Helgesens gate (Oslo)
Helgesens gate (1–83, 8–96) er ei gate i bydel Grünerløkka i Oslo. Den går fra Fossveien like ved Akerselva til parken rundt Tøyenbadet. Den har navn etter oberst Hans Helgesen. Gata består i stor grad av boliggårder.
Helgesens gate | |||
---|---|---|---|
Basisdata | |||
Navn | Helgesens gate (1–96) | ||
Land | Norge | ||
Bydel | Grünerløkka | ||
Kommune | Oslo | ||
Kommunenr | 0301 | ||
Navngivning | 1864 | ||
Navnebakgrunn | oberst Hans Helgesen | ||
Tilstøtende | Bergverksgata, Fossveien, Steenstrups gate, Markveien, Thorvald Meyers gate, Bjerkelundgata, Toftes gate, Gisle Johnsons plass, Sofienbergparken, Københavngata, Teglverksgata, Gøteborggata, Rathkes gate, Tromsøgata, Trondheimsveien, Sars' gate, Monrads gate, Finnmarkgata, Tøyenparken | ||
| |||
Helgesens gate 59°55′24″N 10°45′56″Ø | |||
- Se pekerside for flere forekomster av Helgesens gate.
Fra Fossveien til Toftes gate
redigerHelgesens gate starter tilsynelatende ved Kubaparken ved Akerselva, men det første kvartalet heter Bergverksgata. De påfølgende kvartalene inneholder i all hovedsak leiegårder fra rundt 1890-tallet. Nummer 12 og 14 er et stort kompleks med bygninger inne i kvartalet. Her hadde opprinnelig Oslo Samvirkelag sitt hovedkontor. Det var også pølsemakeri i anlegget.
Nr 10–24 (like nummer) tilhører det særskilte verneområdet Birkelunden kulturmiljø.
Ved Thorvald Meyers gate krysses trikkelinja over Grünerløkka.
Bygninger
redigerNr | Bilde | Beskrivelse |
---|---|---|
1 | Hjørnegård fra 1871 ved Fossveien, tidligere med adresse Fossveien 19.[1] Tre etasjer med pusset fasade og brukket hjørne. Her var det tidligere studenthjem og barnehage.[2] Vernet etter Plan- og bygningsloven.[3] | |
3 | Listeført boliggård fra 1800-tallets siste kvartal.[4] Fire etasjer. Brukket hjørne. | |
5 | Listeført boliggård fra 1800-tallets siste kvartal.[5] Fire etasjer i pusset tegl samt loftsetasje. Brukket hjørne. | |
7 | Listeført boliggård fra 1800-tallets siste kvartal.[6] Tre etasjer med pusset fasade samt loftsetasje. | |
8 | Listeført boliggård fra 1800-tallets siste kvartal.[7] Fire etasjer i pusset tegl, brukket hjørne. | |
9 | Listeført boliggård fra 1800-tallets siste kvartal.[8] Gården gikk i sin tid under navnet Busmannsgården, etter malermester Busmann i 2. etasje.[9] Josef Kussius hadde i sin tid metallvarefabrikk i 1. etasje i bakbygningen.[10] | |
10 | Bolig- og forretningsgård (ark. Anselm Liljeström) fra 1800-tallets siste kvartal.[11] Fire etasjer med pusset fasade samt loftsetasje, brukket hjørne. Fredet etter Plan- og bygningsloven. | |
11 | Listeørt boliggård fra 1800-tallets siste kvartal.[12] Fire etasjer i pusset tegl samt loftsetasje. | |
12 | Bolig- og forretningsgård fra slutten av 1800-tallet. (Riksantikvarens[13] krediterer O. Gundersen og Adolf Aghte.) Fire etasjer i pusset tegl. Her holdt Christiania Skofabrik til rundt forrige århundreskifte,[14] før den ble slått sammen med en fabrikk i Drammen og flyttet virksomheten dit. Gården ble i 1922 overtatt av Grünerløkka kooperative selskap, som fra før eide og hadde butikk i nr. 14.[15] Det ble drevet forskjellig virksomhet i nr. 12, blant annet pølsemakeri. Gården er fredet.[13] | |
13 | Listeført boliggård fra 1800-tallets siste kvartal.[16] Tre etasjer med pusset fasade samt loftsetasje. | |
14 | Fire etasjers murgård i pusset tegl fra sent 1800-tall, jf. nr. 12. Grünerløkkens koopperative selskab kjøpte gården i 1902[17] og hadde utsalg i denne gården, noe som fremgår av skriften på veggen. Etter sammenslutning til Oslo samvirkelag hadde sistnevnte hovedkontor her og i nr. 12.[2] Samvirkelagsbutikken ble etterhvert selvbetjent for så å bli nedlagt i 1966. Gården er fredet.[13] | |
16 | Fredet bolig- og forretningsgård fra 1800-tallets siste kvartal[18] på hjørnet ved Thorvald Meyers gate. Fire etasjer i pusset tegl, brukket hjørne. Fasaden er forenklet i forhold til det opprinnelige.
