Bevere

pattedyrslekt
Bevere
Bever (C. fiber)
Bever (C. fiber)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Castor
Linnaeus, 1758
Castoridae,
Castorinae
Norsk(e) navn: bevere,
bjór
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Pattedyr
Orden: Gnagere
Underorden: Bevergruppen
Familie: Beverfamilien
Slekt: Bevere
Habitat: våtmarksområder, temperert klima
Utbredelse: Nord-Amerika og det nordlige Eurasia
Underarter:

Bevere (Castor) er den eneste delgruppen som har overlevd inn i nåtid fra beverfamilien (Castoridae), som inngår i ordenen av gnagere (Rodentia). Slekten tilhører underfamilien Castorinae og inkluderer to nålevende arter og én utdødd.

Bevere er de største gnagerne på den nordlige halvkule, og bare flodsvinet (Hydrochoerus hydrochaeris) er større i hele verden. Delgruppen av bevere består av artene bever (C. fiber) og amerikansk bever (C. canadensis).

BiologiRediger

 
Amerikansk bever (C. canadensis))

Bevere er semiakvatiske pattedyr som trives i et temperert klima, der de er kjent som «naturens iherdige tømmerhoggere og dambyggere». De er ypperlige svømmere og tilbringer omtrent like mye tid i vann som på land.

I Canada regner man med at beverdammene normalt er 10–100 m lange, og bare sjelden opp mot 500 m. En beverdam i Jeffersonelva i Montana, USA, ble lenge regnet som verdens største. Den var 643 meter lang, over 3 meter høy på midten og 6 meter bred i bunnen. Langt sør i Wood Buffalo nasjonalpark i Alberta ble det imidlertid ved en tilfeldighet i 2007 oppdaget, av forskere som studerte satellittbilder fra Google Earth, en beverdam på hele 850 m. Den regnes nå som verdens største beverdam, og kan ha vært under konstruksjon fra rundt 1975 og framover. Området ligger imidlertid så avsides til, at folk ikke tok seg fram dit (til fots) før i 2014.[1][2]

Bevere er relativt store og veier normalt omkring 15–25 kg (typisk 18–22 kg), selv om det av og til registreres bevere på 30 kg og mer. Den største som noen gang er fanget var en gammel og fet amerikansk beverhann som veide 50 kg og ble fanget i 1921 av Vernon Bailey i Iron River, Wisconsin.[3] Siden det ikke finnes dokumentasjon kan nok vekten diskuteres, men kjempebeveren har blitt gjengitt i en rekke litterære kilder opp gjennom årene, om enn alle som én av sekundær art. Ellers er norgesrekorden på 34 kg fra 2017 godt dokumentert.[4] Den eurasiske beveren varierer mindre i størrelse enn den amerikanske, gjennom at den sjelden veier mindre enn 17 kg. Bevere kan være neddykket i 15 minutter, men det typiske dykket varer gjerne bare omkring 30 sekunder og går kun til omkring 1 meters dyp, og svømme mer enn 750 meter før den trenger påfyll av luft.

Kroppen er dekket av tykk, vanntett pels som består av lange dekkhår og tett isolerende underull. Øynene er dekket av ei blinkhinne når dyret svømmer neddykket, samtidig som ører og nesebor lukkes av en spesiell muskulatur. Bakbena er kraftige og har svømmehud mellom tærne. Forbena, derimot, ligner menneskelige hender. De brukes med stor dyktighet og presisjon til å utføre en rekke forskjellige oppgaver. Beveren har også en flat og meget muskuløs hale, som den aktivt bruker til å varsle om fare gjennom å slå med den i vannflaten.

Bevere lever i små familiegrupper og er territoriale. I forbindelse med dammer konstruerer beveren ei beverhytte, enten på bredden eller ute i vannet, der inngangene (det er minst to av dem) ligger under vann. Beverhytta kan være opptil 7 m i diameter og inndelt i to rom. Beveren kan også grave ut boligen i skrenter og lignende.

InndelingRediger

Treliste

Økologisk betydningRediger

Bevere utgjør en betydelig økologisk ressurs. Beverens dammer skaper nye våtmarksområder. Disse skaper livsgrunnlag for mange arter knyttet til våtmark. Beveren er derfor å anse som en nøkkelart med stor betydning for det biologiske mangfoldet.

Beverdammene kan også virke flomdempende.

Økonomisk betydningRediger

Beverskinn var en attraktiv handelsvare på 1700- og fram til 1900-tallet, noe som ledet til stor fangst av bever i denne perioden. Europa hadde et umettelig behov for beverskinn, for å dekke etterspørselen til hatteindustrien. Beverhatter kom på mote mot slutten av 1700-tallet og etterspørselen etter beverskinn ble enorm. Mot slutten av 1800-åra sank etterspørselen og beveren mistet sin betydningen som råvare i hatteindustrien.

Den omfattende jakten medførte imidlertid at beveren ble drevet til rand en av utryddelse rundt år 1900. Etter at jakten mistet sin økonomiske betydning har bestanden av bever tatt seg kraftig opp. I Norge er det nå årlig jakt på bever mellom 1. oktober og 30. april, i de kommuner hvor det i forskrift er åpnet for beverjakt.

Noen steder kan beverens virksomhet føre til økonomiske tap, dammene kan f.eks. ødelegge tømmer og skade veier gjennom at områder oversvømmes.

LitteraturRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Collman, Ashley (2014) These beavers have been busy! Explorer crosses 200 miles of wilderness to become first person to visit the world's LARGEST beaver dam. MailOnline News, 24 September 2014.
  2. ^ Tonstad, Hans Marius (2011) Verdens største beverdam kan ses fra rommet. Aftenposten, 12. okt. 2011.
  3. ^ Hartley Harrad Thompson Jackson. 1961. Mammals of Wisconsin. Univ of Wisconsin Press, 1961 - 504 sider. ISBN 9780299021504
  4. ^ Langseth, Marit (2017) Tok bever på 34 kilo - kan være norgesrekord. NRK Trøndelag, 2. mai 2017. Besøkt 2020-04-28

Se ogsåRediger

Eksterne lenkerRediger