Frenologi[a] er en foreldet og uvitenskapelig lære om hvordan «sjelsegenskaper» (evner og karaktertrekk) er plassert forskjellige steder i menneskehjernen og påvirker hjernens fysiske struktur, og hvordan dette kan avleses i den ytre formen på hodeskallen. Læren ble først presentert av den tyske legen Franz Joseph Gall (1758–1828) i 1796, men siden videreutviklet blant annet av Johann Spurzheim (1776–1832).

«Kjenn deg selv». Popularisert frenologikart utgitt i USA 1848. Læren om hvordan «sjelsegenskaper» påvirker hjernens fysiske struktur og den ytre formen på hodeskallen ble først fremsatt av den tyske fysiologen Franz Joseph Gall (1758–1828)

Frenologi kan også kalles kranioskopi eller kraniologi, et videre begrep som også kan omfatte den mer nøytrale læren om kraniets bygning. Frenologi ble betraktet som en uferdig protovitenskap, men karakteriseres i dag som feilaktig pseudovitenskap.

Kjend dig selv! Frenologi. Norsk frenologisk plansje
«Kjend dig selv! Frenologi II»
Illustrasjon og definisjon av «Phrenology» fra den amerikanske ordboka Webster’s Dictionary omkring 1900.

Historikk

rediger

Ifølge frenologien hadde hver peronlighetsegenskap eller mentale funksjon en egen lapp, kalt et «organ», på overflaten av hjernen. Frenologene trodde at disse lappene kunne være mer eller mindre velutviklet ettersom hvor sterk egenskapen var eller hvor mye den ble stimulert. Bulene på hjernen kunne ofte, men ikke alltid, vises i den ytre formen på hodeskallen. Ujevnheter i skallen kunne studeres gjennom spesielle undersøkelser og dermed si noe om personens sinnsliv, intelligens og karakteregenskaper. Franz Joseph Gall opererte opprinnelig med 27 evner, og tilsvarende «organer», i hjernen. Andre la flere til og delte hjernen inn i 43 felt.

Praksisen med skallemålinger for å finne «skalleindeksen» tilhører ikke frenologien, men den fysiske antropologien. Biologisk antropologi var tidligere blant annet viktig for å bedømme «menneskeraser». Fra 1870-årene og framover mot århundreskiftet registrerte militærlegen Carl Arbo den varierte, regionale utbredelsen av «kortskaller» og «langskaller» hos norske rekrutter. Han hevdet den norske befolkningen var innvandret som tre hovedgrupper og at kortskallene i kystområdene sørpå og blant samene var underlegne langskallene på indre østland.

Frenologi i Norge er kjent bare mellom cirka 1910 og 1927. Teorien hadde da en viss oppblomstring, tross allmenn vitenskapelig skepsis. Den eneste norske frenologen het Hans Andreas Tandberg. I Moderne frenologi ugitt i Kristiania 1914, tilbyr han «bedømmelse av karakter og begavelse» mot et honorar på tre og to kroner.[1] Enkelte frenologer fra Sverige og Danmark besøkte også Norge på denne tiden.

Litteratur

rediger

Se også

rediger

Fotnoter

rediger
Type nummerering
  1. ^ av gresk phren, «sinn» eller «forstand», og logia, «lære»

Referanser

rediger

Eksterne lenker

rediger