Makkabeeropprøret
Makkabeeropprøret var et opprør foranlediget av en jødisk frigjøringsbevegelse som forsøkte å løsrive det område innen det som i dag kjennes som Israel/Palestina, fra det hellenistiske Seleukidedynastiet. Det resulterte i 165 f.Kr. i en jødisk selvstendighet som varte til 63 f.Kr.
Opprørets utspring og forløp rediger
I 167 f.Kr. ble det fra Antiokia, seleukidenes hovedby i det senere sørøstlige Tyrkia, dekretert at jødisk religiøs praksis var forbudt, og at jødene skulle tilbe seleukidenes greske guder. Seleukidenes keiser Antiokos IV Epifanes ioppstilte et gresk idolbilde av Zeus i Jerusalems tempel.
En jødisk prest, hasmoneeren Mattatias (død 165 f.Kr.)[1], startet opprøret da han nektet å adlyde ordren og dessuten drepte en hellenistisk jøde som i hans sted forsøkte å ofre til de greske guder. Etter Mattatias' død fortsatte hans sønn Judas Makkabeeren opprøret, og under hans ledelse vant en jødisk hær seier over seleukidenes hær.
Jødenes Hanukkah er en fest til minne om denne seieren.(Første Makkabeerbok 4:52-59[2]
Litteratur rediger
- Schalit, Abraham (1997): «Judah Maccabee» i: Encyclopaedia Judaica (CD-ROM Edition Version 1.0). Red. Cecil Roth. Keter Publishing House. ISBN 965-07-0665-8
- Schäfer, Peter (2003): The History of the Jews in the Greco-Roman World. Routledge. ISBN 0-415-30585-3
Referanser rediger
- ^ Smith, Mahlon H.: Mattathias ben Johanan, Virtualreligion.com
- ^ «Bibel.no - Nettbibelen». web.archive.org. 20. november 2011. Archived from the original on 20. november 2011. Besøkt 16. mars 2022.