Liste over pattedyr i Norge

Wikimedia-listeartikkel

Liste over pattedyr i Norge er en oversikt over pattedyr med ville bestander på norsk territorium, inkludert Svalbard og Jan Mayen, slik dette er beskrevet i Norsk Zoologisk Forenings Liste over ville pattedyr i Norge (2013).[1] Lista er sortert etter slektskap.[2][3]

Flere helleristninger, som disse fra Nordre Land, avspeiler hvilken betydning ville dyr har hatt for menneskene i Norge

Innledning

rediger

Pattedyrenes innvandring skjedde for alle nålevende pattedyrs vedkommende etter siste istid, den faunaen som levde her mellom tidligere istider hadde enten vandret sørover eller dødd ut. Noen av dagens pattedyr er innførte til landet. De fleste artene har en sirkumpolar utbredelse i forbindelse med Nordishavet, og er tilpasset et arktisk klima. Lemen er eneste art som ser ut til å ha sin hovedutbredelse i Norge.

De tidligste innvandrerne var hvaler og seler, tett fulgt av rein, rødrev, fjellrev og menneske. Typiske skogsarter som elg, brunbjørn og mange gnager- og flaggermusarter har først kunnet etablere seg etter at landet var blitt skogkledd. Den norske pattedyrfaunaen er relativt artsfattig, men det forventes at flere nye europeiske arter vil klare å etablere seg der i framtiden. Villsvin ble utryddet i bronsealderen, nordkaper og svartrotte i historisk tid. Villsvin har vandret inn igjen fra Sverige, mens moskusfe, som var utbredt i landet i forrige mellomistid, har blitt introdusert på nytt.

Pattedyrs leveområder. Pattedyrene lever i alle slags biotoper i Norge; fra bybakgårdene til isbreen, skoggrensa og det karrige skjæret. Husmus og brunrotte er fullstendig knyttet til menneske. Også rødrev og grevling er vanlig i byer. Flere arter trives best i landbrukets kulturlandskap, som for eksempel vånd, rådyr, rødrev, grevling og piggsvin.

Mange av de større pattedyrene, som elg, hjort, brunbjørn, ulv, gaupe, mår og bever, har sin hovedutbredelse i barskog og blandingsskog, noe som er med på å underbygge den utbredte forestillingen om at «ville dyr lever i skogen». Rein, lemen, jerv og røyskatt er dyr som har sin hovedutbredelse på fjellet, det vil si over tregrensa, eller i vierbåndet opp mot tregrensa. Oteren er et kystdyr, som både trives i havet og langs strandkanten. Noen av de sjølevende pattedyrene har sin hovedutbredelse ut mot det åpne havet (som havert), mens nise og steinkobbe er kystnære. Vågehvalhunnene kan trekke inn i fjordene, men de fleste hvalene lever langt ute fra kysten.

Vernestatus. Arter som er truet av utryddelse i Norge er registrert på Norsk rødliste for arter, med en gradert vurdering som rangerer fra «hensynskrevende»/«nær truet» til «kritisk truet». Også arter hvor bestandssituasjonen er ukjent kan bli listet opp på rødlisten. Nye arter som ikke er ønsket i norsk fauna blir listet på norsk svarteliste, og slike pattedyr (villsvin, mink og mårhund) vil det normalt være tillatt å jakte på hele året. Dyrene er svartelistet fordi man frykter at bred introduksjon av arten kan ha uønskede økologiske konsekvenser.

Insektetere (Eulipotyphla)

