Åpne hovedmenyen
Tyrkisk kan også referere til landet Tyrkia, folkeslaget tyrkere eller språkfamilien tyrkiske språk.
Tyrkisk
Türkçe
Kart
Brukt iTyrkia Tyrkia
Bulgaria Bulgaria
Kypros Kypros
Hellas Hellas
Nord-Makedonia Nord-Makedonia
Romania Romania
Usbekistan Usbekistan
Tyskland Tyskland
Irak Irak
Antall brukere80 626 000[1]
Lingvistisk
klassifikasjon
Tyrkisk
Sørtyrkisk
Tyrkisk
SkriftsystemDet latinske alfabetet
Offisiell status
Offisielt iTyrkia Tyrkia
Kypros Kypros (og Nord-Kypros)
Stedvis i Nord-Makedonia
Stedvis i Romania Romania
Stedvis i Irak Irak
Stedvis i Kosovo Kosovo
Normert avTürk Dil Kurumu
Språkkoder
ISO 639-1tr
ISO 639-2tur
ISO 639-3tur

Wikipedia-logo-v2.svg Wikipedia på tyrkisk
Wiktionary small.svg Tyrkisk på Wiktionary
Portal: Språk

Tyrkisk er et tyrkisk språk som tales av tyrkerne i Tyrkia og også på Kypros, Bulgaria, Hellas, Irak, Nord-Makedonia og andre land i det tidligere osmanske riket, samt av millioner av tyrkiske utvandrere i EU.

UtbredelseRediger

I Europa snakkes tyrkisk av ca. 80 mill. mennesker; i Tyrkia, på Kypros, i det østlige Hellas, på Syd-Balkan (blant annet i Bosnia og Albania) samt i Nord-Europa (det er for eksempel det største minoritetsspråket i Danmark og Tyskland).

BeskrivelseRediger

Tyrkisk er et agglutinerende språk hvor verb og substantiv bøyes i tid, kasus, person og tall ved å legge til suffikser på ordets rot. Det innebærer at det kan konstrueres meget lange ord, f.eks. «Çekoslovakyalılaștıramadıklarımızdan mısınız?» som betyr: «Er du (eller dere) en av dem, vi ikke kunne/klarte/kunne klare å tsjekkoslovakisere? (få en person til å ligne på en som kommer fra Tsjekkoslovakia – nasjonal identitet står fram)».

Særlige kjennetegn i tyrkisk:

  • ikke grammatisk kjønn, ikke engang i pronomener, det skilles ikke mellom han og hun (det benyttes et kjønnsnøytralt «o», «șu» eller «bu»)
  • det er vokalharmoni mellom ord og suffikser på ordets rot (unntatt lånord og enkelte tyrkiske ord). E, İ, Ö og Ü (uttales U) harmonerer, og A, I, O (uttales Å) og U (uttales O) harmonerer.
  • Sjelden blandes flere bokstaver til en lyd. Språket leses ofte nesten som det skrives (unntatt lånord og enkelte tyrkiske ord)
  • Vokalene uttales vanligvis korte (unntatt lånord, særlig arabiske ord)
  • partisippkonstruksjoner som stilles først, anvendes i stedet for leddsetninger, for eksempel «Anadolu'da bulunan Ankara çok güzel bir șehir», som betyr: «Ankara, som ligger i Anatolia, er en meget vakker by». De få konjunksjonene som finnes er lånord fra arabisk og persisk.

Tyrkisk er sterkt påvirket av arabisk og persisk og ble inntil Kemal Atatürks reform i 1928 skrevet med det arabiske alfabetet. Språket inneholder en rekke særegne bokstaver:

  • ı – /ɯ/ – trang bakre urunda vokal, ligner ikke på noen norsk språklyd. Bokstaven «i» uttales som norsk i og har alltid en prikk over, selv som stor bokstav, se I (med og uten prikk)
  • ğ – /ɰ/ – i teorien samme lyd som den siste i omhyggelig dansk uttale av talg, men i praksis ofte forlengelse av vokalen foran
  • ș – /ʃ/ – uttales som normal norsk «sj»-lyd
  • ç – /ʧ/ – uttales som «ch» i det engelske ordet «chair»
  • c – /dʒ/ – uttales som «j» i det engelske ordet «joy»

ReferanserRediger

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger