Chicago

by i Illinois i USA

Chicago er den tredje største byen i USA med en offisiell befolkning på 2 714 856 (2012). Inkludert forsteder er befolkningsantallet mellom 9 og 11 millioner. I 1920 bodde det i Chicago rundt 50 000 innvandrere fra Norge, noe som gjorde den til den tredje største «norske» byen, etter Kristiania (dagens Oslo) og Bergen.[2] Byen går også under kallenavnene «Second City» og «The Windy City». Chicago ligger i delstaten Illinois på kysten av Michigansjøen. Chicago er også et viktig trafikknutepunkt, både for luft- og jernbanetrafikk. O'Hare International Airport, Chicagos hovedflyplass, er en av verdens mest trafikkerte flyplasser. Chicago er administrasjonssted i Cook county.

Chicago
Fra øverst til venstre til nederst til høyre: Downtown Chicago, Willis Tower, Chicago Theatre, Chicago 'L', Navy Pier, Field Museum of Natural History, Millennium Park

Flagg

Våpen

LandUSAs flagg USA
DelstatIllinois’ flagg Illinois
FylkeCook County, DuPage County
Tidssone-6
Postnummer60601–60827
Retningsnummer872
Areal606,2 km²
Vannfylt arealandel2,77%
Befolkning2 746 388[1] (2020)
Bef.tetthet4 528,82 innb./km²
Antall husholdninger1 081 143
Høyde o.h.179 meter
Nettsidechicago.gov
Politikk
BorgermesterBrandon Johnson
Posisjonskart
Chicago ligger i Illinois
Chicago
Chicago
Chicago (Illinois)
Kart
Chicago
41°51′00″N 87°39′00″V

I forbudstiden var Chicago assosiert med gangstere og spritsmugling. Den mest kjente gangsteren fra Chicago er trolig Al Capone.

2. desember 1942 ble verdens første kontrollerte atomreaksjon utført ved University of Chicago som del i det topphemmelige Manhattanprosjektet.

Byen er et av flere tyngdepunker for Det demokratiske parti.

Kjente kallenavn på byen er blant annet «The Windy City», «Chi-town» (tʃ|aɪ|t|aʊ, ʃ|aɪ|t|aʊ) og «Second City».

Historie rediger

 
Chicago fra før 1900, på et historisk bilde fra 1930

I løpet av 1700-tallet var Chicago bebodd av primært den indianske Potawatomi-stammen, som tok plassen til Miami-, Sauk- and Fox-stammene som hadde kontrollert området tidligere. Navnet Chicago er den franske stavemåten av det algonkinske ordet shikaakwa med dobbeltbetydningen «skunk» og «vill-løk» på grunn av den fæle, råtne lukten fra en type løkplante som på den tiden vokste langs Chicagoelven. På et beslektet algonkinsk språk, abenaki, heter «stinkdyr» segogw, som på engelsk ble oppfattet som «skunk» og gikk inn i engelsk språk som navn på stinkdyret.[3]

Jean Baptiste Pointe du Sable var en haiter av afrikansk opphav og var den første som ikke var fra amerikanske urfolk som bosatte seg permanent ved Chicagoelven. Han bygde en gård ved den nordre siden av elvemunningen i 1780-årene[4] Som følge av Greenville-avtalen fra 1795, etter urbefolkningens tap i slaget ved Fallen Timbers i den nordvestlige indianerkrig, fikk USA rettighetene til et landområde som lå ved munningen av «Chikago River».[5] I 1803 ble Fort Dearborn etablert på den søndre elvebredden.[5] Fortet var i bruk frem til 1837, bortsett fra tidsrommet 1812 til 1816 da det ble ødelagt under Fort Dearborn-massakren som følge av 1812-krigen.

Industrialisering og vekst rediger

Chicago by ble grunnlagt 12. august 1833. Byen hadde på det tidspunkt 350 innbyggere. De opprinnelige yttergrensene av byen ble utgjort av gatene Kinzie, Desplaines, Madison og State Street, som innrammet et område på ca. 1 km².

Før det var gått syv år hadde befolkningen i den opprinnelige franske og indianske byen økt til ca. 4 000 innbyggere, og i 1870 var innbyggertallet kommet opp i 300 000. Chicago ble tilstått bystatus 4. mars 1837 av delstaten Illinois. Åpningen av Illinois- og Michigan-kanalen i 1848 gjorde det mulig med shipping over De store sjøer gjennom Chicago til Mississippi-elven og videre til Mexicogulfen. Den første jernbanelinjen til Chicago, Galena & Chicago Union Railroad, ble ferdigstilt samme år.

Den store brannen i 1871 rediger

Utdypende artikkel: Brannen i Chicago 1871

 
Ruiner etter den store bybrannen i 1871 som førte til en helt ny byplan
 
Fra State Street rundt 1907

Mesteparten av bebyggelsen i Chicago bestod av trehus. Også mange av gatene og fortauene var bygget av tre. Dette førte ofte til branner. Etter tørkesommeren 1871 var brannfaren overhengende i hele Midtvesten. 7.-8. oktober ble fire kvartaler i Chicago herjet av en brann som raste i 16 timer før den ble slokket. Den var et forvarsel om det som skulle komme. Om kvelden 8. oktober gikk alarmen på nytt, og denne brannen utviklet seg til å bli den antagelig mest omfattende bybrannen i fredstid noensinne (om enn ikke den som krevde flest menneskeliv). Da brannen døde ut tidlig 10. oktober, lå 1/3 av byen i aske, deriblant mesteparten av sentrum. 250-300 mennesker var omkommet, 17 500 bygninger var ødelagt, og nesten 100 000 av byens 300 000 innbyggere var hjemløse.

Brannårsaken ble aldri funnet (at brannen skal ha startet fordi en ku sparket over ende en fjøslykt i låven til en Catherine O'Leary, er en avisand, skapt av Chicago Republican[6]). Brannens voldsomme omfang skyldtes en uheldig kombinasjon av tørke, sterk vind og at en brannvakt feilvurderte retningen da han så ildskjæret mot himmelen. I tillegg var brannfolkene utslitt etter alle brannene i uken før, og mye av utstyret var til reparasjon eller delvis ødelagt.

Noen vil si at katastrofen har ledet til den utbredte tradisjonen hvor de fleste av Chicagos bygninger nå er bygget av murstein og stål. Samtidig som brannen var katastrofal, har historien vist at den kan ha vært til gagn for byen og forstedene. Den ga byplanleggerne en sjanse til å begynne med blanke ark og rette opp feilene fra fortiden. Det viste seg i noen grad allerede i 1874: En ny bybrann fulgte et lignende forløp. Den fortærte trehus som ikke hadde brent i 1871 og rykket raskt frem fra kvartal til kvartal. Men denne gang klarte brannvesenet – med støtte i en rad murhus og vann fra et intakt vannverk uten tretak – å stanse brannen før den nådde sentrum. I de neste årene ble det stor byggevirksomhet, verdens første skyskraper ble bygget, gatenettet ble et standard rutemønster, og byens posisjon som transportsenteret i USA ble befestet. Alt dette bidro til en langsiktig ramme for robust og fortsatt vekst.

Haymarketopptøyene 1886 rediger

Utdypende artikkel: Haymarketopptøyene

4. mai 1886 kom det til opptøyer da streikende arbeidere demonstrerte på Haymarket-torget[7] for 8 timers arbeidsdag. To hundre politimenn gikk til angrep for å oppløse demonstrasjonen, da noen med ett kastet en bombe fra en sidegate. I kaoset som fulgte begynte politiet og noen av arbeiderne å skyte på hverandre. Da røyken lettet, hadde syv politimenn og tre ganger så mange arbeidere blitt dødelig såret.

Stedet for hendelsene ble 25. mars 1992 et minnesmerke for Chigaco[8] og minnesmerket i Forest Park rett ved ble oppført i National Register of Historic Places og anerkjent som et nasjonalt minnemerke 18. februar 1997.[9]

Iroquois Theatre-brannen 1903 rediger

30. desember 1903 antente en ødelagt buelampe er sceneteppe i Iroquois Theatre. Snart stod bygningen i full fyr, og over 2000 mennesker – mange barn – forsøkte å presse seg ut gjennom den eneste utgangsdøren; nødutgangene var ikke fullført. Mange ble trammpet i hjel. Over 600 omkom i Chicagos mest dødbringende brann.

Bybilde rediger

 
Kart over de ulike bydelene
 
Downtown

Hele det urbane området rundt byen kalles ofte for Chicagoland og strekker seg inn i nabostatene både i nord (Wisconsin) og øst (Indiana). Dette urbane området og har nesten 10 millioner innbyggere. Cook County, hvor Chicago er fylkessete, har rundt 5,3 millioner innbyggere.

Bydeler rediger

Chicago by er delt inn i fire hovedområder: Downtown (som inneholder «The Loop»), North Side, South Side og West Side. På slutten av 1920-tallet delte sosiologer ved University of Chicago inn i 77 forskjellige bydeler med hver sine kjennetegn. Avgrensningen av disse områdene er klarere definert enn de 210 bydelene, noe som gjør dem lettere å sammenligne. Blant kriteriene har blant annet vært hvilke innvandrergrupper som har slått seg ned i de ulike nabolagene.

Både gentrifisering og ny innvandring har imidlertid gjort at det er stadig endring i dette bildet og i de ulike strøkenes karakter og kjennetegn. Dette har også delvis vært en bevisst politikk fra byen side, i et ønske om å løfte de dårligste strøkene. Videre, og dels av samme grunn får ofte nye prosjekter i gamle saneringområder også nye navn.

Downtown er byens nåværende og historiske sentrum, med blant annet Grant Park, Millennium Park Art Institute of Chicago og den kjente skyskraperbebyggelsen. Byens handelssentrum det såkalte «The Loop» som er et rektangulært område bestående av åtte ganger fire kvartaler omgitt av byens metrolinje som her går i en sirkel over gatenivå, på høyde med bygningenes andre etasje.

North Side, med Lincoln Park og nabolaget med samme navn er hovedsakelig et relativt eksklusivt, men også tett befolket boligområde. Området grenser til Downtown i sør og følger kysten av Lake Michigan nordover.

South Side grenser til Downtown i nord og følger kysten av Lake Michigan sørover, mot University of Chicago. Dette er den største bydelen, som alene dekker rundt 60 % av byen areal. Bydelen er tradisjonelt den dårligst stilte med hensyn til inntekt, utdannelse og andre sosiale målekriterier, og er borgermester Richard M. Daleys hjemområde. Bydelen har vært under sterk utvikling de siste 20 årene. I Chicagos søknad for OL 2016 er det særlig i dette området som skal utvikles med hensyn til investeringer og nybygging av anlegg og infrastruktur.

West Side er området beliggende rett vest for Downtown og noen av nabolagene i dette området har i de senere årene vært plaget av et visst forfall.

Arkitektur rediger

 
Michigan Avenue sett i nordlig retning fra broen over ChicagoelvenMagnificent Mile»), med Wrigley-bygningen og Tribune Tower med John Hancock Center i bakgrunnen
 
Bygninger langs Chicagoelven

Som en følge av den store bybrannen i 1871 førte dette til en ny byplanlegging, hvor en startet med blanke ark. Dette førte til en av de største byggeboomer i amerikansk historie. Gjenoppbyggingen engasjerte de fremste arkitektene i USA. Dette har ført til at arkitekturen i Chicago er mest kjent for sin originalitet mer enn at denne bygger på historiske tradisjoner.

Dette skyldes særlig Louis Sullivan, som var sentral i den arkitektoniske tenkningen rundt utviklingen av byen. I erkjennelsen av at skyskrapere representerte noe helt nytt innen arkitekturen, måtte også disse løsrive seg fra andre typer bygningers uttrykk og understreke bygningenes vertikale natur. Denne arkitekturformen og tenkningen rundt arkitektur som ble utviklet av Sullivan og hans elever, herunder Frank Lloyd Wright ble senere kjent som Chicagoskolen av historikere.

