Friedrich Wöhler

tysk kjemiker

Friedrich Wöhler (født 31. juli 1800 Eschersheim (Frankfurt am Main), død 23. september 1882) var en tysk kjemiker, best kjent for sin syntese av urea (urinstoff) i 1828. Detta var det første organiske stoffet som ble laget syntetitisk fra helt ikke-organiske utgangsstoff. Dette ledet til at man gikk bort fra teorien om at en særlig "livskraft" ("vitalitetsprinsippet") behøvdes for å skape karbonforbindelser. Wöhler var også først til å isolere mange av grunnstoffene.

Friedrich Wöhler
Friedrich Wöhler Litho.jpg
Født31. juli 1800[1][2][3][4]
Frankfurt am Main[5], Eschersheim[6]Rediger på Wikidata
Død23. september 1882[7][8][2][3]Rediger på Wikidata (82 år)
Göttingen[9][1][10][5]Rediger på Wikidata
Gravlagt Stadtfriedhof GöttingenRediger på Wikidata
Utdannet ved Philipps-Universität Marburg, Universitetet i HeidelbergRediger på Wikidata
Doktorgrads-
veileder
Leopold Gmelin (1823), Jöns Jakob BerzeliusRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Kjemiker, universitetslærer, biokjemikerRediger på Wikidata
Nasjonalitet Det tysk-romerske rike, Kongeriket Preussen, Det tyske keiserrikeRediger på Wikidata
Medlem av
14 oppføringer
Royal Society, Kungliga Vetenskapsakademien, Göttingens vitenskapsakademi, Vitenskapsakademiet i St. Petersburg, Det ungarske vitenskapsakademiet, American Academy of Arts and Sciences, Bayerische Akademie der Wissenschaften, Det russiske vitenskapsakademi, Det prøyssiske vitenskapsakademiet, Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina, Académie nationale de médecine, Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen, National Academy of Sciences (1865–), Accademia delle Scienze di Torino (1881–)Rediger på Wikidata
Utmerkelser
6 oppføringer
Copleymedaljen (1872)[11], Pour le Mérite for vitenskap og kunst, Cothenius-Medaille (1880), Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1853), ridder av Æreslegionen, utenlandsk medlem av Royal SocietyRediger på Wikidata

Wöhler ble født i Eschersheim, i dag et distrikt i Frankfurt am Main. I 1823 avsluttet Wöhler sine medisinstudier i Heidelberg ved Leopold Gmelins laboratorium, som arrangerte en mulighet for Wöhler å arbeide hos Jöns Jakob Berzelius i Stockholm. Fra 1825 til 1831 var Wöhler lærer ved yrkesskolen i Berlin, fra 1828 med tittelen professor. Fra 1831 til 1836 var han professor ved den høyere yrkesskolen (Polytechnikum) i Kassel. Etter Friedrich Stromeyers død i 1835 ble Wöhler i 1836 hans etterfølger i professoratet i medisin, kjemi og farmasi ved Universitetet i Göttingen og arbeidet der til sin død i 1882.

Wöhler var medlem av Vitenskapsakademiet i Göttingen og ble i 1834 innvalgt som utenlandsk medlem av den svenske Kungliga Vetenskapsakademien.

Priser og utmerkelser (utvalg)Rediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b Accademia delle Scienze di Torino, Accademia delle Scienze di Torino ID friedrich-wohler, besøkt 1. desember 2020
  2. ^ a b Bibliothèque interuniversitaire de Santé, BIU Santé person ID 53587
  3. ^ a b Accademia delle Scienze di Torino, oppført som Friedrich Wohler, Accademia delle Scienze di Torino ID friedrich-wohler
  4. ^ Autorités BnF, BNF-ID 12486173q
  5. ^ a b Q24358898
  6. ^ Q27600451
  7. ^ Accademia delle Scienze di Torino, besøkt 1. desember 2020
  8. ^ Accademia delle Scienze di Torino, Accademia delle Scienze di Torino ID friedrich-wohler
  9. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014
  10. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Вёлер Фридрих, besøkt 28. september 2015
  11. ^ Royal Society, «Award winners : Copley Medal», verkets språk engelsk, besøkt 30. desember 2018

Eksterne lenkerRediger