Vitenskapsåret 1827
Vitenskapsåret 1827 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1827.
| Vitenskapsåret 1827 |
| Liste over vitenskapsår |
| 1825 | 1826 | 1827 | 1828 | 1829 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Teater |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | |
| Teknologi og vitenskap Polarhistorie | Meteorologi | Vitenskap |
| Andre årsmaler |
| Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Sverige | USA |
| Ledere Statsledere |
HendelserRediger
- Teknologiska Institutet blir grunnlagt i Stockholm, forløperen til dagens Kungliga Tekniska högskolan.
- Friedrich Woehler oppdager grunnstoffet aluminium.
- William Prout deler inn næringsstoffene i karbohydrater, fett og protein.
FysikkRediger
- Ukjent dato - Robert Brown beskriver fenomenet Brownsk bevegelse.[1]
- 1. mai - Georg Simon Ohm utgir boken Die galvanische Kette, mathematisch bearbeitet («Den galvanisk krets undersøkt matematisk», inneholdet er i dag kjent som Ohms lov.
GeologiRediger
- Ukjent dato - G. Poulett Scrope publiserer Memoir on the Geology of Central France, including the volcanic formations…, om hans arbeid innen vulkanologien.[2]
KjemiRediger
- Ukjent dato - Aluminium isoleres av Friedrich Wöhler.[3]
- Ukjent dato - William Prout klassifiserer komponentene i maten til de tre viktigste områdene: karbohydrater, fett og proteiner.[4]
MedisinRediger
- Ukjent dato - Robert Adams blir den første til å beskrive Adams-Stokes syndrom.[5][6]
- Ukjent dato - Richard Bright er den første til å beskrive Brights sykdom.[7]
PrisvinnereRediger
- Copleymedaljen:
- William Prout, britisk kjemiker og fysiker.
- Henry Foster, britisk sjøoffiser og oppdagelsesreisende.
FødslerRediger
- 7. januar - Sandford Fleming, canadisk ingeniør og landmåler, kjent som "tidssonenes far" (død 1915)
- 14. januar - Pjotr Semjonov-Tian-Sjanskij, russisk geograf (død 1912)
- 5. april - Joseph Lister, engelsk kirurg, oppfinner av antiseptisk sårbehandling (død 1912)
- 30. november - George Jackson Mivart, engelsk biolog (død 1900)
DødsfallRediger
- 5. mars
- Alessandro Volta, italiensk fysiker (født 1745)
- Pierre-Simon Laplace, fransk matematiker og astronom (født 1749)
- 4. september – Heinrich Boie, tysk zoolog (født 1784)
ReferanserRediger
- ^ The Hutchinson Factfinder. Helicon. 1999. ISBN 1-85986-000-1.
- ^ The Day the Universe Changed. London: BBC. 1985. s. 250. ISBN 0-563-20192-4.
- ^ Wöhler, Friedrich. «Ueber das Aluminium». Annalen der Physik und Chemie (tysk). Besøkt 9. oktober 2011.
- ^ Ahrens, Richard (1977). «William Prout (1785–1850): a Biographical Sketch». Journal of Nutrition (engelsk). s. 15–23. PMID 319206. Besøkt 6. mars 2008.
- ^ Adams, Robert (1827). «Cases of Diseases of the Heart». Dublin Hospital Reports (engelsk). 4. s. 353–453.
- ^ The History of Coronary Heart Disease. London: Wellcome Institute. 1970. s. 110–111. ISBN 0-85484-005-2.
- ^ Reports of Medical Cases, Selected with a View of Illustrating the Symptoms and Cure of Diseases by a Reference to Morbid Anatomy. London: Longmans.