til å inspirere utviklingen av objektorienterte programmeringsspråk, inspirerte det til utvikling av objektorienterte databasesystemer på 1980 tallet. Et eksempel er Tornado, utviklet av Stig Ulfsby, Steinar Meen og Jørn Øian i 1980, som er direkte inspirert av Simula.
Simula 87 er siste versjon av språket. Det finnes en gratis oversetter, GNU Cim.
Etter Simula's 50 års jubileum i 2017 ble Open Source Simula prosjektet startet.
En etterfølger for Simula, kalt BETA ble laget, men blir brukt i enda mindre grad.
Se ogsåRediger
Eksterne lenkerRediger
- Om Ole-Johan Dahl, Kristen Nygaard og Simula
- Ole-Johan Dahl: The Birth of Object Orientation: the Simula Languages (2001) – om utviklingen av Simula (en)
- An Introduction to Programming in Simula (en)
- Gratis Simula oversetter GNU Cim