Forbudstiden

Forbudstiden er blitt betegnelsen på tidsperioder der enkelte nasjoner innførte forbud mot omsetning av alkoholholdige drikkevarer. De fleste slike forbud ble innført i perioden fra omkring 1915 og fem år framover. I Norge varte brennevinsforbudet fra 1916 til 1927.

Forbudstid i enkelte nasjoner

I Norge var det brennevinsforbud 1916-1927. Det var da forbudt å produsere, importere, transportere, omsette og skjenke brennevin. Bildet viser «I forbudets dage i Norge 1925», et humoristisk postkort med blant annet kanner for hjemmebrent.

Foto: utgiver: Wexahl, Horten / Nasjonalbiblioteket

Karikaturtegneren Albert Engstrøms innlegg i debatten rundt brennevins-forbud i Sverige 1922. Etter en folkeavstemning da ble isteden motboken innført, en ordning for kontroll og rasjonering av alkohol.

• Amerikas forente stater 1920–1933: Alle drikkevarer med høyere alkoholinnhold enn 0,5 %
• Finland 1919–1932: Alle drikkevarer med høyere alkoholinnhold enn 2,5 %.
• Færøyene 1907–1992: Alle alkoholholdige drikkevarer. Åpning for rasjonert import til privat bruk fra Danmark fra 1928. Se også Forbudstiden på Færøyene.
• Island 1915–1935: Alle alkoholholdige drikkevarer. Sterkøl (over 2,25 %) forbudt til 1989.
• Norge 1916–1927: Brennevinsforbudet ble innført fra 1916, som ble innskjerpet av Hetvinsforbudet 1917–1923. Forbudets avskaffelse er det eneste eksempel i norsk historie på tilsidesettelse av en lov vedtatt ved folkeavstemning.
• Russland 1914–1925: Forbud mot visse alkoholholdige drikkevarer.

• I Sverige (som hadde innført monopol på omsetning av sprit og vin i 1919), ble det foretatt en folkeavstemning om forbud den 27. august 1922. Dette var også den første folkeavstemningen i Sverige. Valgdeltagelsen var 55,1 %. 51 % av alle stemmene ble avgitt mot forbud (63 % av disse var menn, 37 % var kvinner). Etter folkeavstemningen ble imidlertid motboken innført som en permanent ordning for hele Sverige fram til 1955.

The Volstead Act

Utdypende artikkel: Forbudstiden i USA

Blankett for resept for bruk av alkohol under forbudstiden i USA, et dokument som ofte ble misbrukt.

Den mest berømte (og beryktede) tiden baserte seg på vedtaket om The Volstead act i USA i 1919. Den som fremmet loven, jurist Andrew John Volstead (født 31. oktober 1860, død 20. januar 1947), var for øvrig sønn av et norsk emigrantpar.

Ifølge forslagsstilleren var formålet med loven:

• å redusere kriminalitet og korrupsjon.
• å løse sosiale problemer.
• å redusere offentlige utgifter til fengsler og fattighus.
• å forbedre helse- og hygieneforhold.

Amerikanske tjenestemenn heller ut forbudt alkoholholdig drikke i 1921.

Loven ble gjeldende fra 16. januar 1920, og innførte forbud mot produksjon, transport og omsetning av drikkevarer med høyere alkoholinnhold enn 0,5%.

Loven førte til en voldsom oppblomstring av kriminalitet basert på smugling og illegal produksjon (moonshine). I denne tiden ble dessuten Cuba, under president Gerardo Machado, et fristed fra loven, og øya opplevde en nærmest eksplosiv oppblomstring av nye hoteller og kasinoer. På halvøya Varadero (Cuba) opprettet Al Capone et senter for smugling. I dag ligger restauranten 'Casa de Al' på dette stedet.

Loven ble opphevet i 1933.

Erfaringer

Alle stater som innførte forbud, opplevde tildels kraftig oppblomstring av kriminalitet i forbudstiden. Det ble også registrert store helseskader med bakgrunn i drikkevarer med helsefarlig innhold av bl.a. metanol.^{[trenger referanse]}

Så lenge forbudet varte, ble det umulig å foreta nøyaktige beregninger av det totale forbruket av alkohol i samfunnet (inkludert illegal omsetning). Det må antas at forbudet førte til en umiddelbar nedgang, men i løpet av de første årene etter innføringen av forbudet, ble illegal omsetning en helt normal omsetningsform. En seriøs undersøkelse (Clark Warburton, The Economic Results of Prohibition (New York: Columbia University Press, 1932), pp. 23-26, 72.) antyder en økning av totalt konsumert alkohol på mellom 10 % og 25 % fra 1921 og så lenge forbudet varte.

En undersøkelse av antall selvmord (U.S. Bureau of the Census, Historical Statistics of the United States, Colonial Times to 1970 (Washington: Government Printing Office, 1975), part 1, p. 414.) antyder en økning på 25 % -30 % i forbudstiden.

Erfaringene fra forbudstiden passer nærmest fullkomment inn i teoriene til den liberale, franske økononen Frederic Bastiat (1801–1850)^{[trenger referanse]}.

I Norge ble spanskesyken vurdert som en utmerket anledning til å be om resept på alkoholholdig drikke. I Bergen skrev en dr. Falkenberg ut 8 859 resepter på konjakk mot spanskesyke, og ble stilt for retten. Han ble frikjent etter en «munter» vitneavhøring.

Statlige monopolutsalg

I fem nordiske land førte forbudstiden til opprettelse av statlige monopolutsalg for drikkevarer med alkoholinnhold over en viss prosentsats.

• Norge (Vinmonopolet – 1922)
• Sverige (Systembolaget – innføring av «Motboken», som erstatning for forbud i 1919, igjen erstattet ved opprettelsen av Systembolaget i 1955)
• Finland (Alko – 1932)
• Island (Vínbúð – 1922).
• Færøyene (Rúsdrekkasøla Landsins – 1992)

Se også

• Brennevinsforbudet
• Forbudstiden i USA
• Vinmonopol

Eksterne lenker

• (en) Prohibition – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Analyse av virkningene av forbudstiden i USA (engelsk)
• The noble experiment (engelsk)