rediger
Piggsvinfamilien
(Erinaceidae)
Utbredelse Biotoper Bestand[4] Jakt[5]
Piggsvin
Erinaceus europaeus
Sør- og Midt-Norge opp til Nordland Skog og kulturlandskap Livskraftig bestand,
men i tilbakegang siden 1970-tallet
Uaktuelt
Spissmus
(Soricidae)
Knøttspissmus
Sorex minutissimus
Kjent fra Øst- og Midt-Norge samt Nordland, men utbredelsen er trolig langt større Skog opp til bjørkebeltet Bestanden antatt livskraftig, men kunnskapen er mangefull[6] Uaktuelt
Dvergspissmus
Sorex minutus
Spredt over hele landet, ikke registrert i Lofoten Fra kyst til fjell Usikker, trolig tallrik Uaktuelt
Lappspissmus
Sorex caecutiens
Kun registrert i Finnmark Fjell og fjellskog Usikker, trolig tallrik Uaktuelt
Krattspissmus
Sorex araneus
Hele landet Fra kyst til høyfjell Tallrik Uaktuelt
Taigaspissmus
Sorex isodon
Kun regisrert i Nordland og Hedmark Usikker, trolig skog og fjellskog Norsk rødliste for arter grunnet manglende data Uaktuelt
Vannspissmus
Neomys fodiens
Hele landet bortsett fra Finnmarkskysten Bekkefar og vassdrag Tallrik, men internasjonalt er bestanden antatt minskende Uaktuelt
Husspissmus
Crocidura russula
Fem dyr er funnet forskjellige steder i Rogaland[7] Bebygde strøk Ingen opplysninger fra Artsdatabanken Uaktuelt

Flaggermus (Chiroptera)

rediger
Glattnesefamilien
(Vespertilionidae)
Utbredelse Biotoper Bestand[4] Jakt[5]
Vannflaggermus
Myotis daubentonii
Sør-Norge nord til Møre og Romsdal, nord i Hedmark[8] Lavtliggende strøk. Jakter ofte over elver og vann[8] Tallrik[9] Uaktuelt
Børsteflaggermus
Myotis nattereri
Oslo og Hadeland Ukjent[10] Kun ett bekreftet funn i Norge (Oslo, 1961)[10]; også sett på Hadeland 2010[11] Uaktuelt
Skjeggflaggermus
Myotis mystacinus
Sør-Norge opp til Trøndelag Lavlandet[12] Ukjent, arten er vanskelig å skjelne fra skogflaggermus[13] Uaktuelt
Skogflaggermus
Myotis brandtii
Sør-Norge nord til Verdal Barskog Hensynskrevende Uaktuelt
Skimmelflaggermus
Vespertilio murinus
Sør-Norge nord til Møre og Romsdal Svært varierende Hensynskrevende Uaktuelt
Nordflaggermus
Eptesicus nilssonii
Hele landet bortsett fra Finnmarksvidda Åpne områder, gjerne også bebyggelse Tallrik i Sør-Norge Uaktuelt
Sørflaggermus
Eptesicus serotinus
Få funn sørvest i landet Svært få observasjoner Uaktuelt
Storflaggermus
Nyctalus noctula
Rundt Oslofjorden samt på Finnøy i Rogaland Gammel løvskog Norsk rødliste for arter grunnet manglende data, trolig sjelden[14] Uaktuelt
Dvergflaggermus
Pipistrellus pygmaeus[15]
Sør-Norge nord til Møre og Romsdal Løvskog og kulturlandskap Vanlig, men kan være hensynskrevende grunnet store enkeltkolonier. Uaktuelt
Trollflaggermus
Pipistrellus nathusii
Vestlandet, forekommer muligens også sør og øst i landet Ukjent Norsk rødliste for arter grunnet manglende data.[16] Uaktuelt
Brunlangøre
Plecotus auritus
Lavlandet i hele Sør-Norge nord til Trondheim Skog Tallrik Uaktuelt
Bredøre
Barbastella barbastellus
Akershus og Vestfold Knyttet til gammel løvskog Sjelden i hele leveområdet. Regnet som utdødd i Norge fram til den ble registrert i 2008.[17] Ett eller to individer observeres nesten hver vinter.[18] Uaktuelt

