Vitenskapsåret 1758

	Vitenskapsåret 1758
	1756 \| 1757 \| 1758 \| 1759 \| 1760
	Humaniora og kultur; Arkeologi \| Arkitektur \| Filosofi \| Kunst \| Litteratur \| Lyrikk \| Musikk \| Teater \|
	Samfunnsvitenskap; og samfunn; Avis \| Konflikt \| Politikk \|
	Teknologi og vitenskap; Vitenskap
	Andre årsmaler
	Land; Danmark \| Frankrike \| India \| Korea \| Sverige
	Ledere; Statsledere

Vitenskapsåret 1758 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1758.

FysikkRediger

Ruder Josip Bosković får publisert avhandlingen «Theoria philosophiae naturalis redacta ad unicam legem virium in natura existentium» (Teori om naturens filosofi redusert til én lov over kreftene som virker i naturen), med en atomteori. Wien.

10. utgave av Carl von Linnés «Systema naturae», den første publikasjonen med konsistente artsbeskrivelser for dyr, med unntak av Clercks katalog over edderkopper i Sverige, «Araneæ Sueciæ» året før. Uppsala. Linné klassifiserer menneskene (homo sapiens) sammen med de høyerestående pattedyrene, og gir definisjonen nosce te ipsum (kjenn deg selv).^[1]

Tableau économique

Francois Quesnay får publisert sine Tableau économique, og utlegger fysiokratiske teorier: Handelen og industrien er grunnleggende uproduktive, bare jordbruket er kilde til rikdom. En nasjons vekst avhenger av markedets frie spill, uten ytre påvirkning.

Copleymedaljen: John Dollond, britisk optiker, for sine eksperimenter med lysets aberrasjon.

9. mars - Franz Joseph Gall (død 1828), tysk lege, frenologiens grunnlegger.
21. septembre - Silvestre de Sacy (død 1838), fransk språkforsker og orientalist.
11. oktober - Heinrich Wilhelm Olbers (død 1840), tysk astronom.
16. oktober - Noah Webster (død 1843), amerikansk språkforsker.