Recep Tayyip Erdoğan

Recep Tayyip Erdoğan (født 26. februar 1954 i Istanbul) er en tyrkisk politiker. Han var Tyrkias statsminister fra 14. mars 2003 til 28. august 2014, og har vært Tyrkias president siden 28. august 2014. Han var leder av Rettferdighets- og utviklingspartiet (AKP). 10. august 2014 ble han Tyrkias første valgte president etter å ha vunnet det første direkte presidentvalget i Tyrkia med 51,71 % av stemmene.[6]

Recep Tayyip Erdoğan
Recep Tayyip Erdoğan 2019 (cropped).jpg
Født26. februar 1954[1][2][3]Rediger på Wikidata (67 år)
Rize, Tyrkia
Ektefelle Emine Erdoğan
Barn Sümeyye Erdoğan, Necmettin Bilal Erdoğan, Ahmet Burak Erdoğan, Esra ErdoğanRediger på Wikidata
Utdannet ved Marmara University Faculty of Economics and Administrative Sciences (–1981)Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker
Embede Tyrkias president (2014–), Tyrkias statsminister (20032014), medlem av Tyrkias store nasjonalforsamling (20032014), mayor of Istanbul (19941998)Rediger på Wikidata
Parti National Salvation Party (1980), Velferdspartiet (19831997), Virtue Party (19971998), Rettferdighets- og utviklingspartiet (2001–)Rediger på Wikidata
Nasjonalitet TyrkiaRediger på Wikidata
Utmerkelser
26 oppføringer
Det gylne skinns orden (2010), Nishan-e-Pakistan (2009), Den gylne ørns orden, Danakerordenen (2011), Heydar Aliyevordenen, Al-Gaddafi internasjonale menneskettighetspris, Steiger Award, King Faisal International Prize in Service to Islam (2010), Golden Plate Award (2004), Den nasjonale fortjenstorden, Madagaskars nasjonalorden (2017), Mubarak den stores orden, Minnemedaljen for Kazans tusenårsjubileum, Somalias stjernes orden, Republikkens orden (2018), honorary doctor of the Shanghai International Studies University (2012)[4], æresdoktor ved Moskvas statlige institutt for internasjonal politikk[5], Republikkens orden, Malis nasjonalorden, Leopoldsordenen, Nasjonalordenen, Løveordenen, Den nasjonale fortjenstordenen, Frigjørerens orden, æresdoktor ved Marmarauniversitetet, 1. klasse av Jaroslav den vises ordenRediger på Wikidata
Signatur
Recep Tayyip Erdoğans signatur

BakgrunnRediger

I 1965 fullførte han sin grunnskoleutdannelse ved Kasımpaşa Piyale Elementary School og ble i 1973 uteksaminert fra Istanbul Religious Vocational High School (İmam Hatip Lisesi). På den tiden kunne kandidatene fra religiøse yrkesfaglige videregående skoler ikke gå på universitetet (på grunn av tyrkiske sekulære lover). Han studerte til slutt bedriftsøkonomi ved fakultet for økonomi og administrativ vitenskap ved Marmara-universitetet i Istanbul (som da var kjent som Aksaray School of Economics and Commercial Sciences) og mottok sin grad i 1981. Han spilte også fotball på halv- og helprofesjonelt nivå en periode.[7] Sin politiske skolering fikk han under Necmettin Erbakan i det nå oppløste Nasjonale redningspartiet. Etter militærkuppet i 1980 ble alle politiske partier forbudt, men etter demokratiseringen i 1983 dannet tidligere medlemmer av Redningspartiet Velferdspartiet (Refah Partisi). Erdoğan ble valgt til partileder i 1985. Ved valget i 1991 brøt Velferdspartiet sperregrensen på 10 %, og Erdoğan ble innvalgt i Nasjonalforsamlingen Meclis som parlamentsmedlem fra Istanbul.

Politisk virkeRediger

Ved lokalvalget i 1994 ble Velferdspartiet største parti, og Erdoğan ble ordfører i Istanbul. Her vant han ry som en effektiv administrator; han sørget for å effektivisere byens transportsystem, og iverksatte samtidig populære byfornyelsesprogrammer.

I siste halvdel av 1990-åra var tyrkisk politikk inne i en kaotisk periode. I 1996 ble Velferdspartiet erklært grunnlovsstridig, hvoretter medlemmene straks organiserte seg i Dydspartiet (Fazilet Partisi), som i sin tur ble funnet grunnlovsstridig i 1999. Dessuten ble Erdoğan i 1998 dømt til fire måneders fengsel for å ha oppfordret til religiøst hat etter at han på et politisk møte leste høyt fra et kontroversielt dikt.[8]

I 1999 oppsto det en splittelse blant medlemmene av det tidligere Velferdspartiet mellom tradisjonalister som ville være tro mot den islamske bevegelsen og Erdoğans fraksjon, som ville forene islamske verdier med et sekulært demokratisk system. De siste organiserte seg da i AK Parti, mens tradisjonalistene dannet Saadet Partisi.

Ved valget i november 2002 var det stor misnøye med den økonomiske politikken til de etablerte partiene og med måten de hadde håndtert jordskjelvet i 1999, og AK Parti fikk 34,3 % av stemmene og rent flertall i nasjonalforsamlingen.

Siden Erdoğan var blitt dømt til fengsel i 1999, kunne han ikke stille som kandidat ved valget i 2002 på grunn av en bestemmelse i grunnloven om at straffedømte ikke kunne ha politiske verv.[8] Abdullah Gül ble derfor statsminister, men vek plassen for Erdoğan da denne bestemmelsen i grunnloven ble opphevet. Erdoğan ble i mars 2003 bedt av presidenten å danne regjering.[9] Erdoğans regjering har til tider hatt et anspent forhold til landets militære ledere, som har ment at den setter den nasjonale enheten på spill med en påstått islamistisk politikk. Erdoğan er også blitt utsatt for kritikk av den sekulære intellektuelle eliten, fordi han ville at eksamenskarakterene til yrkesorienterte videregående skoler, deriblant de offentlige imam-skolene (Imam Hatip-skolene), skulle telle like mye som karakterene til allmenne-orienterte videregående skoler ved opptak til universiteter og høyskoler. Han fikk også mye kritikk fordi han ville tillate religiøse symboler på universitetene, deriblant bruken av hijab. Røykeforbudet som Erdoğan innførte etter Norge og Irland, fikk også kritikk fra den sekulære eliten.

I utenrikspolitikken har Erdoğan fortsatt å pleie vennskapelige forbindelser med både USA og Israel – selv om forholdene til begge land har vært igjennom kriser – samtidig som han prøver å bedre forbindelsene til de arabiske nabolandene (som kritiserer Tyrkia for sitt sekulære styresett), mens EU-forhandlingene kanskje er det viktigste området i utenrikspolitikken. Dessuten har han fått i stand en oppmyking av forholdet til Hellas ved å gi avkall på en hard linje i Kypros-spørsmålet. I mai 2004 ble han den første tyrkiske statsminister som gjestet Hellas siden 1988, og den første som besøkte den tyrkiske minoriteten i det greske Thrakia siden 1952. Besøket ble en diplomatisk triumf, da den greske statsministeren, Costas Caramanlis, kunngjorde at Hellas ville støtte Tyrkias søknad om EU-medlemskap.

Etter Gaza-krigen har Erdoğan vært den politiske lederen både i Tyrkia og ut i verden som har kommet med de skarpeste kritikkene til Israel, noe som toppet seg etter Israels bording av hjelpeflåten Mavi Marmara til Gaza, noe som førte til at 9 sivile ble drept og flere alvorlig skadet.

Under valget 12. juni 2011 ble han gjenvalgt for en tredje periode, etter at AKP fikk 49,83 % av stemmene.

Etter valget 7. juni 2015 fikk ikke Erdoğans parti den tilstrekkelige majoriteten for å danne regjering, koalisjonsforhandlinger brøt sammen og presidenten har selv foreslått (per 21. august) nyvalg til 1. november.

Kuppforsøket i 2016Rediger

Fredag 15. juli 2016 ble det gjennomført et kuppforsøk mot regjeringen i Tyrkia. Etter dette innførte Erdoğan unntakstilstand der han satte til side Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) (med henvisning til konvensjonens artikkel 15 om fravik i krisesituasjoner), han gav reiseforbud for akademikere og avsatte over 50000 dommere og andre offentlige tjenestemenn.[10] Disse tiltakene har ført til at Tyrkia nærmer seg et autoritært styresett med Erdoğan som øverste statsleder.

ReferanserRediger

  1. ^ Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ Munzinger-Archiv, oppført som Recep Tayyip Erdogan, Munzinger IBA 00000022729, besøkt 9. oktober 2017
  3. ^ Discogs, oppført som Recep Tayyip Erdogan, Discogs artist-ID 4808109, besøkt 9. oktober 2017
  4. ^ Ministry of Education of the People's Republic of China, verkets språk kinesisk, www.moe.gov.cn, besøkt 11. april 2019
  5. ^ MGIMO, «Honorary Doctorates», arkiveringsdato 29. juni 2019, arkiv-URL web.archive.org, verkets språk engelsk, besøkt 29. juni 2019
  6. ^ Cumhurbaşkanlığı Seçimi
  7. ^ «Profile: Recep Tayyip Erdogan» (engelsk). BBC. 18. juli 2007. Arkivert fra originalen 14. mars 2021. Besøkt 2. april 2021. 
  8. ^ a b «BBC NEWS». 4. november 2002. Besøkt 11. juni 2013. 
  9. ^ «CNN.com - Turkish PM quits for Erdogan - Mar. 11, 2003». 11. mars 2003. Besøkt 11. juni 2013. 
  10. ^ «Tyrkia opphever menneskerettigheter under unntakstilstanden». VG. Besøkt 6. oktober 2016. 

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger