Mandeisk
Mandeisk, også kjent som klassisk mandaisk, er et utrydningstruet semittisk språk som tales av rundt 500 personer i Iran. Det er også navnet på et klassisk språk som trolig er den direkte forgjengeren til dagens språk, og som brukes kun som liturgisk språk for i den gnostiske religionen mandeanismen.[2][3] Det er en sørøstlig arameisk variant som brukes av det mandaiske samfunnet, tradisjonelt basert i sørlige deler av Irak og sørvest i Iran, for deres religiøse bøker. Den moderne etterkommeren av mandaisk eller klassisk mandaisk, kjent som nymandaisk eller moderne mandaisk, snakkes av en liten del av mandaere rundt Ahvaz[4] og Khorramshahr[5] i den sørlige iranske provinsen Khuzestan. Det bevares som førstespråk for et svært lite antall mandeere, men grunnet den politisk-religiøse situasjonen i Iran er det vanskelig å fastesette et nøyaktig antall, men det antas det er så få som mellom i 100 til 200 i landet ved begynnelsen av 2010-tallet.[6]
| Mandeisk | |||
|---|---|---|---|
| Brukt i | Iran, Irak | ||
| Antall brukere | 500[1] | ||
| Lingvistisk klassifikasjon | Afroasiatisk Semittisk Sentralsemittisk Arameisk Østarameisk Sørøstlig arameisk Mandeisk | ||
| Skriftsystem | Mandeisk alfabet | ||
| Språkkoder | |||
| ISO 639-3 | mid – moderne mandeiskmyz – klassisk mandeisk | ||
| Glottolog | mand1468 | ||
Klassifisering rediger
Klassisk mandaisk tilhører den sørøstlige gruppen av arameisk og er nært beslektet med den jødiske babylonsk-arameiske dialekten i hoveddelene av den babylonske Talmud,[7][8] men mindre til de forskjellige dialektene av arameisk som vises i besvergelsestekstene om uglasert keramikkboller (besvergelseskåler)[9] funnet hovedsakelig i sentrale og sørlige Irak samt provinsen Khuzestan i Iran.[10] Det er mindre relatert til den nordøstlige arameiske dialekten av gammelsyrisk.
Referanser rediger
- ^ Ethnologues tall fra 2001
- ^ Ethel Stefana Drower ([1937] 1962): The Mandaeans of Iraq and Iran, Leiden: Brill.
- ^ Müller-Kessler, Christa (2017): «Sacred Meals and Rituals of the Mandaeans», i: Hellholm, David; Sänger, Dieter, red.: Sacred Meal, Communal Meal, Table Fellowship, and the Eucharist: Late Antiquity, Early Judaism, and Early Christianity, bind 3, Tübingen: Mohr; s. 1715–1726
- ^ Macuch, Rudolf (1993): Neumandäische Texte im Dialekt von Ahwaz, Wiesbaden: Harrasowitz, s. XXXVI–XXXVIII, 1–101
- ^ Häberl, Charles (2009): The Neo-Mandaic Dialect of Khorramshahr, Wiesbaden: Harrassowitz.
- ^ Mutzafi, Hezy (20. februar 2014): Comparative Lexical Studies in Neo-Mandaic. Brill. ISBN 978-90-04-25705-4.
- ^ Nöldeke, Theodor (1875): Mandäische Grammatik, Halle: Waisenhaus, s. XXVI–XXVII
- ^ Rosenthal, Franz (1939): Das Mandäische, in Die aramaistische Forschung seit Th. Nöldeke’s Veröffentlichungen, Leiden: Brill, s. 228–229.
- ^ Harvaianen, Tapani (1981): «An Aramaic Incantation Bowl from Borsippa. Another Specimen of Eastern Aramaic ’Koiné’», Studia Orientalia 53(14), s. 3–25.
- ^ Müller-Kessler, Christa (2017): «Zauberschalen und ihre Umwelt. Ein Überblick über das Schreibmedium Zauberschale», i: Kamran, Jens; Schäfer, Rolf; Witte, Markus, red.: Zauber und Magie im antiken Palästina und in seiner Umwelt, Abhandlungen des Deutschen Palästina-Vereins 46; Wiesbaden: Harrassowitz
Eksterne lenker rediger
- Mandaic lexicon online Arkivert 1. april 2016 hos Wayback Machine.