Jordhule
Ei jordhule er en boligplattform i et hulrom som er gravd ut under bakkeplanet, som regel av ett eller flere dyr (som for eksempel bever, vånd og mange andre gnagere, store rovpattedyr som grevling og oter, samt en lange rekke av insekter, krypdyr og fugler med flere). Jordhuler har ofte flere rømningsveier (inn- og utganger), men ikke alltid. Hulene blir ofte gravd ut i bratte skrenter av jord eller andre egnende løsmasser, som for eksempel kvabb, men av mange (spesielt småvokste) arter også rett ned i jorden fra bakkeplanet.
Jordhulene fungerer som beskyttende yngelplasser, både mot vær og vind og i mange tilfeller også mot predasjon fra ulike rovdyr. Hulene blir av og til fôret innvendig med tørt gress, løv og lignende, men ikke alltid. Ofte kan slike jordhuler også ha forskjellige beboere til ulike tider.
Noen arter anlegger det vi normalt kaller hi i jordhuler. I slike tilfeller kan jordhula få andre benevnelser, som for eksempel revehi, grevlinghi eller bjørnehi og lignende. Benevnelsen hi er imidlertid ikke typebestemt som boligplattform, og kan like tidlig være en yngelplass under ei stor rot, en stein eller en bergskrent og lignende. Likeledes er benevnelsen bol heller ikke typebestemt. Bol kan godt legges til jordhuler, men de er fortsatt å betrakte som bol om de legges til andre plasser. I så måte er ormebol, musebol, rottebol og vepsebol kun benevnelser på en type dyrs yngelplasser. Jordveps har for eksempel en tendens til å legge bolet sitt til jordhuler, men ikke alltid.
Menneskelignende byggverk rediger
Det finnes også eksempler på beboelige menneskeskapte «jordhuler», om enn på bakkeplanet. I så måte er ei gamme (også kalt jordgamme og kåte) ei jordhytte bygget av et reisverk av tre og dekket med jord og/eller torv.
