For gudinnen i gresk mytologi, se Dike (gudinne)

Dike (av norrønt díki; fra middelnedertysk dik)[1] er en voll, en menneskeskapt struktur av enten jord eller stein, som enten har som formål å holde vannmasser unna og forhindre flom eller som demning langs lavtliggende kystlinjer som har landvinning som hensikt ved at et område som befinner seg under havets overflate avgrenses og deretter tørrlegges det slik at jorden kan taes i bruk.[2] Dike brukes også som et annet ord for grøft, som i dreneringsgrøft.[1]

Dike i Schleswig-Holstein

Hensikten med et dike er å hindre at elveløpet endres og å beskytte mot flom av området som grenser til elven eller kysten. Dike kan være naturlig forekommende åskammer som dannes ved siden av elvebredden, eller være en kunstig konstruert fylling.[3]

Oldtidens sivilisasjoner i Indusdalen, det gamle Egypt, Mesopotamia og Kina bygde alle diker som var grunnlaget for deres samfunn og framvekst. I dag er diker rundt om i verden, og svikt i diker på grunn av erosjon eller andre årsaker kan føre til store katastrofer, slik som de katastrofale bruddene av dikene og flomdemningene i 2005 i New Orleans som skjedde som et resultat av orkanen Katrina. Imidlertid kan diker også kan være dårlige for miljøet. Økologisk flomkontroll, det vil si tiltak som gjenoppretter flommarkene, er effektiv, teknisk mulig og økonomisk effektiv. Likevel er denne tilnærmingen ikke konsekvent implementert over hele verden på grunn av de høye administrative og juridiske hindringene.[4]

Bruk Rediger

Særlig langs Nordsjøkysten i Danmark, Tyskland og Nederland er forholdene slik at bygging av diker har vært nødvendig både for å forhindre oversvømmelser, men også for landvinning. Blant annet via Watersnoodkatastrofen i 1953 i Zeeland i Nederland, har det blitt understreket hvor viktig et godt forsvar mot oversvømmelser og springflo er. Denne katastrofen førte til vidtrekkende forholdsregler og bygging av flere demninger under fellesnevneren Deltaprosjektet.

 
Illustrasjonen viser vinter- og sommerdiker.
Zomerbed = Elvens løp om sommeren, Winterbed = dens løp om vinteren.

Spesielt i Nederland har diker blitt brukt i landvinningsøyemed, store områder som tidligere befant seg under havoverflaten har blitt innpoldret eller inndiket, og i løpet av kortere eller lengre tid blitt tørrlagt.

Som sikring mot høy vannføring og flom i elver er diker bygget i flere land, både langs Mississippi og Sacramento i USA, og Po, Rhinen, Loire, Wisła, og Donau i Europa. Da orkanen Katrina ødela dikene som beskytter New Orleans, ble store deler av byen skadet.

I Nederland er det ikke uvanlig at det ligger to diker langs elvene, et høyere vinterdike lengre borte fra elvens løp og et lavere sommerdike nær løpet. Slik sikrer man seg mot flom blant annet i forhold til elvene Maas, Waal og ved elven Scheldes delta syd i landet.

På norsk brukes begrepet dike i denne betydningen i første rekke om byggverk i utlandet. NVE bruker betegnelsen flomverk om flomsikre voller.[5][6]

Midlertidige diker er ofte i bruk ved oversvømmelser. Disse lages som regel av sandsekker.

Referanser Rediger

  1. ^ a b «dike», NAOB
  2. ^ Petroski, Henry (2006): «Levees and Other Raised Ground», American Scientist. 94 (1): 7–11. doi:10.1511/2006.57.7
  3. ^ «Levee», National Geographic Society
  4. ^ «Flood risk reduction with multiple benefits: more space for the river». PreventionWeb 4. mai 2022
  5. ^ «flomverk», NAOB
  6. ^ «NVE har kartlagt tilstanden til 32 flomverk på Østlandet», NVE 30. april 2019

Eksterne lenker Rediger