Vitenskapsåret 1829

	Vitenskapsåret 1829
	1827 \| 1828 \| 1829 \| 1830 \| 1831
	Humaniora og kultur; Arkeologi \| Arkitektur \| Filosofi \| Kunst \| Litteratur \| Lyrikk \| Musikk \| Teater
	Samfunnsvitenskap; og samfunn; Avis \| Konflikt \| Politikk \| Sport \|
	Teknologi og vitenskap; Polarhistorie \| Meteorologi \| Vitenskap
	Andre årsmaler
	Land; Danmark \| Frankrike \| India \| Korea \| Sverige \| USA
	Ledere; Statsledere

Vitenskapsåret 1829 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1829.

HendelserRediger

Ved konkurransene i Rainhill, 6. oktober, vinner George Stephensons lokomotiv The Rocket over blant andre John Ericssons Novelty
Gaspard-Gustave Coriolis formulerer de moderne definisjonene om arbeid og bevegelsesenergi.
Nikolaj Lobatjevskij publiserer et arbeid om hyperbolisk ikke-euklidsk geometri.
Jules Desnoyers gir navn til den geologiske perioden kvartær.
Philippe-Charles Schmerling oppdager fossiler av neandertalere. Et av dem er deler av en skalle til et lite barn.
William Austin Burt får patent på den første skrivmaskinen.
Louis Braille finner opp opphøyd eller relieftrykk, som gjør det mulig for blinde å føle trykte bilder.
Universitetets Oldsaksamling blir etablert ved Universitetet i Oslo.

2. februar – Alfred Brehm, tysk zoolog (død 1884)
6. juni – Allan Octavian Hume, skotsk (indisk) amatørornitolog, amatørbotanikker og politisk reformator (død 1912)
7. september – Friedrich August Kekulé von Stradonitz, tysk organisk kjemiker (død 1896)
30. september
- Joseph Wolstenholme, britisk matematiker (død 1891)
- Franz Reuleaux, tysk maskiningeniør og rektor for den tekniske høyskolen i Berlin (død 1905)