Home Insurance Building fra 1884, revet i 1931, blir regnet som verdens første skyskraper. Dette var den første som ble bygget i stål og betong bygget i en stålramme[10] i stedet for å bruke støpejern som støttemateriale. Selv om akkurat Home Insurance Building ble kledd med murstein og naturstein, kjennetegnes denne arkitekturen med bruk av store flater med glass i fasadene, i tillegg til bruk av naturstein, herunder marmor. I dag er Chicago preget at den høye «skyline» og den tette bebyggelsen, noe som gjør at byen er kalt den høyeste og tetteste i verden.[11]

Mest kjent er bebyggelsen langs Chicagoelven og mot Michigansjøen. En av de eldste og fortsatte blant verdens høyeste bygninger er Merchandise Mart fra 1930 som ligger der hvor elvens nordlige og sørlige løp møtes. De høyeste bygningene i dag er Willis Tower (tidligere kjent som Sears Tower, 442 meter høy), Trump International Hotel and Tower, Aon Center (tidligere kjent som ESSO-bygningen) og John Hancock Center.

Byens arkitektur er imidlertid en svært variert blanding av høyhus med både kontorer og leiligheter, mellomstore bygninger og lavhusbebyggelse, herunder eneboliger. Store områder i innlandet et stykke fra Lake Michigan blir kalt for bungalow-beltet. Dette er kjennetegnet av eneboliger bygget på tidlig 1900-tallet og fram til andre verdenskrig. En av byens forsteder er Oak Park, hjemstedet til den kjente arkitekten Frank Lloyd Wright.

Fra 1963 har det utviklet seg en ny «Chicagoskole», særlig knyttet rundt ideene om strukturer utviklet av den bangladesh-amerikanske arkitekten og formgiveren Fazlur Khan.[12] Denne formgivningen, kalt «framed tube structure» har ligget til grunn for utviklingen av både Sears Tower og John Hancock Center og en rekke av de aller høyeste skyskraperne som ble bygget siden. «Frame tube structure» bygger på bygningskonstruksjon med bygningen rundt en tre-dimensjonal hul tube eller rør.

Skyskraperen Chicago Spire skulle bli Nord-Amerikas høyeste frittstående bygning og verdens høyeste bygning utelukkende til boligformål, men arbeidet ble innstilt i 2008.

Parker rediger

 
Frank Gehrys musikkpaviljong i Millennium Park
 
Lincoln Park om vinteren

Byens motto er «Urbs in Horto» (latin: for «by i en hage»). Det er har vært byen politikk i en årrekke, særlig under nylig avgåtte borgermester Richard M. Daley, å utvikle byen som en by med tilgjengelige parker og friluftsarealer for befolkningen. I dag administrerer byen til sammen 552 parker som dekker et samlet areal på 30 km², i tillegg kommer 33 sandstrender (på tilsammen 45 km) og 10 fugle- og villdyr og våtmarksområder. Den største parken i areal er Lincoln Park.

Byen parker er brukt til rekreasjon, men også til friluftsaktiviteter som golf, båtliv og sportsaktiviteter. Noen parker er primært for hundehold. I byen parker avholdes det også årlig en rekke aktiviteter, som konserter og festivaler, naturlig nok særlig om sommeren.

De mest kjente parkene, som samlet dekker rundt en tredel av byens parkarealer, er:

Samferdsel rediger

 
Chicagos metro ved stasjonen Madison/Wabash i «The Loop»

Chicago er USAs største og verdens tredje største transportknutepunkt, etter Hongkong og Singapore.[16] Byens hovedflyplass O'Hare internasjonale lufthavn er den nest mest trafikkerte flyplassen. Chicago er den eneste byen i USA hvor seks såkalte klasse 1-veier og ni Interstate Highway møtes. Videre er byen også et jernbaneknutepunkt.

 
Chicagos siste bytrikk ble nedlagt i 1958, men South Shore-togene mellom Chicago og Michigan City går fortsatt som trikker i gatene.

I en periode frem til 1950-årene hadde Chicago verdens mest omfattende sporveissystem. Trikkene gikk også fra by til by - for eksempel Electrolinerne på ruten Chicago-Milwaukee. Men etter hvert ble trikkene erstattet med busser og biler. Den siste bytrikken ble nedlagt i 1958, selv om Electrolinerne var i drift til 1963, og togene på ruten Chicago-Michigan City går fortsatt som mellombytrikker gjennom enkelte bygater. Nedleggelsen av trikken førte til bilkøer og kaos i gatene, og gateutvidelser og nye motorveier trakk bare til seg enda flere biler og forverret situasjonen ytterligere. I dag koster bilkøene i Chicago anslagsvis 7,3 milliarder dollar bare i tapt tid.[17]

Som et ledd i en overordnet politikk for å begrense bilkjøring i byens sentrum, har også myndighetene i de senere årene knyttet Chicagos forsteder til byens omfattende lokaltransportnett, bestående av både metro og busslinjer, administrert av Chicago Transit Authority (CTA). I 2010 betjente CTA Chicago by og 35 forsteder med tilsammen 3,8 mill. innbyggere. Også byens to store flyplasser O'Hare og Midway er knyttet til dette nettet. To av metrolinjene (blant annet til O'Hare) opereres på 24-timers basis, og dette gjør byen til en av de få byene i verden med et slikt tilbud. I 2010 hadde CTA 517 mill. passasjerer, hvorav 211 mill. med metroen (fordelt på åtte linjer) og 306 mill. med busser (fordelt på 129 ruter).[18] Hertil kom passasjerer med andre busselskaper, lokaltog og fjerntog. Persontrafikken med tog er USAs mest omfattende utenom Nordøstkorridoren.

Byen har et omfattende nettverk av sykkelstier og med utleie av sykler. Det er rundt 160 km med sykkelfiler og det utbygges fortsatt en rekke egne sykkelstier adskilt fra den øvrige trafikken.

Motorveier rediger

Syv hovedlinjer og fire hjelpeveier (55, 57, 65 (bare i Indiana), 80 (også i Indiana), 88, 90 (også i Indiana), 94 (også i Indiana), 190, 290, 294 og 355) går gjennom Chicago og dets forsteder. Segmenter som knytter seg til sentrum er oppkalt etter innflytelsesrike politikere, med tre av dem oppkalt etter tidligere amerikanske presidenter (Eisenhower, Kennedy og Reagan) og en oppkalt etter to ganger demokratisk kandidat Adlai Stevenson. Kennedy og Dan Ryan Expressways er de travleste statlige vedlikeholdte rutene i hele delstaten Illinois. Her er tauing Arkivert 22. september 2022 hos Wayback Machine. av biler relevant, så denne industrien er utviklet i byen

Chicagoelven og vannveiene rediger

Utdypende artikkel: Chicagoelven

Chicagoelven er en viktig forbindelseslinjer mellom vannveiene fra De store sjøer og gjennom Mississippi-bassenget til Mexicogolfen. Elven er også kjent for 1900-tallets byggeteknikk, etter at Generalforsamlingen i Illinois i 1887 vedtok å snu vannføringen i elven gjennom bygging av sluser og etableringen av Chicago Sanitary and Ship Canal i 1900. Dette både for å sikre byen Chicagos vanntilgang, men også for å utvide navigasjonsmulighetene på elven. I 1999 ble dette anlegget utnevnt til et 'Civil Engineering Monument of the Millennium' av American Society of Civil Engineers (ASCE).[19] På dette tidspunktet ble elven av mange kalt «The Stinking River» («Den stinkende elven») på grunn av de store mengdene med avløpsvann som ble tømt i elven av Chicagos voksende industri. Helt fram til 1980-tallet var elven svært forurenset og ofte fylt med søppel og avfall, den daværende borgermesteren Richard M. Daley beordret et omfattende oppryddingsprogram som et ledd i byens forskjønnelse.

Kultur rediger

 
Demografisk kart fra 1950. Norskættet befolkning markert med rødbrunt

Chicago er kjent for sine lange tradisjoner innen både teater og musikk, herunder Chicago-blues og -soul.

