Bever
Bever. Fotograf: Per Harald Olsen
Bever. Fotograf: Per Harald Olsen
Vitenskapelig(e)
navn
:
Castor fiber
Linnaeus, 1758
Norsk(e) navn: bever,[1]
europeisk bever
Hører til: bevere,
gnagere,
pattedyr
IUCNs rødliste: [2]
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigStatus iucn3.1 LC-no.svg

LC — Livskraftig

Habitat: våtområder, temperert klima
Utbredelse: Europa og det nordlige Asia
I Norge: Sørlandet, Østlandet, Trøndelag, Helgeland
Bever i Farriskilen ved Larvik
Beverhytte i Oslo

Bever (Castor fiber) eller eurasisk bever er, ved siden av nordamerikansk bever, en av de to nålevende beverartene. Den skiller seg ikke vesentlig fra sin amerikanske fetter, hverken i utseende eller levesett. De er imidlertid to forskjellige arter og kan ikke krysses. Der begge forekommer virker det som den nordamerikanske konkurrerer ut den eurasiske.

Innhold

UtbredelseRediger

Beveren var opprinnelig utbredt over store deler av Europa nord for Alpene og i Sibir. På grunn av sin fine pels ble den ivrig jaktet på, og ble mange steder totalt utryddet. I Europa overlevde den bare fem steder:

 
Bever i Europa 2003

I løpet av 1900-tallet har bestanden vokst igjen, delvis gjennom vernetiltak og delvis gjennom utsetting på steder der den var borte.

Verdens naturvernunion har pr. februar 2018[2] denne inndelingen utbredelsen av arten:

1) Opprinnelig art i disse landene/områdene: Frankrike, Hviterussland, Kina, Kasakhstan, Luxembourg, Mongolia, Norge, Russland, Tyskland

2) Utdødd art i: Moldova, Portugal, Storbritannia, Tyrkia

3) Gjeninnført art i: Belgia, Danmark, Estland, Finland, Italia, Kroatia, Latvia, Liechtenstein, Litauen, Montenegro, Nederland, Polen, Romania, Serbia, Slovakia, Slovenia, Spania, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Ungarn, Ukraina, Østerrike

4) Arten finnes også nå med ukjent opprinnelse i: Bulgaria

NordenRediger

I Danmark forsvant beveren allerede i bronsealderen, for ca. 3000 år siden. Oktober 1999 ble 18 bevere fra Elben i Nordtyskland satt ut i Klosterhede skog vest for Holstebro, og ser ut til å klare seg bra. I Sverige og Finland ble den utryddet rundt 1870. I Norge ble arten fredet første gang i 1845, senere i 1899 og 1924. På det minste var det 60–100 gjenlevende dyr. I dag teller den norske bestanden ca. 70 000 individer. Med utgangspunkt i den norske bestanden er beveren senere gjeninnført både i Sverige og Finland. I årene 1922–1939 ble 80 norske bevere satt ut på 19 ulike steder i Sverige. I tillegg kommer naturlig vandring over grensen, og den svenske bestanden teller i dag ca. 100 000 dyr. I Finland ble 17 norske og 7 kanadiske bevere satt ut 1935–1937. Dette var før man visste at europeisk og amerikansk bever er to ulike arter. I ettertid har amerikanerne klart seg best, og Finland har i dag ca. 800 eurasiske bevere og 3000–5000 nordamerikanske.

De britiske øyerRediger

Bever ble utryddet, sannsynligvis på 1500-tallet. 29. mai 2009 ble 11 bevere satt ut i Argyll i Skottland.[4] Det foreligger også planer om utsetting andre steder på øyene.

FrankrikeRediger

De ca. 30 gjenværende beverne langs Rhône ble fredet i 1909, og i 1929 ble det opprettet et reservat for å beskytte bestanden bedre. Fra 1959 av er det satt ut bevere flere steder over hele landet, og bestanden er i dag på ca. 5000 dyr.

BeneluxRediger

I Nederland ble det i 1988 satt ut 95 bevere fra Elben.

TysklandRediger

På begynnelsen av 1900-tallet var det ca. 200 bevere igjen ved Elben. Etter jaktforbud i 1910 økte bestanden, og i 30-årene ble det også satt ut bevere andre steder i landet. Andre verdenskrig reduserte bestanden dramatisk, men etter krigen har den tatt seg opp igjen. Fra 1966 er det satt ut bevere en rekke steder, og den tyske bestanden er i dag på 13 000–15 000 individer. Dette inkluderer også Rhône-dyr, som er naturlig innvandret fra Frankrike.

Russland, Hviterussland og UkrainaRediger

I 1917 var det i det daværende russiske keiserdømmet ca. 800–900 bevere, fordelt på fire ulike steder (to i den europeiske delen, to i den asiatiske). I 1922 ble den totalfredet. Med utgangspunkt i denne bestanden ble det i Sovjettiden satt ut bevere en rekke ulike steder.

StedsnavnRediger

Norske stedsnavn med Bjor- eller Bjør- som førsteledd er som regel knyttet til forekomst av bever.

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger