Fransiskanerordenen

(Omdirigert fra Fransiskanerne)

Fransiskanerordenen (Ordo Fratrum Minorum, «De små brødrenes orden», forkortes O.F.M.) er en katolsk orden, grunnlagt av Frans av Assisi i 1209, og bærer således hans navn. Ordenen blir også kalt «Gråbrødrene», på grunn av den gråfargede ordensdrakten.

Fransiskanerordenen
FrancescoCoA PioM.svg
Grunnlegger(e)Frans av Assisi
Stiftet1209
Erstattet avOrdo Fratrum Minorum (1517 (Julian)), De konventuelle fransiskanere (1517 (Julian))

Fransikanernes våpenskjold.
Fransiskanerordenen og andre fransikanerbevegelser er disipler av den hellige Frans av Assisi. Maleri av El Greco.

HistorieRediger

Ordenens første regel, som ble skrevet av Frans, har gått tapt. Den eldste bevarte regelen er den som ble omskrevet og godkjent av pave Honorius III i 1223. Regelen var radikal, da den krevde ikke bare personlig fattigdom, men også kollektiv. Dette førte til at brødrene ikke kunne eie noe, og måtte livnære seg ved tigging eller sin egen arbeidskraft.

Etter kort tid begynte brødrene å opprette faste ordenshus som en følge av ordenens vekst, og da ble kravet om kollektiv eiendom vanskelig å følge. Frans av Assisi påla sine ordensbrødre at de ikke fikk motta penger, men skulle tjene sitt daglige brød ved arbeid. Men kunne de ikke det, skulle de ikke skamme seg over å tigge for føden. Hos dominikanerne ble aldri fattigdomsløftet like strengt oppfattet som i fransiskanerordenen, der det kom til bitter strid mellom en streng («spiritualene» eller fraticelli, italiensk for «småbrødrene») og en mild retning, der sistnevnte mente at ordenen fritt kunne bruke gaver den hadde mottatt, så lenge eiendomsretten ikke var ordenens, men givernes eller kirkens. Slik ble det mulig å samle inn penger til å oppføre store klosteranlegg og kirker. At pavene tok parti for den milde retningen, bidro ikke til å minske den sterke indre spliden dette skapte frem til reformasjonen.[1] Etter at pave Johannes XXII dømte til fordel for den milde retningen i 1317 og 1318, og dermed tillot kollektiv eiendom, brøt spiritualene ut.

I 1321 oppsto en krass debatt mellom fransiskanerne og dominikanerne om spørsmålet om Jesus Kristus og apostlene hadde hatt eiendom eller ikke.

De hadde også ulikt syn på jomfru Maria. Fransiskanerne mente hun hadde syndet i sin mors liv, mens dominikanerne mente at Maria var født syndfri, og dette førte også til uforsonlig strid.[2]

Kombinert med svartedauden i årene frem mot 1350 og det store vestlige skisma 13781417, førte dette til en nedgang for ordenen. Den ble da splittet mellom de konventuelle og de observante. Sistnevnte krevde en streng tolkning av regelen. I 1517 ble det erklært at de observante var den sanne fransiskanerordenen, og de konventuelle ble en egen orden.

En ny reform i 1529 førte til opprettelsen av kapusinerordenen. Flere mindre splittelser fulgte, med nye ordensgrener som «De reformerte», «Rekollektene» (en fransk reformert gren av fransiskanerne, stiftet i 1637[3]) og «De uskodde» stiftet i 1590. Frans av Assisi så på bare føtter som et symbol på etterligning av Kristus og apostolisk fattigdom og ydmykhet. Nonnene i St. Clares kloster i San Damiano gikk først barføtt, men godtok etter hvert sandaler.[4]

Splittelsene førte til ytterligere nedgang for ordenen, inntil pave Leo XIII slo sammen de små grenene med moderordenen igjen.

Andre grenerRediger

Den kvinnelige grenen av ordenen, Klarissene, ble grunnlagt allerede i 12121214 av Klara av Assisi. Det finnes også en tredje gren, som er delt i regelbundne og sekulære tertiærer.

Fransiskanere i NorgeRediger

Gråbrødreklosteret i Tønsberg ble opprettet i 1250, og er med dette kanskje det første fransiskanerklosteret i Norge. Et annet kloster ble opprettet i Oslo rundt år 1300, i dagens Gamlebyen. Dette klosteret ble oppløst under reformasjonen på 1530-tallet og bygningsmassen overdratt til Oslo Hospital, som også er dagens navn på stedet.

Pr. 2017 finnes det en mannlig fransiskanerkommunitet tilknyttet St. Franciskus Xaverius kirke og kloster i Arendal med polske «brødre», og klarisser ved Høysteinane kloster i Larvik.

ReferanserRediger

  1. ^ Lorenz Bergmann: Kirkehistorie, bind 1 (s. 197-98), forlaget Haase, København 1973
  2. ^ https://www.executedtoday.com/tag/hans-jetzer/
  3. ^ «De reformerte»
  4. ^ Discalced orders

Eksterne lenkerRediger