Demografi rediger

Innbyggertallet vokste lenge voldsomt – fra 4470 i 1840, 298 977 i 1870, ca. 334 000 under brannen i 1871, 3 376 438 i 1930 og 3 620 962 i 1950. Siden har det avtatt, særlig i 1970- og 1980-årene – til 2 695 598 i 2010.

Ifølge befolkningsundersøkelsen for perioden 2005-2007 gjennomført av U.S. Census Bureau, utgjøre etnisk hvite amerikanere 37,6% av byens befolkning, mens afroamerikanere utgjorde 35,0%. Folk med asiatisk bakgrunn utgjorde 4,9%, mens latinamerikanere utgjorde 28,1 %. De resterende anså seg for å tilhøre flere av disse gruppene eller andre etniske grupper.[20]

Det har vært en omfattende innvandring til byen gjennom årene, også fra Norge. I 1920 bodde det i Chicago rundt 50 000 innvandrere fra Norge i byen, noe som gjorde den til den daværende tredje største norske byen etter Oslo og Bergen[2]. Polsk-amerikanere i byen anser byen for å være den nest største polske byen, etter Warszawa.[21]

Religion rediger

Den brede befolkningsmessige sammensetningen avspeiler også at det blir praktisert en rekke ulike religioner i byen. Ulike kristne menigheter som ortodokse, katolske og protestantiske er spredt rundt i byen, side om side med jødiske, islamske, buddhistiske, hinduistiske, zoroastristiske, sikh, bahai og andre.

Byen er sete for det katolske Chicago erkebispedømme med rundt 2 323 000 medlemmer i fylkene Cook (inklusive byen Chicago) og Lake.

Idrett rediger

Hjemby til NFL-laget Chicago Bears som spiller sine hjemmekamper på Soldier Field i bydelen Near South Side, NBA-laget Chicago Bulls og NHL-laget Chicago Blackhawks som begge spiller sine hjemmekamper i United Center i bydelen Near West Side, MLS-laget Chicago Fire, som spiller sine hjemmekamper på Toyota Park i Bridgeview om lag 2 mil sør for Chicago sentrum. Chicago huser også to MLB-lag, Chicago Cubs og Chicago White Sox. Cubs spiller sine hjemmekamper på Wrigley Field i bydelen North Side, mens White Sox spiller sine hjemmekamper på Guaranteed Rate Field, i bydelen South Side. Kampen mellom disse to lagene har flere navn, men blir vanligvis omtalt som «Crosstown Classic» eller «The Windy City Showdown». Lagene har møttes 109 ganger, White Sox har vunnet 57 av kampene, Cubs 51, og én kamp har endt uavgjort.

Politikk rediger

 
En demonstrasjon foran Chicagos rådhus (i bakgrunnen)
 
Borgermester i Chicago fra 1989 til 2011: Richard M. Daley

Styresett rediger

Chicago er fylkessete for Cook County. Byen administrasjon er delt inn i en politisk forsamling, Chicago City Council og en utøvende virksomhet, ledet av borgermesteren.

Chicago City Council består av femti direkte valgte såkalte «aldermen», eller representanter fra tilsvarende antall valgdistrikter i byen. De velges for fire år ad gangen. Sist det var valg av disse var 27. februar 2007, og samtlige bortsett fra en er fra Det demokratiske parti, noe som avspeiler dette partiets totale dominans over byen som har vart siden 1931. Den eneste representanten fra Det republikanske partiet, Brian Doherty, er valgt inn fra deler av byens nordvestlige sider, herunder områdene ved O'Hare internasjonale lufthavn. Han har imidlertid understreket at også han støttet byens demokratiske borgermester Richard M. Daley.

Borgermesteren leder byen utøvende myndighet, og velges for fire år ad gangen, uten begrensninger på antall gjenvalg. Sammen med borgermesteren, velges også byens administrative leder og økonomiansvarlige direkte og adskilt fra borgermestervalget. Borgermestervalget avholdes siste tirsdag i februar i valgåret. Dersom ingen av kandidatene skulle få over halvparten av stemmene, blir det holdt nyvalg i april, samme år.