Før forbudstiden var det vinbutikker på Grünerløkka som i andre deler av byen. Andreas Holmen begynte som forhandler av «Kolonial- og Fedevarer, Mel, Vine og Cigarer» i Helgesens gate 15 (nåværende Thorvald Meyers gate 43[19]) før han fikk tak i lokalet over gaten i nr. 16, på hjørnet ved Thorvald Meyers gate. Senere ervervet han Korsgata 31, lenger ned i Thorvald Meyers gate, og flyttet det som hadde med vin og brennevin å gjøre, dit, slik at det ble en spesialforretning, mens han solgte unna Helgesens gate 16 med virksomhet.[20] | |
18 | Fredet bolig- og forretningsgård fra 1800-tallets siste kvartal på hjørnet øst for Thorvald Meyers gate.[21] Fire etasjer i pusset tegl. Brukket hjørne. Her holdt Frøken Larsens syetablissement, en av byens mange systuer, til mot slutten av 1800-tallet. I nyere tid holdt grønnsakhandelen Sultan til her i 24 år før den ble nedlagt tidlig i 2016.[22] | |
20 | Fredet boliggård fra 1800-tallets siste kvartal på hjørnet vest for Bjerkelundgata.[23] Fire etasjer i pusset tegl, brukket hjørne. | |
22 | Boliggård (ark. Bernhard Pedersen) fra 1800-tallets siste kvartal[24] på hjørnet øst for Bjerkelundgata. Fire etasjer i pusset tegl. Brukket gjørne. Fasaden bærer preg av forenkling. Fredet. | |
24 | Fredet boliggård fra 1800-tallets siste kvartal[25] på hjørnet vest for Toftes gate. Fire etasjer i pusset tegl (kvaderpuss i første). Brukket hjørne. |
Langs Sofienbergparken
redigerNå følger et langt stykke der Sofienbergparken (med Sofienberg kirke og Sofienberg videregående skole) utgjør høyre side. På venstre side ligger først noen kvartaler dominert av eldre boliggårder i tre–fire etasjer og noe småindustri.
Bygninger
redigerNr | Bilde | Beskrivelse |
---|---|---|
26A | Boliggård fra 1800-tallets siste kvartal.[26] Tre etasjer i pusset tegl. Listeført sammen med 26B–C. | |
26B | Boliggård fra 1800-tallets siste kvartal.[26] Tre etasjer i pusset tegl. L-formet bygg med noe rikere utsmykket fasade enn 26A samt en liten forhage. Listeført sammen med 26A. | |
30 | Boliggård (ark. Rudolf Haeselich) byggemeldt 1895 for smedmester Carl Larsen.[27] Fire etasjer i pusset tegl. Nyrenessanse. Listeført.[28] Fra om lag 1900 lå Christiania Dørvrider- og Laasefabrik i bakgården (nå revet). Et minne om fabrikken er et nøkkelhullforma vindu i forgårdens første etasje. | |
32 | Bolig- og forretningsgård (ark. Rudolf Haeselich) på hjørnet ved Københavngata, nord for Sofienbergparken, byggemeldt 1895 for Carl Larsen.[29] Fire etasjer i pusset tegl, brukket hjørne. Listeført.[30] | |
38 | Listeført bolig- og forretningsgård fra 1800-tallets siste kvartal[31] på hjørnet ved Københavngata. Fire etasjer med dels pusset, dels slemmet, fasade. Brukket hjørne. | |
40 | 40A og 40B er to listeførte boliggård fra 1800-tallets siste kvartal,[32] den ene i bakgården. Fire etasjer i pusset tegl. | |
42 | 42A–42D betegner to boliggårder oppført 1883, den ene i bakgården.[2] Fire etasjer i pusset tegl samt loftsetasje. Listeført.[33] | |
42F | 42 med tillegg av diverse bokstaver brukes om tidligere fabrikklokaler hvis hovedadresse er Teglverksgata 2. Av disse er Helgesens gate 42F, på hjørnet ved Karlstadgata, vernet etter PBL.[34] | |
44 | Bolig- og forretningsgård på hjørnet øst for Teglsverksgata oppført 1886.[2] Tre etasjer i pusset tegl, brukket hjørne. Opprinnelig var det kolonialbutikk på hjørnet og for øvrig melkebutikk. I 1897 ble gården solgt til apoteker Martin B. Strøm, som Flora apotek i hjørnelokalet. Apoteket skiftet navn til Rodeløkken apotek i forbindelse med eierskifte i 1903.[35][36] Offisin og glasstak i lokalet innredet ca. 1910.[37] Filial under Apoteket Bjørnen fra 1962, nedlagt årsskiftet 1981/1982.[36] Listeført.[38] | |
46 | Boliggård (ark. Anselm Liljeström) byggemeldt 1887 for byggmester Peder Olsen.[39] Tre etasjer i pusset tegl. Listeført.[40] | |
48 | Boliggård (ark. [Anselm Liljeström]]) byggemeldt 1887 for C.N. Lund.[41] Tre etasjer i pusset tegl. Listeført.[42] | |
50 | Bolig- og forretningsgård på hjørnet vest for Gøteborggata. Tre etasjer. Brukket hjørne. Fasaden fremstår som pusset i første etasje og slemmet i andre og tredhe. Listeført.[43] | |
52–54 | Nr. 52 og 54 er faset ut, men i 1940 stod det to murgårder her.[44] I 1984–85 fikk OBOS oppført en stor boligblokk (ark. Narud-Stokke-Wiig A/S) langs Gøteborggata som dekker over der nr. 52 og 54 stod, og som også hadde adresse Helgesens gate 52 og Karlstadgata 6 (i Karlstadgata borettslag),[2] men Gøteborggata 1 er eneste adresse som er beholdt.[45] | |
58 | Nr. 58 dekker det som tidligere var nr. 56 og 58 og mesteparten av nr. 60. I nr. 56 og 58 stod det i 1940 to murgårder.[44] Bygningen i nr. 58 har seks etasjer med rød tegl i fasaden. Den inneholder 97 omsorgsboliger under navnet Rodeløkka Omsorg +.[46] | |
60 | Adressen er faset ut, men per 1940 betegnet den en eiendom som strakk seg nordover langs Rathkes gate.[44] Det meste dekkes nå av nr. 58, mens det huset som står helt i nord,[47] er omregulert til Karlstadgata 2A. | |
62 | Sofienberghjemmet (ark. Nissen og Brynning), oppført 1967 som sosialbygg for Sofienberg menighet.[48] Sykehjemmet har 85 langtidsplasser samt 13 plasser på dagsenteret, og bygget omfatter også flerbrukshus.[49] | |
63 | Sofienbergparken og Kråkeslottet barnehager (kommunale), helt øst i Sofienbergparken[50] | |
64 | Sofienberg menighetshus ble tegnet av Halfdan Berle og oppført i 1907–08. Det hadde opprinnelig barnehage i første etasje og høy kirkesal i andre etasje. En periode ble rommet avdelt slik at bygget fikk en tredje etasje, men dette ble tilbakeført i begynnelsen av 1980-årene.[51] Før 2009 holdt Oslos etiopisk-ortodokse menighet til i huset, før de flyttet til det tidligere gravkapellet på Gamlebyen gravlund.[52] Huset er listeført.[53] | |
66 | Bolig- og forretningsgård (ark. Frithjof Aslesen) på hjørnet vest for Tromsøgata byggemeldt 1892 for byggmester Peder Olsen.[54] Fire etasjer i pusset tegl, brukket hjørne. Listeført.[55] | |
68 |
Listeført boliggård på hjørnet øst for Tromsøgata.[56] Tre etasjer med pusset fasade samt loftsetasje. Omregulert til Tromsøgata 1A. | |
70 | Listeført boliggård fra 1892.[57] Tre etasjer med pusset fasade samt loftsetasje. |
Fra Trondheimsveien
redigerVidere passerer Helgesens gate en rekke teglsteins boligblokker. Nr 78 var den første blokka som blei bygd i Oslo etter andre verdenskrig (Obos 1946, arkitekt Jens Selmer). Denne og flere andre bygninger er gode eksempler på tidas sosiale boligbygging – med plantegninger basert på en stor boligundersøkelse som Selskabet for Oslo Byes Vel gjennomførte under krigen. Blokka har fasade mot Finnmarkgata, og den var første ledd i virkeliggjøringa av en reguleringsplan som gjorde den gata til en del av ei ringgate i indre Oslo. Etter hvert blei det bygd flere tilsvarende parallelle blokker. Nr 79 er tegna av Knut Knutsen (Obos 1952).
Helgesens gate ender opp inne i parkanlegget nord for Tøyenbadet, som har adresse nr 90.
Bygninger
redigerNr | Bilde | Beskrivelse |
---|---|---|
71 | Nr. 71, 71B og 73 er adresser knyttet til forretningslokaler i en lav fløy mellom nordendene av blokker med adresse Monrads gate 17 og Sofienberggata 54. | |
73B | Nr. 73B, 75 og 75B er adresser knyttet til forretningslokaler i en lav fløy mellom nordendene av blokker med adresse Sofienberggata 54 og 56. | |
76 | Boligblokk (ark. Victor Schaulund) oppført 1940.[58] Tilhører OBOS-borettslaget Tøyen II.[2] | |
78 | Boligblokk (ark. Jens Selmer) oppført 1946 som den første etter nye retningslinjer for boligstandarder etter krigen.[59] Listeført. Tilhører OBOS-borettslaget Tøyen II.[2] | |
79 | I nr. 79, 81 og 83 står tre blokker tegnet av Knut Knutsen og oppført i 1952.[2] De ble opprinnelig kalt 79A, 79B og 79C.[60] Listeført.[61] | |
80 | Boligblokk (ark. Karl Stenersen) oppført 1940.[58] Blokken er i fire etasjer og har lengderetning parallelt med Finnmarksgata. 56 leiligheter og en forretning.[62] Organisert som sameie.[63] | |
81 | I nr. 79, 81 og 83 står tre blokker tegnet av Knut Knutsen og oppført i 1952.[2] De ble opprinnelig kalt 79A, 79B og 79C.[60] Listeført.[61] | |
82 | To blokker i nr. 82 og 84 ble tegnet av Karl Stenersen og oppført for OBOS i 1947–48,[60][2] senere organisert som sameie.[64] | |
83 | I nr. 79, 81 og 83 står tre blokker tegnet av Knut Knutsen og oppført i 1952.[2] De ble opprinnelig kalt 79A, 79B og 79C.[60] Listeført.[61] | |
84 | To blokker i nr. 82 og 84 ble tegnet av Karl Stenersen og oppført for OBOS i 1947–48,[60][2] senere organisert som sameie.[64] | |
90 | Tøyenbadet | |
92 | Den kommunale Bellevue Gård barnehage holder til i et av husene på Bellevue løkke i Tøyenparken.[65][66] Vernet etter PBL.[67] | |
94 | I løkkebygningen Bellevue (fra 1820) i Tøyenparken holder Oslo samiske barnehage til.[68] Vernet etter PBL.[67] | |
96 | Skomakerstua, friluftsavdeling ved Bellevue Gård barnehage[69] |
Referanser
rediger- ^ Oslo oppmålingsvesen: Kart over Oslo 1940, blad 2 (Oslo byarkiv)
- ^ a b c d e f g h i j k l Oslo byleksikon: Helgesens gate
- ^ (no) «Helgesens gate 1». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ (no) «Helgesens gate 3». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ (no) «Helgesens gate 5». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ (no) «Helgesens gate 7». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ (no) «Helgesens gate 8». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ (no) «Helgesens gate 9». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ Per Erling Johnsen (2000). Vedhandler'n på Grünerløkka. Oslo: Topografisk forlag. s. 122. ISBN 82-7981-006-4.
- ^ Johnsen (2000), s. 175.
- ^ (no) «Helgesens gate 10». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ (no) «Helgesens gate 11». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ a b c (no) «Helgesens gate 12 og 14». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ A/S De forenede skofabrikker 1929–1954. Gjennom 25 års kooperativ virksomhet. 1954.
