Åpne hovedmenyen

Koordinater: 59°55′28,474″N 10°46′8,4936″Ø

For parklandskapet på Bygdøy, se Rodeløkken
Rodeløkka sett fra luften, september 2018.

Rodeløkka er et strøk i bydel Grünerløkka, i indre by i Oslo.

Innhold

AvgrensningRediger

Strøket ligger mellom Københavngata i vest, Dælenenggata i nord, Trondheimsveien i øst, og Helgesens gate i sør. Dermed grenser Rodeløkka til Dælenenga i vest og nord, Sofienberg i sør, og to strøksløse kvartaler i øst som igjen grenser til Ola Narr /Tøyen.

Historie og bebyggelseRediger

Området er kjent for den gamle trehusbebyggelse som vokste opp som en forstad til Kristiania etter byutvidelsen i 1859. I 1878 kom Rodeløkka innenfor bygrensen ved en ny byutvidelse som gjorde slutt på bygging av flere trehus, fordi det var murtvang i byen. Rodeløkka ble et typisk arbeiderstrøk, og utover på 1900-tallet ble det oppfattet som et slumstrøk. I byplanene ble strøket regulert for rivning (kalt «sanering») og ny bebyggelse.

Rivningstrusselen førte til at mange huseiere unnlot å vedlikeholde husene siden de likevel ville bli «sanert», og dette førte til ytterligere forslumming. Men tidlig på 1970-tallet ble mange hus kjøpt eller leid av studenter og andre yngre mennesker som oppfattet strøket som idyllisk og fant seg rimelige bosteder her. De tok initiativet til beboeraksjoner mot rivning og fikk støtte fra offentlig kulturminnevern og private organisasjoner som Fortidsminneforeningen og Selskapet for Oslo Byes Vel. Mange av husene ble pusset opp og utstyrt med moderne sanitærinstallasjoner, og standardhevningene bidro til å påvirke folkeopinionen og kommunepolitikerne til å gå inn for bevaring. Etter Arkitekturvernåret 1975 var «totalsanering» ikke lenger politisk mulig. De gjenværende 137 trehusene i området ble erklært bevaringsverdige i 1988.

Stiftsprost Frederik Rode, som er opphav til navnet Rodeløkka, kjøpte området av Dælenengen gård i 1854. Han flyttet et trehus fra Gjerpen ved Skien hit. Rodeløkka ble senere overtatt av børsemaker Hans Olsen fra Vågå, og en tid ble strøket derfor kalt «Vaageby». Han utparsellerte og solgte tomter til folk som utnyttet sjansen til å oppføre billige trehus her, tett inntil bygrensen som ble trukket i 1859, og som medførte murtvang innenfor. Før den neste byutvidelsen i 1878 ble det en hektisk bygging av trehus for å utnytte sjansen før murtvangen ble innført også på Rodeløkka. Senere ble det reist flere leiegårder i mur innenfor trehusområdet.

ReferanserRediger


Eksterne lenkerRediger