Indus
Indus er en stor elv på det indiske subkontinent i Asia. Den lavereliggende delen av Indus ligger i sin helhet i Pakistan, men elven har sitt utspring i det vestlige Tibet, hvor den renner om lag 300 kilometer under navnet Sengge Zangbo. Den fortsetter derfra mot nordvest gjennom Himalaya, og passerer regionen Ladakh i India og Gilgit-Baltistan i Pakistan. Deretter dreier den mot sør og renner gjennom den tett befolkede Indusdalen, før den renner ut i Arabiahavet ikke så langt fra Karachi. Indus er omkring 3 200 km lang og dermed Pakistans lengste. Elvens nedbørfelt er 1 165 000 km², og med en anslått årlig vannføring på rundt 207 km³ er Indus den 21. største elven på jorda og den tredje største på det indiske subkontinentet.
| Indus | |||
|---|---|---|---|
| درياۓ سِندھ | |||
 Indus sett fra satellitt. | |||
| Land |  Pakistan India (5%) Kina (2%) | ||
| Byer | Leh, Sukkur, Hyderabad | ||
| Lengde | 3 200 km | ||
| Nedbørfelt | 1 165 000 km² | ||
| Middelvannføring | 6 600 m³/s | ||
| Start | Sênggê Zangbo på Tibetplatået | ||
| Munning | Arabiahavet | ||
| – Koord. | 23°59′40″N 67°25′51″Ø | ||
 Indus med sideelver | |||
Rediger
Ordet Sindhu (सिन्धु) betyr elv, bekk eller hav på sanskrit, sannsynligvis fra rotordet Sidh som betyr «å holde seg borte». Sindhu er fortsatt en lokal betegnelse for Induselven.
I Rigveda er «Sindhu» navnet på elven Indus. Sindhu er oppført 176 ganger i Rigveda, 95 ganger i flertall, ofte brukt i generisk betydning. I de senere salmene er betydningen av ordet smalere og refererer til elven Indus i særdeleshet. Dette resulterte i at navnet på denne elven ble grammatisk maskulint, alle de andre elvene er hunkjønn. Dette er ikke bare en grammatisk betegnelse, de andre elvene ble forestilt som gudinner og sammenlignet med kyr og hopper som ga melk og smør.
Sindhu ble iranisert til Hinduš på gammelpersisk, som igjen ble til Indos på gresk og Indus på latin. Navnet Indós brukes av Arrianos i boken Indica for den mektige elven som Aleksander krysset, basert på Nearkhos' samtidige beskrivelser.
Antikkens grekerne refererte til inderne (dagens India forbi Indus) som Ἰνδοί (Indói), bokstavelig «folket fra Indus».[1]
Elven er også kjent som Sindhu (सिन्धु) på hindi, sindhi, panjabi og sanskrit, Sindh på urdu, Abasin («elvers far») på pasjto, Sengge Chu («løveelv») på tibetansk og Yìndù på kinesisk.
ReferanserRediger
- ^ Kuiper, K., red. (Juli 2010): Culture of India, Rosen Publishing Group, ISBN 978-1-61530-203-1, s. 86.
LitteraturRediger
- Albinia, Alice (2008): Empires of the Indus: The Story of a River. Amerikansk utg. 20101. W. W. Norton & Company, New York. ISBN 978-0-393-33860-7.
- DK Millennium World Atlas: A Portrait of the Earth in the Year 2000, ISBN 0789446049, s. 265
- Fairley, Jean (1978): The Lion River, Karachi
Eksterne lenkerRediger
- (en) Indus River – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Indus River – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Blankonthemap, nettsted for nordlige Kashmir
- Bibliography on Water Resources and International Law, Peace Palace Library
- Northern Areas Development Gateway
- The Mountain Areas Conservancy Project
- Indus River watershed map, World Resources Institute
- Indus Treaty
