University of Chicago

University of Chicago er et privat forskningsbasert universitet i Chicago, Illinois. Lærestedet har også campuser i London, Paris og Singapore. Universitetet inntar i 2008 åttendeplass globalt på Times´ liste over verdens beste universiteter.[11]

University of Chicago
Mottocrescat scientia vita excolatur
Grunnlagt1890
Typeprivat
BeliggenhetChicago, Il
Studenter11 730 (2006)
Ansatte1 630 (2006)
Medlemskap
9 oppføringer
Consortium of Social Science Associations[1]
arXiv (2021)[2]
IIIF Consortium (2023–)[3]
DataCite[4]
Association of American Universities (1900–)[5][6]
Higher Education Leadership Initiative for Open Scholarship (2022–)[7]
CNI[8]
CRL[9]
SPARC[10]
Nettstedhttps://www.uchicago.edu/ (engelsk)
ErstatterOld University of Chicago
Kart
11 nummererte markører
1 = University of Chicago Divinity School
2 = University of Chicago Institute of Politics
3 = University of Chicago Law School
4 = College of the University of Chicago
5 = Pritzker School of Medicine
6 = Booth School of Business
7 = Harris School of Public Policy Studies
8 = University of Chicago School of Social Service Administration
9 = Graham School of Continuing Liberal and Professional Studies
10 = Argonne National Laboratory
11 = Evanston Hospital
University of Chicago
41°47′23″N 87°35′59″V

Graduate School of Business.
Robie House, tegnet av arkitekten Frank Lloyd Wright.


Historie og utvikling rediger

Universitetet har siden det ble grunnlagt av John D. Rockefeller i 1890 utmerket seg som en av de fremste forskningsinstitusjonene i verden, og bare Cambridge har fostret flere nobelpris-vinnere enn University of Chicago.

I 1894 – 1904 var John Dewey tilsatt ved University of Chicago hvor han formet sine tanker i en empirisk teori om pragmatisme. Universitetet var en sentral institusjon i utviklingen av atombomben under 2. verdenskrig. Den italienske fysikeren Enrico Fermi deltok i Manhattanprosjektet og var ansatt ved universitetet. Arkeologen James Henry Breasted utviklet amerikansk egyptologi og studier av oldtidens Midtøsten ved University of Chicago fra 1894.

Forskere fra universitetet har dominert samfunnsøkonomisk vitenskap, med professorer som Milton Friedman, Gary Becker og George Stigler.

Skoler og avdelinger rediger

Skolene ved University of Chicago er:

  • College of the University of Chicago (1892)
  • University of Chicago Divinity School
  • University of Chicago Booth School of Business (1898)
    • Becker Center on Chicago Price Theory
    • Center for Decision Research
    • Center for Population Economics
    • Center for Research in Security Prices (CRSP)
    • George J. Stigler Center for the Study of the Economy and the State
    • Institute of Professional Accounting
    • Michael P. Polsky Center for Entrepreneurship
    • James M. Kilts Center for Marketing
  • Harris School of Public Policy Studies (1975)
    • Center for Human Potential and Public Policy
    • Center for Policy Practice
    • Center for Social Program Evaluation
    • Cultural Policy Center
  • University of Chicago Law School (1902)
  • Pritzker School of Medicine (1927)
  • School of Social Service Administration (1920)

Forskning og ressurser rediger

Graduate School of Business oppnår ekstremt høye rangeringer faglig, som regel blant de 2-3 høyeste blant business-skoler i USA. Forskere og forelesere her omfatter nobelprisvinnere som Milton Friedman, Gary Becker, Robert Fogel, George Stigler og Myron Scholes. Tidligere studenter omfatter Oracle-gründer Larry Ellison.

Blant tidligere studenter ved Law School finner vi de tidligere justisministrene John Ashcroft og Ramsey Clark og James B. Comey, mens president Barack Obama har forelest her i flere år. School of Social Service Administration rangeres også helt i toppen blant amerikanske universiteter innen utdanning av sosialarbeidere.

Skolepengene ved University of Chicago var US$ 34 005 i 2006, et nivå som lå over semesteravgiften ved f.eks Harvard University.

Yerkes-observatoriet i Wisconsin har verdens største refraktor-teleskop.

Bibliotekene ved University of Chicago har 7,364 millioner titler, som gjør det til USAs syttende største bibliotek (2006).[12]

Rektorer rediger

Rektor Liv Periode
William Rainey Harper 1856–1906 1891–1906
Harry Pratt Judson 1849–1927 1906–1923
Ernest DeWitt Burton 1856–1925 1923–1925
Max Mason 1877–1961 1925–1928
Robert Hutchins 1899–1977 1929–1951
Lawrence A. Kimpton 1910–1977 1951–1960
George Wells Beadle 1903–1989 1961–1968
Edward H. Levi 1911–2000 1968–1975
John T. Wilson 1914–1990 1975–1978
Hanna Holborn Gray født 1930 1978–1993
Hugo F. Sonnenschein født 1941 1993–2000
Don Michael Randel født 1940 2000–2006
Robert J. Zimmer født 1947 2006–

Referanser rediger

  1. ^ www.cossa.org, besøkt 9. november 2020[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Our Members / Tier 3», besøkt november 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ iiif.io, besøkt 19. oktober 2023[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ web.archive.org, besøkt 12. januar 2024[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.aau.edu, besøkt 16. januar 2024[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ web.archive.org, besøkt 27. februar 2024[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ web.archive.org, besøkt 16. oktober 2023[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ web.archive.org, besøkt 15. oktober 2023[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Times Arkivert 21. november 2008 hos Wayback Machine. – THES QS Top Universities, 201-300.
  12. ^ American Library Association, The World Almanac side 404.

Eksterne lenker rediger