Dogme

læresetning, opprinnelig påbud eller kunngjøring

Dogme er det samme som læresetning. Begrepet hadde opprinnelig politisk betydning som et påbud eller kunngjøring, men ble etter hvert et filosofisk begrep som betegnet en grunnleggende sannhet.[1]

Begrepet blir brukt om en tro eller doktriner som i mange typer trossystemer og organisasjoner blir ansett som autoritativ, eller som absolutt sannhet.

Dogmatikk er i sin bredeste forstand en systematisk fremstilling av læresetninger, og har en nøytral faglig betydning innen teologi (dogmatisk teologi) og rettsvitenskap (rettsdogmatikk).

Dogmer i religion

rediger

Dogmer er vanlig i mange religioner, f.eks. kristendom og islam, hvor de blir betraktet som kjernegrunnlag av tilhengerne av religionen. De gjenkjennes som grunnleggende læresetninger, og blir ansett for å være troverdige. Dogmatikkens oppgave er å avklare det religiøse grunnlaget som religionen bygger på og stå imot radikale tolkninger som rokker ved religionens berettigelse.

Dogmer utenfor religion

rediger

Mange ikke-religiøse oppfatninger blir ofte referert til som dogmer, f.eks. innen filosofi, vitenskap, politikk og i samfunnet generelt. Begrepet henspiller da på mennesker som holder fast i sine oppfatninger på en ensrettet og ikke-reflekterende måte. Dogmer blir ofte sett på som en uting i vitenskapelige og filosofiske sammenhenger, men kan forekomme blant slike grupper også. Begrepet kan også brukes på en mer nøytral eller ironisk måte, som i dogmefilm der begrepet viser til visse prinsipper som filmskaperne forsøker å etterleve. Innen rettsvitenskap forstås dogmatikk – rettsdogmatikk – i en nøytral betydning som den juridiske metoden som systematisk fremstiller og utdyper hva som er gjeldende rett, altså på grunnlag av gitte forutsetninger.

Se også

rediger

Referanser

rediger