Vitenskapsåret 1896
Vitenskapsåret 1896 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1896.
| Vitenskapsåret 1896 |
| 1894 | 1895 | 1896 | 1897 | 1898 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Film | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | Tegneserier | Teater | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | Økonomi |
| Teknologi og vitenskap Polarhistorie | Meteorologi | Vitenskap |
| Andre årsmaler |
| Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige | USA |
| Ledere Statsledere |
Hendelser rediger
- Guglielmo Marconi demonstrerer den første trådløse telegrafen.
Fysikk rediger
- Henri Becquerel oppdager radioaktiviteten.
Fysiologi og Medisin rediger
- Joseph Babinski demonstrerer Babinskirefleksen for første gang
- Antoine Marfan beskriver for første gang symptomene på Marfan syndrom.[1][2][3]
- Et forbedret sfygmomanometer, for måling av blodtrykk, beskrives av Scipione Riva-Rocci.[4]
Matematikk rediger
- Primtallsteoremet om fordelingen av primtall bevises.[5]
- Charles L. Dodgson publiserer den første delen av Symbolic Logic.
- Karl Pearson publiserer betydelige bidrag til forståelse av korrelasjon og regresjon.[5]
Mikrobiologi rediger
- Ernest Duchesne oppdager antibiotiske egenskapene til penicillin som del av hans doktorgradsavhandling, men resultatene ble ikke fulgt opp på denne tiden.
Meteorologi rediger
- 26. november – Storm i USA på Thanksgiving.
Oppdagelsesreiser rediger
- August - Avslutningen av Nansens «Fram»-ekspedisjon.
Teknologi rediger
- Thomas Ellis Brown lager et innovativt design for en klaffebro i Brooklyn.[6]
- Jesse W. Reno lager den første heisen ("skråstilt heis") som fungerer. Den installeres på Coney Island, Brooklyn.
- Gottlieb Daimler lager den første lastebilen.[7]
- 11. desember - William Preece presenterer for første gang Guglielmo Marconis arbeid innen radiotelegrafi til et allment publikum i en forelesning, "Telegraphy without Wires", i Toynbee Hall i London.
Prisvinnere rediger
- Clarkemedaljen: Augustus Gregory, oppdagelsesreiser
- Copleymedaljen: Karl Gegenbaur
- Darwinmedaljen: Giovanni Battista Grassi
- Davymedaljen: Henri Moissan
- De Morgan-medaljen: Samuel Roberts
- Lyellmedaljen: Arthur Smith Woodward
- Murchisonmedaljen: Thomas Mellard Reade
- Royal Astronomical Societys gullmedalje: Seth Carlo Chandler
- Royal Medal: Charles Vernon Boys, Archibald Geikie
- Rumfordmedaljen: Philipp Lenard, Wilhelm Conrad Röntgen
- Wollastonmedaljen: Eduard Suess
Fødsler rediger
| Måned | Dag | Navn | Nasjonalitet | Yrke | Alder | Dødsår | Ref. |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Januar | 3. | Jay Laurence Lush |  USA-amerikansk |
genetiker (husdyr) | 1982 | ||
| Februar | 2. | Kazimierz Kuratowski |  polsk |
matematiker | 1980 | ||
| 14. | Arthur Milne |  britisk |
romfysiker | 1950 | |||
| 28. | Philip Showalter Hench | USA-amerikansk |
lege, nobelprisvinner | 1965 | |||
| Mars | 29. | Wilhelm Ackermann |  tysk |
matematiker | 1962 | ||
| April | 27. | Wallace Carothers | USA-amerikansk |
kjemiker som var tilknyttet oppfinnelsen av nylon | 41 | 1937 | [8] |
| Mai | 6. | Rolf Maximilian Sievert |  svensk |
strålingsfysiker | 70 | 1966 | [9] |
| Juni | 1. | Shintaro Uda |  japansk |
elektroingeniør | 1976 | ||
| Juli | 16. | Otmar von Verschuer | tysk |
eugeniker | 1969 | ||
| August | 15. | Gerty Cori (født Radnitz) |
 tsjekkisk USA-amerikansk |
biokjemiker, nobelprisvinner i fysiologi eller medisin | 1957 | ||
| Oktober | 10. | Lester Germer | USA-amerikansk |
fysiker | 1971 |
Dødsfall rediger
- 23. juni – Joseph Prestwich, engelsk geolog (født 1812)
- 13. juli – Friedrich August Kekulé von Stradonitz, tysk organisk kjemiker (født 1829)
- 10. august – Otto Lilienthal, tysk luftfartspioner (født 1848)
- 18. september – Hippolyte Fizeau, fysiker (født 1819)
- 21. oktober – James Henry Greathead, britisk sivilingeniør (født 1844)
- 3. november – Eugen Baumann, kjemiker (født 1846)
- 22. november – George Washington Gale Ferris jr., amerikansk sivilingeniør (født 1859)
- 10. desember – Alfred Nobel, svensk oppfinner (født 1833)
Bildegalleri rediger
-
Wallace Carothers
(1896–1937) -
Rolf Maximilian Sievert
(1896–1962)
Referanser rediger
- ^ Marfan, Antoine (1896). «Un cas de déformation congénitale des quartre membres, plus prononcée aux extrémitiés, caractérisée par l'allongement des os avec un certain degré d'amincissement». Bulletins et memoires de la Société medicale des hôspitaux de Paris. 13 (3rd series): 220–226.
- ^ «Antoine Bernard-Jean Marfan». Whonamedit?. Besøkt 23. november 2011.
- ^ «Marfan Syndrome». Johns Hopkins Medicine. Besøkt 23. november 2011.
- ^ Booth, Jeremy (1977). «A short history of blood pressure measurement». Proceedings of the Royal Society of Medicine. 70 (11): 793–9. PMC 1543468
. PMID 341169. Besøkt 20. februar 2012.
- ^ a b Crilly, Tony (2007). 50 Mathematical Ideas you really need to know. London: Quercus. ISBN 978-1-84724-008-8.
- ^ «Notable Bridge Designers and Builders of Connecticut». Connecticut's Historic Highway Bridges. Arkivert fra originalen 17. desember 2007. Besøkt 9. februar 2012.
- ^ «Truck History». About.com. Arkivert fra originalen 11. juli 2012. Besøkt 28. mai 2011.
- ^ (no) «Wallace Hume Carothers» i Store norske leksikon
- ^ (sv) Rolf M Sievert i Svenskt biografiskt lexikon
Eksterne lenker rediger
- (en) 1896 in science – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