- ^ Solbakke, s. 59.
- ^ (no) «Helgesens gate 13». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ Solbakken, s. 31.
- ^ (no) «Helgesens gate 16». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ Kart over Kristiania 1900, blad 2 (Byarkivet i Oslo kommune)
- ^ G. Amneus, red. (1989). Norges handel, sjøfart og industri i tekst og billeder. Kristiania og Akershus amt. A.M. Hanches forlag. s. 66–76.
- ^ (no) «Helgesens gate 18». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ Sultan ga seg på løkka (Dagligvarehandelen, 29. februar 2016)
- ^ (no) «Helgesens gate 20». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ (no) «Helgesens gate 22». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ (no) «Helgesens gate 24». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ a b (no) «Helgesens gate 26». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ Geir Tandberg Steigan: Helgesens gate 30 (Arkitekturhistorie.no)
- ^ (no) «Helgesens gate 30». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ Geir Tandberg Steigan: Helgesens gate 32 (Arkitekturhistorie.no)
- ^ (no) «Helgesens gate 32». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ (no) «Helgesens gate 38». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ (no) «Helgesens gate 40». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ (no) «Helgesens gate 42». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ (no) «Helgesens gate 42F». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ Alf Næsheim (1996). Kristiania i Oslo. Hovedstadsvandringer med skissebok. 10. Schibsted. s. 72–73. ISBN 82-516-1608-5.
- ^ a b Oslo byleksikon: Rodeløkken apotek
- ^ Jf. Norsk folkemuseums billedserie i Digtalt museum.
- ^ (no) «Helgesens gate 44». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ Geir Tandberg Steigan: Helgesens gate 46 (Arkitekturhistorie.no)
- ^ (no) «Helgesens gate 46». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ Geir Tandberg Steigan: Helgesens gate 48 (Arkitekturhistorie.no)
- ^ (no) «Helgesens gate 48». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ (no) «Helgesens gate 50». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ a b c Oslo oppmålingsvesen: Kart over Oslo 1940, blad 3 (Oslo byarkiv)
- ^ Jf. nettbaserte kartverk som f.eks. Finn Kart.
- ^ Om Rodeløkka Omsorg + (Oslo kommune)
- ^ (no) «Karlstadgata 2A». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ Oslo byleksikon: Sofienberghjemmet
- ^ Sofienberghjemmet (Oslo kommune)
- ^ Sofienbergparken og Kråkeslottet barnehage (Oslo kommune)
- ^ Oslo byleksikon: Sofienberg menighetshus
- ^ Oslo byleksikon: Gramlebyen gravkapell
- ^ (no) «Petrus menighetshus, Helgesens gate 64». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ Geir Tandberg Steigan: Helgesens gate 66 (Arkitekturhistorie.no)
- ^ (no) «Helgesens gate 66». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ (no) «Helgesens gate 68». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ (no) «Helgesens gate 70». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ a b Oslo gårdkalender, s. 145.
- ^ (no) «Helgesens gate 78». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ a b c d e Oslo gårdkalender, del 2, s. 35.
- ^ a b c (no) «Helgesens gate 79, 81 og 83». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ Seksjonering (kopi av dokument fra Kartverket)
- ^ Om Helgesens gate 80 (Vibbo.no)
- ^ a b Om Helgesens gate 82/84 AS (Vibbo.no)
- ^ Bellevue Gård barnehage (Oslo kommune)
- ^ Bellevue Gård barnehage (Barnehagefakta)
- ^ a b (no) «Løkkeeiendommen Bellevue/Mellom-Tøyen». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ Oslo samiske barnehage (Oslo kommune)
- ^ Skomakerstua friluftsavdeling (Nicelocal.no)
Litteratur
rediger- Oslo byleksikon: Helgesens gate
- Joar Nyquist og P.D. Hofflund, red. (1955). Oslo gårdkalender: Nybygg 1925–1955. Oslo: Fredhøi. s. 312.
- Evald O. Solbakken (1945). 50 års samvirke i hovedstaden. Kristiania kooperative selskap 1895–1915, Oslo samvirkelag 1916–1945. Oslo samvirkelag.
Eksterne lenker
rediger- (en) Helgesens gate, Oslo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- «Oslo kommune – Bydelsoversikt (H)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.