Stortingsvalget 1906
Stortingsvalget 1906 ble avholdt i Norge i 1906 som indirekte valg til det 56., 57., og 58. ordentlige Storting.
| 5. august 1906 - 20. november 1906 | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| 123 mandater på valg, 62 trengs for flertall | |||||
| Valgdeltakelse | 61,07 % av 445 281 stemmeberettigede | ||||
 |
 |
 |
|||
| Forgrunnsfigur | Carl Berner | Christian Michelsen | Oscar Nissen | ||
| Parti | V | Samlingspartiet | Ap | ||
| Stemmer | 45,1 %
|
32,8 %
|
16 %
|
||
| Mandater | 72
 24 |
37
 22 |
10
5 |
||
 |
 |
||||
| Forgrunnsfigur | Johan Castberg | Anders Buen | |||
| Parti | Arbeiderdemokratene | Avholdspartiet | |||
| Stemmer | 4,7 %
|
0,1 %
|
|||
| Mandater | 4
2 |
0
|
|||
| Sittende regjering | Michelsen | ||||
| Ny regjering | Michelsen | ||||
Valgordning Rediger
I dette valget ble den nye valgordingen med direkte valg i enmannskretser brukt for første gang. Tidligere var valgene indirekte med valg av valgmenn som i sin tur valgte ut representantene.[1] Valgordningen innebar også at dersom ingen av kandidatene i kretsen fikk absolutt flertall ble det holdt en ny valgomgang hvor den som hadde simpelt flertall ble valgt. Omvalgene ble avholdt i perioden 26. august - 22. oktober 1906.
I to av kretsene, Lister og Flekkefjord, stilte bare én kandidat. 25 av kretsene hadde flere enn fire kandidater. 58 representanter ble oppnevnt ved første valg: 41 fra landkretsene og 17 fra kjøpstedene. I de øvrige 65 kretsene ble det holdt omvalg. Valget i to av kretsene, Kragerø og Verket i Stavanger, ble forkastet, med nyvalg hhv. 5. november 1906 og 20. november 1906. Stortinget ble konstituert 11. oktober 1906.[2]
Antallet representanter var også blitt utvidet til 123, mot tidligere 117.
Stemmeretten var ved dette valget begrenset til menn over 25 år. En grunnlovsbestemmelse 1. juli 1907 ga stemmerett også til kvinner.
Politikk Rediger
Valget var det første etter unionsoppløsningen, og spørsmålene som tidligere hadde avgrenset partiene var borte. Det avgjørende spørsmålet for at flertall av velgere var å bevare regjeringen av 1905. Mange av venstres kandidater støttet regjeringen, og i mange valgkretser ble inngått forbund mot socialdemokratene, eller mellom Venstre og Samlingspartiet mot arbeiderdemokrater og andre venstrekandidater. I noen kretser veide jernbanespørsmålet tyngre enn spørsmålet om Venstre eller Høire. Andre steder var holdningen i avholdssaken eller i kirkespørsmål avgjørende. Landmandsforbundet støttet kandidater fra begge sider. Med unntak av socialdemokratene er det derfor umulig å fordele stemmene partivis uten gjennom skjønn. Norges offisielle statistikk benyttet følgende kriterier for å fordele først valgomgangs stemmetall:
- Samlingspartiet - alle som ga uttrykk for konservative eller moderate standpunkter uansett om vedkommende selv kalte seg høyre, moderat, liberal, eller samlingsmann.
- Venstre - alle som stilte på Venstres program
- Arbeiderdemokratene - bare angitt i kretser der de stilte særkandidater mot en annen Venstrekandidat
- Avholdspartiet - bare angitt i kretser der de opptrådte som særkandidater. Mange andre kandidater var akseptert som partirepresentanter.
- Landmandsforbundet og Kirkepartiet - stilte ikke særkandidater, men aksepterte mange av kandidatene.[3]
Programmer:
- Regjeringens program for Samlingspartiet[4]
- Høirepartiets valgopraab[5]
- De moderates valgprogram for Moderate Venstre[6]
- Venstres Valgprogram[7]
- De forenede norske arbeidersamfunds valgprogram for Arbeiderdemokaratene, med støtte til Avholdspartiet[8]
- Det norske arbeiderpartis valgprogram[9]
- Afholdsfolkets program[10]
- Landmandsforbundets program[11]
Selv om Venstre ble valgets klare vinner var Christian Michelsens regjering fra unionsoppløsningen så sterk at man ikke våget å felle den. Utenriksminister Jørgen Løvland ble statsminister etter at Michelsen trakk seg ett år etter valget. Regjeringen måtte til slutt gi etter for Venstre i 1908 da Gunnar Knudsen dannet en mindretallsregjering utgått fra Venstre med støtte fra De forenede norske Arbeidersamfund.
Resultat Rediger
 | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Parti | Stemmer | % | Mandater | +/– | |
| Venstre | 121 562 | 45.14 | 73 | +25 | |
| Samlingspartiet | 88 323 | 32.80 | 36 | –26 | |
| Arbeiderpartiet | 43 134 | 16.02 | 10 | +5 | |
| Arbeiderdemokratene | 12 819 | 4.76 | 4 | +2 | |
| Andre partier | 3 443 | 1.28 | 0 | – | |
| Totalt | 269 281 | 100.00 | 123 | +6 | |
| Gyldige stemmer | 269 281 | 99.02 | |||
| Ugyldige/blanke stemmer | 2 654 | 0.98 | |||
| Totalt antall stemmer | 271 935 | 100.00 | |||
| Stemmeberettigede/valgdeltagelse | 446 705 | 60.88 | |||
| Kilde: Nohlen & Stöver | |||||
Se også Rediger
Referanser Rediger
- ^ Vilhelm Haffner (1949). Stortinget og statsrådet : med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914. B. 1 : Biografier med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914. Oslo: Aschehoug. s. 68.
- ^ Stortinget og statsraadet. Kristiania: Steen'ske bogtrykkeri. 1915. s. 607.
- ^ «Norges offisielle statistik V.049.» (PDF). Statistisk sentralbyrå. s. 78.
- ^ «Regjeringens Valgprogram». Arkivert fra originalen 20. oktober 2017. Besøkt 20. oktober 2017.
- ^ «Høirepartiets valgopraab». Besøkt 20. oktober 2017.
- ^ «De moderates valgprogram». Arkivert fra originalen 20. oktober 2017. Besøkt 20. oktober 2017.
- ^ «Venstres Valgprogram». Besøkt 20. oktober 2017.
- ^ «De forenede norske arbeidersamfunds valgprogram». Besøkt 20. oktober 2017.
- ^ «Det norske arbeiderpartis valgprogram». Arkivert fra originalen 20. oktober 2017. Besøkt 20. oktober 2017.
- ^ «Afholdsfolkets program». Arkivert fra originalen 20. oktober 2017. Besøkt 20. oktober 2017.
- ^ «Landmandsforbundets program». Arkivert fra originalen 20. oktober 2017. Besøkt 20. oktober 2017.