Gentrifisering er et fysisk, sosialt, økonomisk og kulturelt fenomen i store byer, som innebærer at arbeiderklassestrøk, gjerne nær sentrum, blir forvandlet til bydeler for mer velstående befolkningsgrupper. Samtidig forsvinner den opprinnelige befolkningen, bl.a. på grunn av økende boligpriser i området. Begrepet gentrifisering ble første gang brukt av sosiologen Ruth Glass i 1964, for å beskrive en slik prosess i London:

Det tradisjonelle afro-amerikanske strøket Bedford-Stuyvesant i New York City gjennomgår en rask gentrifisering, anført av (hovedsakelig hvite) kunstnere og bohemer
One by one, many of the working class quarters of London have been invaded by the middle-classes—upper and lower. Shabby, modest mews and cottages—two rooms up and two down—have been taken over, when their leases have expired, and have become elegant, expensive residences [...]. Once this process of ‘gentrification’ starts in a district it goes on rapidly until all or most of the original working-class occupiers are displaced and the whole social character of the district is changed.[1]

Ordet gentrifisering er avledet av det engelske ordet gentry, som betyr overklasse, som igjen kommer av det gammelfranske ordet genterise, som betyr personer av adelig stand (genterise kommer igjen fra latin gens).[2]

Norske eksempler rediger

I Oslo har det skjedd en gentrifisering flere steder, som dels er resultat av politiske beslutninger og byplanlegning. Dette gjelder ikke minst tidligere arbeiderklassestrøk som trehusforstedene Bergfjerdingen, Rodeløkka og Kampen, og den nye bebyggelsen på Aker Brygge, som har utviklet seg til byens dyreste strøk. Den sentrumsnære delen av Oslo øst har opplevd en delvis gentrifiseringsprosess.

Det gamle arbeiderklassestrøket Grünerløkka har for eksempel de siste årene opplevd økende boligpriser, som har ført til at den tradisjonelle befolkningen, arbeidere og (de siste tiårene) innvandrere, i noen grad har søkt til drabantbyene lenger øst, mens en del akademikere og andre bedre stilte har flyttet inn. På Grünerløkka har gentrifiseringsprosessen likevel ikke kommet så langt at Grünerløkka har oppnådd samme status som de tradisjonelt fine strøkene på Vestkanten. Mange vil derimot argumentere for at området de siste årene har opplevd en drastisk omveltning i kulturell status, fra å bli betraktet som lumske fattigstrøk, til nå å bli betraktet som trendy, hippe områder, og trekkplastre for personer fra kreative yrker. Lignende prosesser skjer i områder som Grønland, Tøyen og Gamlebyen.

Referanser rediger

  1. ^ «How Ruth Glass shaped the way we approach our cities», UCL Urban Laboratory 13. januar 2015
  2. ^ «gentry (n.)», «gentrification (n.)», Online Etymology Dictionary

Litteratur rediger

  • Huse, Tone (2010): Tøyengata – et stykke nyrikt Norge. Oslo: Flamme Forlag.
  • Sæter, Oddrun; Ruud, Marit Ekne (2005): Byen som symbolsk rom. Bypolitikk, stedsdiskurser og gentrifisering i Gamle Oslo. Oslo: Universitetet i Oslo/Byggforsk forlag.

Eksterne lenker rediger