Klovdyr (Artiodactyla)

rediger
Svinefamilien
(Suidae)
Utbredelse Biotoper Bestand Jakt
Villsvin
Sus scrofa
Hedmark, Akershus og Østfold mot svenskegrensen[19] Skog Sjelden, streifdyr Svartelistet, fri jakt hele året
Oksefamilien
(Bovidae)
Moskusfe
Ovibos moschatus
Dovre og Femundsmarka[20] Snaufjell og fjellskog Sjelden Fredet, ingen jakt
Hjortedyr
(Cervidae)
Dåhjort
Dama dama
Hankø og Østfold øst for Glomma Åpne kulturlandskap og skog Sjelden, ville dyr er rømt fra viltfarmer September–desember
Hjort
Cervus elaphus
Kysten fra Rogaland til Nordland, mest tallrik på Vestlandet Løvskog Tallrik Hjortejakt september–november
Økende, 32 000 i 2007[21]
Elg
Alces alces
Hele landet, minst tallrik på Vestlandet Barskog Tallrik, noen steder overpopulasjon Elgjakt september–oktober
Ca. 30–35 000 dyr årlig[22]
Rådyr
Capreolus capreolus
Hele landet, i nyere tid også Finnmark Nær kulturlandskap Tallrik Jakttid september–desember
Ca. 30 000 dyr årlig[23]
Rein
Rangifer tarandus
Fjellene i Sør-Norge, tam rein finnes fra Femunden til Finnmark. En egen underart, svalbardrein, finnes på Svalbard Høyfjell Tallrik Villreinjakt august–september i 18 områder
5–8000 dyr årlig[24]

Hvaler (Cetacea)

rediger
Nebbhvaler
(Ziphiidae)
Utbredelse Biotoper Bestand Jakt
Nordspisshval
Mesoplodon bidens
Nordsjøen, Sørvestlandet Dyphav i Nord-Atlanteren Norsk rødliste for arter pga. manglende data Fredet, ingen jakt
Nebbhval
Hyperoodon ampullatus
Utenfor kontinentalsokkelen fra Møre til Svalbard Kalde områder i Nord-Atlanteren Sikker bestandssituasjon i Norge[25] Fredet, ingen jakt
Blekhodenebbhval
Ziphius cavirostris
Ett sykt individ skutt ved Sotra Tempererte og tropiske farvann Norsk rødliste for arter pga. manglende data Fredet, ingen jakt
Narhvaler
(Monodontidae)
Hvithval
Delphinapterus leucas
Arktis, Svalbard, Finnmark
Streifdyr langs hele kysten
Sirkumpolar, kan vandre inn i elver Norsk rødliste for arter pga. manglende data Fredet, ingen jakt
Narhval
Monodon monoceros
Arktis, Svalbard
Streifdyr langs Finnmark
Polhav Norsk rødliste for arter pga. manglende data Fredet, ingen jakt
Spermhvaler og dvergspermhvaler
(Physiteroidea)
Spermhval
Physeter catodon
Fra Møre til Svalbard Tempererte hav Vanlig Fredet, ingen jakt
Niser
(Phocoenidae)
Nise
Phocoena phocoena
Langs hele kysten Kystnære strøk Tallrik.
Sårbar internasjonalt.[26]
Fredet, ingen jakt
Delfiner
(Delphinidae)
Spekkhogger
Orcinus orca
Nordsjøen, observert langs hele norskekysten Polhav og subpolare hav Tallrik Fredet, ingen jakt
Stripedelfin
Stenella coeruleoalba
Streifdyr, Skagerrak Tropiske og tempererte hav Sårbar internasjonalt Fredet, ingen jakt
Gulflankedelfin
Delphinus delphis
Sporadisk fra Jæren til Troms Tropiske og tempererte hav Sjelden Fredet, ingen jakt
Tumler
Tursiops truncatus
Streifdyr, Sørvestlandet Tropiske og tempererte hav Sårbar internasjonalt Fredet, ingen jakt
Kvitskjeving
Lagenorhynchus acutus
Vestlandet Subpolar og temperert sone i Nord-Atlanteren Sikker bestandssituasjon i Norge[27] Fredet, ingen jakt
Kvitnos
Lagenorhynchus albirostris
Kysten fra Trøndelag til Svalbard Hav og kyst Vanlig Fredet, ingen jakt
Arrdelfin
Grampus griseus
Vanlig i Stillehavet Tropiske og tempererte hav Kun streifdyr ved sørvestlandet Fredet, ingen jakt
Grindhval
Globicephala melaena
Fra Jæren til Troms Hav og kyst Vanlig Fredet, ingen jakt
Retthvaler
(Balaenidae)
Nordkaper
Balaena glacialis
Nordvestatlanteren. Tempererte hav Utryddet i Nordøstatlanteren, kun streifdyr ved Norge[28] Fredet, ingen jakt
Grønlandshval
Balaena mysticetus
Arktis, Svalbard, Finnmark Langs isen Rødlistet: «Kritisk truet» Fredet, ingen jakt
Finnhvaler
(Balaenopteridae)
Vågehval
Balaenoptera acutorostrata
Oslofjorden til Svalbard Hav, hunner kan trekke inn i fjordene Tallrik Kvotejakt fastsettes for 5 år av gangen av Fiskeridept.
Seihval
Balaenoptera borealis
Agder til Finnmark Tempererte hav Tallrik Fredet, ingen jakt
Finnhval
Balaenoptera physalus
Vestlandet til Svalbard Dypt hav Sikker bestandssituasjon i Norge
Sårbar internasjonalt.[26]
Fredet, ingen jakt
Blåhval
Balaenoptera musculus
Vestlandet til Svalbard Åpent hav, sjelden ved kyst sør for Lofoten Bestanden nesten utryddet under hvalfangst, Rødlistet: «Nær truet» Fredet, ingen jakt
Knølhval
Megaptera novaeangliae
Fra Oslofjorden til Svalbard Tempererte og polare hav Sikker bestandssituasjon i Norge
Sårbar internasjonalt.[26]
Fredet, ingen jakt
Kattedyr
(Felidae)
Utbredelse Biotoper Bestand Jakt
Gaupe
Lynx lynx
Finnes spredt over hele landet Skog Rødlistet: «Sårbar» Fredet, rovviltnemndene fatter vedtak om kvotejakt i hver enkelt forvaltningsregion[29]
Hundedyr
(Canidae)
Ulv
Canis lupus
Tidligere hele landet, i dag begrenset til Østlandet, som en del av en felles norsk-svensk stamme. Streifindivider fra den russiske stammen forekommer. Hovedsakelig knyttet til skog Rødlistet: «Kritisk truet»,
færre enn 30 dyr
Fredet. Dir. for naturforvaltn. utsteder lisensjakt, trolig utstrakt illegal jakt[30]
Gullsjakal
Canis aureus
Den første observasjonen av gullsjakal ble tatt av et viltkamera i Ildskog ved Lakselv i Finnmark i 2021.[31][32] Hovedsakelig knyttet til skog Forløpig antageilg kun streifdyr. Den har innvandret selv og er dermed beskyttet og ikke en fremmedart.
Mårhund
Nyctereutes procyonoides
Grensetraktene mot Finland og Russland Barskog Sjelden, foreløpig kun streifdyr Svartelistet, fri jakt året rundt
Rødrev
Vulpes vulpes
Over hele landet Kan leve i nær sagt alle biotoper, inkludert storbyer Vanlig[33] Jaktbar juli–april
16–21 000 dyr årlig.[23]
Fjellrev
Alopex lagopus
Finse, Dovre, Nord-Norge og Svalbard Snaufjell- og tundraområdet Rødlistet: «Kritisk truet» Fredet, ingen jakt
Mårfamilien
(Mustelidae)
Røyskatt
Mustela erminea
Hele landet Fra kyst til høyfjell Vanlig Jaktbar (jaktes som pelsvilt) august–mars
Snømus
Mustela nivalis
Hele landet Høyfjell og fjellskog Vanlig Uaktuelt
Mink
Mustela vison
Hele landet
Innført som pelsdyr i 1920-åra
Knyttet til vann og vassdrag Tallrik Svartelistet, fri jakt året rundt
Ilder
Mustela putorius
Trolig begrenset til Østlandet Knyttet til skog- og kulturlandskap Norsk rødliste for arter pga. manglende data Uaktuelt
Mår
Martes martes
Hele landet Skog Vanlig Jaktbar (som pelsvilt) november–mars
Jerv
Gulo gulo
Nord-Norge til Femunden og fjellområdene Dovre, Rondane, Reinheimen og Snøhetta Knyttet til snaufjell og fjellskog Rødlistet: «Sterkt truet» Fredet, men jakt ved hiuttak og lisensfelling.
Åtejakt og hagle er tillatt[34]
Grevling
Meles meles
Hele landet bortsett fra Nordland Skog og kulturlandskap Vanlig Jaktbar august–januar
Oter
Lutra lutra
Nesten utryddet i 1970-åra, finnes i dag langs kysten fra Finnmark til Nord-Møre Kyst Rødlistet: «Sårbar» Fredet, skytes som skadevilt i oppdrettsanlegg for fisk
Bjørner
(Ursidae)
Brunbjørn
Ursus arctos
Små grupper i Finnmark, Nordland / Nord-Trøndelag og Hedmark Barskog Rødlistet: «Sterkt truet»
Under 100, men del av større nordisk stamme
Fredet. Lisensfelling av slagbjørn, lisensjakt i Sør-Varanger
Isbjørn
Ursus maritimus
Svalbard Arktiske strøk Rødlistet: «Sårbar» Fredet. Skadedyr kan felles

