Kristen Nygaard

norsk informatiker og matematiker
Kristen Nygaard
Kristen-Nygaard-SBLP-1997-head.png
Født27. august 1926[1][2][3]Rediger på Wikidata
Oslo[4]Rediger på Wikidata
Død10. august 2002[1][2][3]Rediger på Wikidata (75 år)
Oslo[5]Rediger på Wikidata
Gravlagt Vestre gravlundRediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i OsloRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Matematiker, informatiker, universitetslærer, politikerRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Medlem av Det Norske Videnskaps-AkademiRediger på Wikidata
Utmerkelser Turing-prisen (2001), kommandør av St. Olavs Orden, John-von-Neumann-medaljen (2001), Rosing Hederspris (1999), Norbert Wiener Award for Social and Professional Responsibility (1990)Rediger på Wikidata

Kristen Nygaard (født 27. august 1926 i Oslo, død 10. august 2002 samme sted) var en norsk professor i informatikk, programmerer og politiker. Nygaard ble cand.real. med hovedfag i matematikk ved Universitetet i Oslo i 1956. Sammen med Ole-Johan Dahl fant han opp programmeringsspråket Simula i 1960-årene.[6] Nygaard var en framstående motstander av norsk medlemskap i EU og var leder for Nei til EU på 1990-tallet.

Kristen Nygaards grav på Vestre gravlund i Oslo

VirkeRediger

Simula var det første såkalte objektorienterte programmeringsspråk. Etter hvert skulle det således vise seg å få varig innvirkning, ikke bare på faget programmering generelt, men også i den konkrete forstand at flere av de viktige, nyere programmeringsspråkene (som Ada og Java) i stor grad faktisk bygger på de samme ideene og mekanismene som ble introdusert i Simula.

Nygaards virksomhet var fra slutten av 1960-årene sterkt preget av hans sosiale engasjement, og han fokuserte på de sosiale konsekvensene av datateknologi, og særlig hvordan norsk fagbevegelse burde forholde seg til denne teknologien.[7] Han ble på denne tiden kontaktet av Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund for å få assistanse til hvordan de skulle forholde seg til denne teknologien.[8] Dette arbeidet første til at det tidlig i 1970-årene ble inngått data-avtaler og oppnevnt datatillitsvalgte i arbeidslivet.[7][8]

Politisk virksomhetRediger

Nygaard var en framstående motstander av norsk medlemskap i EU. Han var leder for Nei til EU, med forløperen Opplysningsutvalget om Norge og EF, fra 1988 til 1995. Han hadde vært medlem av både Venstre og fra 1971 i Arbeiderpartiet,[7] men var ikke medlem av noe parti da han døde.

HederRediger

I 1998 mottok han Rosingakademiets hederspris sammen med Ole-Johan Dahl. I 2001 ble de to også tildelt den prestisjetunge Turing-prisen fra Association for Computing Machinery (ACM).[8] Turing-prisen blir ofte uformelt betegnet som informatikkfagets Nobel-pris. Året etter, i 2002, fikk de to også John von Neumann-medaljen.

Nygaard var æresdoktor ved en rekke utenlandske universiteter, og var kommandør av St. Olavs Orden.

Da Institutt for informatikk ved UiO flyttet inn i Ole-Johan Dahls hus i 2011 ble universitetets opprinnelige informatikkbygning døpt om til Kristen Nygaards hus. Huset har adresse Gaustadalléen 23 og brukes i dag som hovedkontoret til Norsk Regnesentral.[9]

 
Kristen Nygaards hus på Blindern i Oslo.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøksdato 24. april 2014
  2. ^ a b Store norske leksikon, oppført som Kristen Nygaard, Store norske leksikon-ID Kristen_Nygaard
  3. ^ a b MacTutor History of Mathematics archive, besøksdato 22. august 2017
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, besøksdato 11. desember 2014
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøksdato 30. desember 2014
  6. ^ IEEE: John von Neumann Medal recipients
  7. ^ a b c Eirik Rossen. «Kristen Nygaard». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 12. november 2015. 
  8. ^ a b c Ole Lehrman Madsen. «Kristen Nygaard». Turing-prisen. Besøkt 12. november 2015. 
  9. ^ «Kristen Nygaards hus». forskning.no. Besøkt 9. mars 2018. 

Eksterne lenkerRediger