Persisk

iransk språk
«Persisk» kan også referere til Perserriket.

Persisk (lokale navn: parsi / farsi / dari / tadjiki) er et indoeuropeisk språk som blir snakket i deler av sentral-Iran (Persia), nordlige deler av Afghanistan og Tadsjikistan, samt av minoriteter i blant annet Usbekistan, Turkmenistan, irakisk Kurdistan, Aserbajdsjan, Georgia og Russland. Det er del av den iranske grenen av indoiranske språk.[10]

Persisk
فارسی
Brukt iIran,[1] Bahrain,[2] Kuwait, Afghanistan,[3] Pakistan,[4] Tadsjikistan,[5] Usbekistan,[6] Russland,[7] De forente arabiske emirater,[8] Irak
RegionMidtøsten og Sentral-Asia
Antall brukere45 000 000 (2007)[9]
Lingvistisk
klassifikasjon
Indoeuropeisk
Indoiransk
Iransk
Vestiransk
Sørvestiransk
Persisk
SkriftsystemDet persiske alfabetet, arabisk skriftsystem
Offisiell status
Offisielt iIrans flagg Iran
Tadsjikistans flagg Tadsjikistan (som tadsjikisk)
Afghanistans flagg Afghanistan (som dari)
Normert avAkademiet for persisk språk og litteratur, Vitenskapsakademiet i Afghanistan, Rudaki institutt for språk og litteratur
Språkkoder
ISO 639-1fa
ISO 639-2fas
ISO 639-3fas
Glottologfars1254

lenke=:: Wikipedia på persisk
Persisk på Wiktionary

Persisk og varianter av persisk har offisiell status i Iran, Afghanistan og Tadsjikistan. Persisk har vært et middel for litteratur og vitenskapelige bidrag til den muslimske verden så vel som til den vestlige. Det har hatt innflytelse på flere nabospråk, inkludert de tyrkiske språkene i Sentral-Asia, Kaukasus og Anatolia. Det har hatt en mindre innflytelse på arabisk og andre mesopotamske språk.

I fem hundre år før det britiske kolonistyret var persisk i utstrakt bruk som et andrespråk på Det indiske subkontinent; det ble et kultur- og utdanningsspråk i flere hoff i India, og ble det «offisielle språket» under Mogulriket. Det var ikke før i 1843 at engelsk ble dominerende. Bevis på persisks innflytelse i regionen kan ses i måten det har påvirket urdu, hindi, marathi, bengali og sindhi på.

I noen flerspråklige iranske byer snakkes persisk ved siden av de lokale språkene både som morsmål og lingva franka, for eksempel Ahvaz & Abadan (arabisk & farsi), Gorgan & Gonbad-Kavous (farsi & turkmensk), Kermanshah & Sanandaj (kurdisk & farsi), Zahedan & Zabol (balutsji & farsi), Zanjan & Urumiyeh (aserbajdsjansk & farsi), Borujerd & Kangavar (luri & farsi), Shahre-Kord & Lor-degan (bakhtiari & farsi), Piranshahr & Mahabad (kurdisk, azeri, farsi), Asadabad & Razan (luri, kurdisk, farsi), Sari & Amol (mazeni & farsi), Rasht & Lahijan (gilaki & farsi).

Referanser

rediger
  1. ^ «ScriptSource - Iran». Besøkt 21. august 2023. 
  2. ^ «ScriptSource - Bahrain». Besøkt 21. august 2023. 
  3. ^ «ScriptSource - Afghanistan». Besøkt 21. august 2023. 
  4. ^ «ScriptSource - Pakistan». Besøkt 21. august 2023. 
  5. ^ «ScriptSource - Tajikistan». Besøkt 21. august 2023. 
  6. ^ «ScriptSource - Uzbekistan». Besøkt 21. august 2023. 
  7. ^ «ScriptSource - Russian Federation». Besøkt 21. august 2023. 
  8. ^ «ScriptSource - United Arab Emirates». Besøkt 21. august 2023. 
  9. ^ (på sv) Nationalencyklopedin, OCLC 185256473, Wikidata Q1165538, https://www.ne.se 
  10. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 22. april 2021. Besøkt 22. mars 2021. 

Litteratur

rediger

Eksterne lenker

rediger