Seler (Pinnipedia)

rediger
Hvalross
(Odobenidae)
Utbredelse Biotoper Bestand Jakt[35]
Hvalross
Odobenus rosmarus
Jan Mayen og Svalbard, streifdyr sør langs Finnmarkskysten Langs iskanten i polare hav Bestanden i Atlanterhavet er liten, den norske bestanden regnes som sårbar Fredet, ingen jakt
Selfamilien
(Phocidae)
Steinkobbe
Phoca vitulina
Langs hele kysten Knyttet til kyststrøk Den norske bestanden regnes som sårbar Seljakt januar–april og august–september
Ringsel
Phoca hispida
Hovedsakelig Jan Mayen og Svalbard, streifdyr sør til Mørekysten Aktisk hav, havis. Forekommer i ferskvann (ikke i Norge) Tallrik i sine hovedutbredelsesområder Seljakt januar–september
Grønlandssel
Phoca groenlandica
Jan Mayen og Svalbard Knyttet til is i Nordishavet Tallrik Seljakt januar–september
Storkobbe
Erignathus barbatus
Hovedsakelig Barentshavet, streifdyr langs Finnmarkskysten Hav og kyst Tallrik Fredet i norske farvann
Havert
Halichoerus grypus
Fra Rogaland til Finnmark, tettest i Sør-Trøndelag og på Helgeland. Kolonier på havskjær. Kan trekke inn i fjordene om vinteren Tallrik Seljakt januar–september
Klappmyss
Cystophora cristata
Vestisen Knyttet til havis Tallrik Tidligere ble ungene jaktet under selfangst, men den er nå fredet i norske farvann

Haredyr (Lagomorpha)

rediger
Haredyr Utbredelse Biotoper Bestand Jakt
Kanin
Oryctolagus cuniculus
Noen rømte dyr, mest rundt Oslo. Villkanin utsatt på Fedje og Edøy[36] I Norge knyttet til kulturlandskap Sjelden Uaktuelt
Sørhare
Lepus europaeus
Østfold (særlig Halden) og Akershus, som streifdyr fra Sverige I Norge mest knyttet til kulturlandskap Sjelden Jaktbar september–februar
Hare
Lepus timidus
Vanlig i hele landet De fleste biotoper fra fjæra til over tregrensa Tallrik Jaktbar september–februar 25 000 dyr årlig[23]

