Antoine-Isaac, baron Silvestre de Sacy (født 21. september 1758 i Paris, død der 21. februar 1838) var en fransk orientalist, arabist, lingvist og filolog. Hans sønn, Ustazade Silvestre de Sacy, ble journalist.

Silvestre de Sacy
Født21. sep. 1758[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Paris[5][6]
Død21. feb. 1838[1][7][3][8]Rediger på Wikidata (79 år)
Paris[5][6]
BeskjeftigelseGrammatiker, politiker, bibliotekar, skribent, professor, oversetter, orientalist Rediger på Wikidata
Embete
  • Député au Corps législatif (Paris, 1808–1814)
  • medlem av pairkammeret (1832–1838)
  • Director of the Collège de France (1824–1838)
  • fast sekretær ved Académie des inscriptions et belles-lettres (1833–1838)
  • administrateur de l'école des langues orientales (1824–1838) Rediger på Wikidata
BarnUstazade Silvestre de Sacy
NasjonalitetFrankrike[9]
Medlem av
10 oppføringer
Bayerische Akademie der Wissenschaften
Göttingens vitenskapsakademi
Académie des inscriptions et belles-lettres (17951838)[10][11]
Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab
Société asiatique
Det russiske vitenskapsakademi
Det prøyssiske vitenskapsakademiet
American Antiquarian Society
Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen
Accademia delle Scienze di Torino (1813–)[5]
UtmerkelserStoroffiser av Æreslegionen

Liv og virke rediger

Silvestre de Sacy mistet sin far allerede i barneårene. Moren gav ham en religiøs oppdragelse, og han viste stort språktalent. Benediktinermunken dom George François Berthereau underviste ham i hebraisk og i en alder av tolv år kunne han lese de bibelske salmer på originalspråket. Etter hebraisk fulgte raskt en rekke andre språk, tildels ved selvstudium: syrisk, samaritansk, kaldeisk, og med særlig grundighet arabisk, persisk og tyrkisk, og de moderne vestlige språk engelsk, tysk, italiensk og spansk.

Han studerte så jus i Paris. I 1785 ble han medlem av Académie des inscriptions et belles-lettres og straks medlem av en komité som skulle besørge utgitt utvalg av de viktigste østerlandske håndskrifter som fantes i Paris. Disse utkom under titelen Notices et Extraits, og i mange år utkom neppe noe bind uten at det hadde verdifulle bidrag av Silvestre de Sacy.

Under terrorveldet bodde han, etter at han hadde mistet sine stillinger, i ro i en avsides del av Brie og utarbeidet her sitt epokegørende arbeide Mémoire sur diverses antiquités de la Perse (1793). Et supplement kom i 1795, og ennvidere i 1815 hans Mémoire sur les monuments de Kermanshah ou Bisutun. I 1795 ble han professor i arabisk ved École des langues orientales og samtidig medlem av det gjenopprettede Institut de France.

I 1806 ble han professor i persisk ved Collège de France. Samme år utgav han sin Chrestomathie arabe (3 bind; ny utgave 1826). I 1810 utkom hans Grammaire Arabe (2 bind; ny utgave 1831); i 1829 hans Anthologie grammaticale arabe.

Silvestre de Sacy nøt en stor vitenskapelig anseelse i hele Europa, og omtrent alle orientalister av betydning i den tid som umiddelbart fulgte har vært hans elever. I 1808 ble han medlem av Corps legislatif, men han tok lite del i det før Napoleons fall.

I 1814 stemte han for Napoleons avsettelse. Samme år var han blitt utnevnt til baron. Etter restaurasjonen i 1815 ble de Sacy sensor og samtidig medlem av Kommisjonen for den offentlige undervisning, i 1823 administrator for Collège de France og École speciale des langues orientales vivantes, i 1832 medlem av pairskammeret. I 1822 var han en av stifterne av Société Asiatique. Han samlet et meget stort og verdifullt privatbibliotek, hvis katalog utkom 1842—47.

Silvestre de Sacy utgav en mengde verker av berømte østerlandske forfattere, ofte med opplysende anmerkninger, andre med fransk oversettelse, således (1810): Abd al-Latif al-Baghdadis Relation de l’Égypte, Calila et Dimna (1816), Moallaka fra Lebid, med fransk oversettelse (1816), Ferid-uddin-Attars Pendnâme, persisk tekst, med fransk oversettelse (1819), Hariris Makamát (1822; ny utgave 1847—53), videre Det nye testamente på syrisk og garshuni.

I 1861 utgav hertugen av Broglie hans etterlatte Mélanges de littérature orientale. Dessuten finnes over 400 avhandlinger, artikler og lignende av de Sacy i forskjellige tidsskrifter og lærde selskapers skrifter.

Verker i utvalg rediger

  • Principes de grammaire générale (1799)
  • Chrestomathie arabe (180627)
  • Grammaire arabe (1810),
  • Relation de l’Égypte (1810), oversettelse av ’Abd el-Latifs arabiske arbeid, med kommentar, som anses å være et mesterverk, videre en edisjon av den arabiske teksten til Bidpais fabler.
  • Anthologie grammaticale arabe (1829)
  • Exposé de la religion des druses (1838).

Noen fremstående studenter rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 2. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 55988, oppført som Antoine Isaac Silvestre de Sacy[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Babelio, oppført som Antoine-Isaac Silvestre de Sacy, Babelio forfatter-ID 162540[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.accademiadellescienze.it, oppført som Antoine-Isaac Silvestre de Sacy, Accademia delle Scienze di Torino ID antoine-isaac-silvestre, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID antoine-isaac-silvestre, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Сильвестр де Саси Антуан Исаак, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ AlKindi, oppført som Antoine-Isaac Silvestre de Sacy, Diamond Catalogue ID for persons and organisations 24095[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 17. januar 2017, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ aibl.fr, besøkt 3. april 2023[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.aibl.fr[Hentet fra Wikidata]

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger