Vitenskapsåret 1758
Vitenskapsåret 1758 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1758.
Vitenskapsåret 1758 |
1756 | 1757 | 1758 | 1759 | 1760 |
Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Teater |
Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk |
Teknologi og vitenskap Vitenskap |
Andre årsmaler |
Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Sverige |
Ledere Statsledere |
FysikkRediger
- Ruder Josip Bosković får publisert avhandlingen «Theoria philosophiae naturalis redacta ad unicam legem virium in natura existentium» (Teori om naturens filosofi redusert til én lov over kreftene som virker i naturen), med en atomteori. Wien.
BiologiRediger
- 10. utgave av Carl von Linnés «Systema naturae», den første publikasjonen med konsistente artsbeskrivelser for dyr, med unntak av Clercks katalog over edderkopper i Sverige, «Araneæ Sueciæ» året før. Uppsala. Linné klassifiserer menneskene (homo sapiens) sammen med de høyerestående pattedyrene, og gir definisjonen nosce te ipsum (kjenn deg selv).[1]
ØkonomiRediger
- Francois Quesnay får publisert sine Tableau économique, og utlegger fysiokratiske teorier: Handelen og industrien er grunnleggende uproduktive, bare jordbruket er kilde til rikdom. En nasjons vekst avhenger av markedets frie spill, uten ytre påvirkning.
PrisvinnereRediger
- Copleymedaljen: John Dollond, britisk optiker, for sine eksperimenter med lysets aberrasjon.
FødslerRediger
- 9. mars - Franz Joseph Gall (død 1828), tysk lege, frenologiens grunnlegger.
- 21. septembre - Silvestre de Sacy (død 1838), fransk språkforsker og orientalist.
- 11. oktober - Heinrich Wilhelm Olbers (død 1840), tysk astronom.
- 16. oktober - Noah Webster (død 1843), amerikansk språkforsker.
DødsfallRediger
- 15. august - Pierre Bouguer (født 1698), fransk fysiker.