Borgermesteren utnevner sjefen for politistyrken og brannvesenet. I tillegg har Chicagos borgermester fått fullmakt fra delstatsforsamlingen til å utnevne lederen for byens offentlige skoler, men myndighet som vanligvis ligger på delstatsnivå.

Dagens politiske liv rediger

 
Byene rundt Chicago er samlet til et samlet kollektivnett, her stasjonen i Evanston

Dagens politiske liv i Chicago er preget av Daleys sterke stilling. I april 2005 ble han av Time Magazine utnevnt til den dyktigste av borgermestrene i de fem største byene i USA, samtidig som de påpekte hans «keiserlige» stil og makt. Daley er kjent for å ha rustet opp og betydelig utvidet kollektivtilbudet, nettverket av sykkelstier, turismen, bygging av Millennium Park, styrket byens egne miljøtiltak og miljøkrav til nye bygninger og utviklet flere av byens nedslitte strøk.

Han har markert seg nasjonalt i USA på venstresiden i amerikansk politikk, men sin tidlige motstand mot krigen i Irak, i sin sterke motstand mot spredning av håndvåpen og har innført et de facto forbud mot håndvåpen i Chicago. Han var blant de første som gikk ut med offentlig støtte til sin tidligere medarbeider Barack Obama, da denne erklærte seg som presidentkandidat ved presidentvalget i USA 2008.

I det siste har han gjort seg bemerket i arbeidet med å få Sommer-OL 2016 til Chicago, ref Chicagos søknad for OL 2016.

Næringsliv rediger

Chicago-området har USAs tredje største økonomi, i 2007 ble dette beregnet til å utgjøre en økonomi på USD 440 milliarder.[22] Byen har også blitt beskrevet som å ha den mest balanserte økonomien i USA, blant annet fordi den er så lite konsentrert om få aktører og spredt på så mange hender.[23] MasterCard Worldwide Centers of Commerce Index har karakterisert Chicago som den fjerde mest viktige handelssenter i verden.[24] I tillegg har i Chicago-området blitt startet flest nye virksomheter edller utvidelser av allerede eksisterende virksomheter i USA i seks av de siste syv årene.[25] I 2008 ble Chicago plassert på 16.-plass på UBSs liste over verdens rikeste byer.[26]

Det er beregnet at byen med omegn har en samlet arbeidsstyrke på 4,25 millioner arbeidstakere,noe som gjør den til den nest største samlingen av arbeidskraft i USA.[27]

Som finanssentrum er byen Federal Reserves sjuende distrikt gjennom Federal Reserve Bank of Chicago, egen aksjebørs gjennom Chicago Stock Exchange og opsjonsbørsen Chicago Board Options Exchange og børsen for derivaterChicago Mercantile Exchange. For øvrig har byen en stor industri, blant annet trykkerier, forlag og matindustri. En rekke stor selskaper har sine hovedkontorer i byen, blant andre inne farmasi, som Baxter International, Abbott Laboratories og helsedivisjonen i General Electric. Utover 1800-tallet ble byen viktig som korn-mottak og distribusjon, og dette førte til at utover på 1850- og 1860-tallet ble byen også viktig innen slakterivirksomhet, særlig oksekjøtt og svin. Åpningen av Illinois- og Michigan-kanalen i 1848 var en viktig forutsetning for denne utviklingen.

Byen er også et viktig konferansesentrum. Byens største konferansesenter er McCormick Place, og dette er verdens tredje største. Byen er på tredjeplass i USA (etter Las Vegas og Orlando) med hensyn til antall årlige avholdte konferanser.[28] Chicago har elleve Fortune 500 selskaper, mens hele Chicagoland har ytterligere 21 Fortune 500 selskaper.[29] Byen har videre 12 Fortune Global 500 selskaper og 17 Financial Times 500 selskaper. Byen har i tillegg et Dow 30 selskap: flyfabrikanten Boeing som flyttet hovedkvarteret til Chicago fra Seattle i 2001. Loughborough University i England har klassifisert Chicago som en «alfa−verdensby» i en undersøkelse fra 2008.[30][31]

Flyplasser rediger

Panoramabilder rediger

   

Galleri rediger

Referanser rediger

  1. ^ https://data.census.gov/cedsci/table?t=Populations%20and%20People&g=0100000US,%241600000&y=2020; folketellingen i USA 2020; redaktør: Bureau of the Census; besøksdato: 1. januar 2022.
  2. ^ a b Guide til utstillingen Båtfolket, Stiftelsen Bergens Sjøfartsmuseum, september 2008
  3. ^ Rolf Theil: Skyformasjonane på San Fransiscos sørhimmel, forlaget Samlaget, Oslo 2007.
  4. ^ Jean Baptiste Pointe du Sable Arkivert 28. september 2007 hos Wayback Machine., The McCormick Tribune Bridgehouse & Chicago River Museum
  5. ^ a b Ann Durkin Keating: Fort Dearborn, side 477, Encyclopedia of Chicago, Chicago History Museum
  6. ^ "The O'Leary Legend". Chicago History Museum. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 10. januar 2011. Besøkt 18. mars 2007. 
  7. ^ Opprinnelig hjørnet av gatene Des Plaines og Randolph Arkivert 6. mai 2009 hos Wayback Machine.
  8. ^ The Haymarket Memorial Chicago Public Art Collection, besøkt 4. mai 2011
  9. ^ «Lists of National Historic Landmarks». National Historic Landmarks Program. National Park Service. 2004. Besøkt 19. januar 2008. 
  10. ^ Chicago (2004) Arkivert 12. februar 2008 hos Wayback Machine.. Chicago Public Library.
  11. ^ World's Tallest Cities. UltrapolisProject.com.
  12. ^ Billington 1985, pp 234-235
  13. ^ Boehm, Kiersten: 'Lincoln Park Beaver Relocated' Inside. 14. november 2008
  14. ^ http://www.myfoxchicago.com/dpp/news/beaver_north_pond_apr09
  15. ^ http://chicago.timeout.com/articles/museums-culture/74267/why-are-there-signs-that-claim-the-park-district-murdered-a-beaver
  16. ^ Madigan 2004, side 52.
  17. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 2. april 2012. Besøkt 21. juli 2012. 
  18. ^ http://www.transitchicago.com/about/facts.aspx
  19. ^ Chicago Wastewater System Arkivert 15. januar 2012 hos Wayback Machine., American Society of Civil Engineers, besøkt 18. januar 2013
  20. ^ «Factfinder Cencus». Arkivert fra originalen 2. november 2011. Besøkt 20. juni 2009. 
  21. ^ «Chicago's Polish neighborhoods» USA Weekend Magazine. 15. mai 2005
  22. ^ Global Insight: «The Role of Metro Areas in the U.S. Economy», The U.S. Conference of Mayors 74th Winter Meeting, side15, utgitt av United States Conference of Mayors, 13. januar 2006, Washington, D.C. Arkivert 11. april 2009 hos Wayback Machine.
  23. ^ Moody's: Chicago's Economy Most Balanced in US (1/23/2003) Arkivert 29. november 2003 hos Wayback Machine.. Hentet fra World Business Chicago.
  24. ^ "London named world's top business center by MasterCard", CNN, 13. juni 2007.
  25. ^ Ron Starner: «Life at the Top» Siteselection.com 11. mars 2008
  26. ^ «City Mayors: World's richest cities». Besøkt 20. august 2006. 
  27. ^ Chicago Market Outlook 2006 – Market Commentary. CBRE – CB Richard Ellis.
  28. ^ Chicago falls to 3rd in U.S. convention industry (26. april 2006). Crain's Chicago Business Arkivert 1. januar 2009 hos Wayback Machine..
  29. ^ Fortune 500 2006 - Illinois. CNNMoney.com.
  30. ^ «The World According to GaWC 2008» 29. april 2009
  31. ^ P.J. Taylor (2009). «Measuring the World City Network: New Developments and Results». Research On Relations Between World Cities. Globalization and World Cities (GaWC) Research Network. s. see Table 1. Besøkt 18. april 2009. 
  32. ^ Other cities dye-ing to know what turns Chicago river green., artikkel i The Columbia Chronicle 20. mars 2003

Eksterne lenker rediger