Gnagere (Rodentia)

rediger
Ekornfamilien
(Sciuridae)
Utbredelse Biotoper Bestand Jakt
Ekorn
Sciurus vulgaris
Hele landet Barskog Vanlig. Sårbar internasjonalt.[26] Jaktbar
Beverfamilien
(Castoridae)
Bever
Castor fiber
Sørlandet, Østlandet, Trøndelag, Helgeland Vann og vassdrag Vanlig. Sårbar internasjonalt.[26] Jaktbar
2 300 dyr årlig.[23]
Hoppemusfamilien
(Dipodidae)
Bjørkemus
Sicista betulina
Fra Romerike i Akershus til Rana i Nordland Fuktige områder med tett vegetasjon Ukjent; ingen dokumenterte trusler[37] Uaktuelt
Musefamilien
(Muridae)
Dvergmus
Micromys minutus
Et lite område i Eidskog Områder med høy gress- og urtevegetasjon Hensynskrevende, registrert som ny art i Norge i 2001 Uaktuelt
Storskogmus
Apodemus flavicollis
Sør-Norge nord til Trøndelag, mangler tilsynelatende på deler av Vestlandet Skog, kulturlandskap og bebygde strøk Tallrik, forekommer ofte som mus innomhus Felles som skadedyr
Småskogmus
Apodemus sylvaticus
Sør-Norge nord til Trøndelag Kulturlandskap og bebygde strøk Tallrik, trolig den vanligste musearten i bebygde strøk Felles som skadedyr
Husmus
Mus musculus/domesticus
Hele landet utenom Finnmark Knyttet til mennesker Tallrik, men i tilbakegang på grunn av konkurranse med skogmusene Felles som skadedyr
Brunrotte
Rattus norvegicus
I bebygde strøk, særlig rund byer over hele landet[38] Kulturlandskap og byer, særlig tilknyttet kloakk Tallrik Felles som skadedyr
Svartrotte
Rattus rattus
Knyttet til bebygde strøk Kulturlandskap og byer Utdødd i Norge, trolig på 17- eller 1800-tallet Uaktuelt
Hamsterfamilien
(Cricetidae)
Skoglemen
Myopus schisticolor
Østlandet Moserik barskog Tallrik, «skoglemenår» forekommer, dog ikke i samme grad som hos lemen. Sårbar internasjonalt.[26] Uaktuelt
Lemen
Lemmus lemmus
Langs Langfjella Snaufjellet Vanlig. Er i «lemenår» trolig landets mest tallrike art
Norge er hovedområde for artens utbredelse i verden.[39]
Uaktuelt
Rødmus
Myodes rutilus
Nord-Norge fra Nordland og nordover Fjellskog Tallrik Uaktuelt
Klatremus
Myodes glareolus
Sør- og Midt-Norge nord til Rana i Nordland Skog og høyfjell Tallrik Uaktuelt
Gråsidemus
Myodes rufocanus
Hele landet Knyttet til nordlige og høyereliggende områder Tallrik, i Nord-Norge trolig den vanligste musearten Uaktuelt
Vånd
Arvicola amphibius
Hele landet utenom Finnmarkskysten og tilsynelatende deler av Vestlandet Knyttet til kulturlandskap, særlig jordbruk Tallrik Felles som skadedyr
Bisam
Ondatra zibethicus
Finnmark, Nordland og Nord-Trøndelag[40] Vassdrag På nasjonal basis er bisamrotte sjelden, men kan opptre i tette bestander i utbredelsesområdet. Jaktbar august–mai
Markmus
Microtus agrestis
Hele landet Områder med gress: Enger, vidder, elvebanker Tallrik, muligens landets vanligste pattedyrart Uaktuelt
Østmarkmus
Microtus rossiaemeridionalis
Svalbard[41] Gresskledde skråninger under fuglefjell Vanlig i sitt leveområde. Uaktuelt
Fjellmarkmus
Microtus oeconomus
I høyere strøk i Sør- og Nord-Norge, mangler i Nord-Trøndelag og Nordland Vidder og fjellskog Tallrik Uaktuelt

Pattedyrarter som tidligere har hatt utbredelse i Norge

rediger
 
Ullhåret neshorn er en av pattedyrartene som har levd i Norge tidligere. Modell fra Aalborg zoo

Utbredelsen av tidligere tiders pattedyrfauna i Norge er lite kjent, takket være istiden som etterlatt lite fossiler. Noen mer eller mindre mineraliserte knokler fra større pattedyr er identifisert og gir en pekepinn om faunaen i forrige mellomistid. Den mest kjente av disse artene er moskusfe. Et knokkelfunn av to ryggvirvler i 1913 er den direkte foranledningen til gjeninnføringen av denne arten. Knoklene er anslått til å være omkring 30 til 50 000 år gamle.[42]

Rester av ullhåret mammut er funnet flere steder i Gudbrandsdalen, på Skreia og ved Jessheim. Karbondatering viser at funnene er 40 til 55 000 år gamle. Den norske mammuten var av den sibirske typen og har vandret inn østfra.[43]

I torvprøver fra Finnmark som stammer fra omkring samme tid som moskus- og mammutfunnene er det funnet spor av DNA fra neshorn. Opphavet er trolig ullhåret neshorn, samme art som var utbredt i Sibir på denne tiden. Dette viser at denne arten også etter all sannsynlighet må regnes til arter som har hatt Norge son naturlig utbredelsesområde i mellomistider.[44]

 
Helleristning av rein, fra Bølareinen-feltet i Steinkjer

Referanser

rediger
  1. ^ Kilde for lista er Liste over ville pattedyr i Norge Arkivert 22. april 2014 hos Wayback Machine. fra Norsk Zoologisk Forening, ajourført pr 2013. NZFs pattedyratlas omfatter Norges hovedland, Svalbard og de tilstøtende havområdene, og den samme geografiske avgrensingen er gjort i denne lista.
    Bredøre, villsvin og sørflaggermus er ikke listet opp i NZFs pattedyratlas, men artene er gjenoppdaget i Norge etter 2002, og er derfor tatt med her.
  2. ^ «Impacts of the Cretaceous Terrestrial Revolution and KPg Extinction on Mammal Diversification» (på engelsk). Science. 8. september 2011. Besøkt 1. februar 2012. 
  3. ^ «Supporting Online Material for Impacts of the Cretaceous Terrestrial Revolution and KPg Extinction on Mammal Diversification» (PDF) (på engelsk). Science. 8. september 2011. Besøkt 1. februar 2012. 
  4. ^ a b Kilde for bestandsopplysninger er Artsdatabanken; artsdatabanken.no Arkivert 7. desember 2008 hos Wayback Machine.
  5. ^ a b Jakt på alle landlevende virveldyr i Norge reguleres av Viltloven, hvor det som hovedprinsipp slås fast at «Som hovedregel er alt vilt fredet hvis ikke annet spesifiseres med lov». Det innebærer at alle pattedyr er fredet, med mindre det er fastsatt jakttid på dem. Noen arter er det allikevel lov til å felle som skadevilt, dvs når dyra utøver skade på eiendom. For å skille mellom dyr som er aktivt fredet av bestandshensyn og de som er (automatisk) fredet fordi det ikke finnes behov eller interesse for jakt, brukes i denne kolonnen begrepene Jaktbar, Fredet, Jaktes som skadevilt og Uaktuelt.
  6. ^ Isaksen, K., Syvertsen, P.O., Kooij, J. van der & Rinden, H. (red.) (1998): Truete pattedyr i Norge: faktaark og forslag til rødliste. Norsk Zoologisk Forening. Rapport 5. : 182 s.
  7. ^ «Museekspert: – Dette er ein sensasjon». NRK. 23. august 2017. Besøkt 23. august 2017. 
  8. ^ a b Norsk Zoologisk Forenings flaggermusgruppe Arkivert 24. desember 2008 hos Wayback Machine.
  9. ^ Flaggermus i skog - Norsk Zoologisk Forening (PDF) Arkivert 18. august 2006 hos Wayback Machine.
  10. ^ a b Norsk Zoologisk Forenings flaggermusgruppe Arkivert 24. desember 2008 hos Wayback Machine.
  11. ^ VG 18.3.2010
  12. ^ Norsk Zoologisk Forenings flaggermusgruppe Arkivert 24. desember 2008 hos Wayback Machine.
  13. ^ Norsk Zoologisk Forening Arkivert 19. april 2009 hos Wayback Machine.
  14. ^ Ahlén, I. & Tjernberg, M. (red.) (1996): Rödlistade ryggradsdjur i Sverige – Artfakta. (den svenske rødlisten) ArtDatabanken, SLU, Uppsala. 335 sider.
  15. ^ Arten ble skilt fra tusseflaggermus (Pipistrellus pipestrellus) i 1997. "DNA answers the call of pipistrelle bat species" i Nature 387, 138-139 (8 May 1997)
  16. ^ Muligens er arten en nykommer i Norge. Ref Höjer, J. (1995): Hotade djur och växter i Norden.[død lenke] TemaNord no 1995:520, Nordisk ministerråd, København. side 114 og 142.
  17. ^ Norsk Zoologisk Forening (2008): Bredøreflaggermusa ikke utdødd likevel! (nettside) «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 21. april 2009. Besøkt 25. januar 2009. 
  18. ^ «Bredøre». Artsdatabanken. 4. februar 2018. Besøkt 4. februar 2018. 
  19. ^ Villsvin fantes i Norge fram til bronsealderen, arten innvandret på ny fra Sverige på 2000-tallet
  20. ^ Moskusfe fantes i Norge før siste istid, innført i 1920-årene og igjen i 1950-årene
  21. ^ ssb.no/hjortejakt
  22. ^ ssb.no/elgjakt
  23. ^ a b c d ssb.no småvilt- og rådyrjakt
  24. ^ ssb.no/reinjakt
  25. ^ artsdatabanken.no[død lenke]
  26. ^ a b c d e f I Norsk rødliste for arter er det oppført 6 pattedyrarter som har en tilfredsstillende bestand i Norge, men som likevel er oppført på Den internasjonale rødlista: Ekorn, bever, skoglemen, knølhval, nise og finnhval
  27. ^ artsdatabanken.no[død lenke]
  28. ^ Global bestand anslås til 300–350 dyr. Ett individ observert ved Island 1987, og ett muligens ved Jan Mayen 1967. Ref Norges dyr. Pattedyrene 2. 1990.
    Ett individ ble observert og fotografert ved Kvænangen i 1999. Ref vg.no
  29. ^ Direktoratet for naturforvaltning (2008): Miljøstatus i Norge: Jakt
  30. ^ Wabakken & al. (2008): Ulv i Skandinavia vinteren 2007–2008 – foreløpig statusrapport. [Høgskolen i Hedmark] pdf[død lenke]
  31. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger om gullsjakal». Artsdatabanken. 28. februar 2021. Besøkt 28. februar 2021. 
  32. ^ Henriksen, Christer Andre (24. februar 2021). «Gullsjakal sett for første gang i Norge». NRK. Besøkt 24. februar 2021. 
  33. ^ Etter en epidemi av reveskabb ca. 1990 var bestanden lav, men rødrev er nå et vanlig dyr igjen.
  34. ^ Brainerd & al. (2008): Jakt på jerv i Norge. Norges jeger- og fiskerforbund og NINA. [1][død lenke]
  35. ^ For noen selarter drives det også kommersiell selfangst, men dette foregår ikke i norske kystområder
  36. ^ Norges dyr. Pattedyrene 3 (1990), s 77
  37. ^ BJØRKEMUS Sicista betulina Pallas, 1779 Arkivert 21. april 2009 hos Wayback Machine.zoologi.no
  38. ^ Brunrotte kom til Norge på 1300-tallet
  39. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 4. januar 2009. Besøkt 24. januar 2009. 
  40. ^ Bisam innvandret østfra som rømte pelsdyr på 1950-tallet, opprinnelig nordamerikansk
  41. ^ Østmarkmus er trolig innført til Svalbard fra Russland på midten av 1900-tallet
  42. ^ Rangebu, B. (2016). «Moskus». Miljø og klima. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Arkivert fra originalen 5. februar 2018. Besøkt 14. mai 2017. 
  43. ^ Heintz, N. «Mammut – kvartærtidens pelskledde elefant». 2003. Naturhistorisk museum. Besøkt 14. mai 2017. 
  44. ^ Willerslev & al, (5. februar 2014). «Fifty thousand years of Arctic vegetation and megafaunal diet». Nature. 506 (7486): 47–51. doi:10.1038/nature12921.