Åpne hovedmenyen
Adam Egede-Nissen
Adam Egede-Nissen2.jpg
Født29. juni 1868[1]
Frol
Død4. juni 1953 (84 år)
Bærum
Ektefelle Goggi Egede-Nissen
Far Christian Paul Egede-Nissen
Barn
Utdannet ved Trondheim katedralskole
Beskjeftigelse Postmester, politiker
Parti Arbeiderpartiet, Venstre, Norges Kommunistiske Parti
Nasjonalitet Norge

Adam Hjalmar Egede-Nissen (født 29. juni 1868 i Frol i Nord-Trøndelag, død 4. april 1953 i Bærum i Akershus) var en norsk politiker som i løpet av sin politiske karriere representerte Venstre, Arbeiderpartiet og Norges Kommunistiske Parti på Stortinget. Han var også formann for NKP mellom 1934 og 1946. Som stortingsrepresentant var han innvalgt for valgkretsen Hammerfest, Vardø og Vadsø.

Liv og karriereRediger

Egede-Nissen var født på gården Øvre Rinnan i Frol ved Levanger og begynte å studere filologi samtidig som han jobbet i postvesenet. I 1897 ble han postmester i Vardø, og i 1900 ble han valgt inn på Stortinget for Venstre, der var en talsperson for venstrefløyen i partiet. Som bosatt i Vardø hadde han også en del kontakt med Russland, og han var en av de første nordmennene som kom i kontakt med den fremvoksende russiske kommunistiske bevegelsen.

«Vardøsaken»Rediger

Fra 1902 trykking og smugling av revolusjonær litteratur over grensa. I 1906 gjennomførte politiet en razzia i Vardø på oppfordring fra Justisdepartementet. Mengder russiske skrifter ble beslaglagt i trykkeriet til avisa Finnmarken og virksomheten med å trykke politiske skrifter som angrep keiserstyret i Russland ble forbudt. Saken ble kjent som «Vardøsaken», og ble debattert både på Stortinget og avisene. Egede Nissen saksøkte staten for brudd på loven om åndsfrihet og vant til slutt.[2]

I 1906 sto han også i spissen for grunnleggelsen av den radikale gruvearbeiderforeningen Nordens Klippe.[3]

PolitikerRediger

 
Egede-Nissen i Arbeiderpartiets stortingsguppe 1906. Sittende fra venstre: Isak Saba, Christian Holtermann Knudsen, Alfred Eriksen, Anders Buen, Adam Egede-Nissen. Stående fra venstre: John Lind Johansen, Magnus Nilssen, Torgeir Vraa, Meyer Foshaug og Lars Sæbø.

Etter at Arbeiderpartiet ved valget i 1903 fikk sine første valgte representanter forlot han Venstre og sluttet seg i 1905 til Arbeiderpartiets gruppe, der han skulle bli værende til han takket nei til gjenvalg i 1912, da han året før hadde fått stillingen som postmester i Stavanger.[4] Egede-Nissen markerte seg blant annet med radikale forslag om nøytralitet og fullstendig avvæpning av forsvaret, under debatten om Hærordningen av 1910 i stortinget i august 1909.[5]

I 1913 ble Egede-Nissen innvalgt i bystyret i Stavanger, og i 1916 ble han valgt til ordfører,[6] et verv han beholdt til 1919. Ordførerperioden var imidlertid ikke problemfri, blant annet ble han bøtelagt for sin ledende rolle i generalstreiken som ble avholdt til støtte for den russiske revolusjon i 1919. En periode var han også formann for Stavanger Orkesterforening. I 1918 ble han valgt inn i Arbeiderpartiets ledelse, og i 1921 ble han på nytt valgt inn på Stortinget. I 1918 dro han også til Russland, der han møtte Lenin og også deltok på et møte for å legge grunnen for opprettelsen av Komintern. Ved partisplittelsen i 1923 fulgte Egede-Nissen mindretallet og ble medlem av NKP.[7] Motstanden mot Peder Furubotn og hans venstre-linje – Egede-Nissen var for eksempel en av to som stemte mot hans kandidatur som partisekretær på stiftelseslandsmøtet – bidro imidlertid at han ble skjøvet ut i periferien i partiet. Han skulle for øvrig i 1945 bli den eneste i partiledelsen som gikk mot Furubotns kandidatur som partisekretær.

I 1933 flyttet han til Bærum, og i 1934 ble han på en landskonferanse valgt til formann i NKP. Bakgrunnen for dette var delvis skuffelse over valgresultatet ved Stortingsvalget i 1933 og delvis behovet for en leder med stor autoritet i et parti som var preget av spenninger mellom to fløyer. I 1935 reiste han på Kominterns 7. kongress, og i 1937 ble han æresmedlem av Sovjetunionens Venner. NKP var imidlertid på denne tiden et svært svekket parti, og ble stadig svakere under Egede-Nissens ledelse. I motsetning til hva som hadde vært tilfellet med Christopher Hornsruds regjering i 1928, valgte NKP å støtte Johan Nygaardsvolds regjering da den tiltrådte i 1935, og ved valget i 1936 stilte partiet bare lister i Bergen, uten å bli valgt.

Han var formann for Sovjetunionens Venner 1933-1935.

På NKPs landsmøte i 1946 ble Egede-Nissen erstattet av Emil Løvlien, samtidig som han ble gjort til æresmedlem av partiet. I forbindelse med striden mot Furubotn i 1949 sto han på Løvliens side, dog uten at han spilte noen spesielt stor rolle lenger.

FamilieRediger

Adam Egede-Nissen var gift med Georga «Goggi» Wilhelma, født Ellertsen, og hadde 11 barn. Flere av barna ble kjente skuespillere; søstrene Ada Kramm, Gerd Grieg, Aud Richter, Lill Egede-Nissen og Gøril Havrevold og brødrene Oscar Egede-Nissen og Stig Egede-Nissen. Adam Egede Nissen døde i 1953, 84 år gammel.

BibliografiRediger

  • Hos Lenin for tyve år siden. Brever fra Petrograd januar 1918, Internasjonalt Arbeiderforlag, Oslo 1937.
  • Et liv i strid (1945). J.W.Cappelens forlag.

ReferanserRediger

  1. ^ Norsk biografisk leksikon, 9. okt. 2017, Adam Hjalmar Egede-Nissen, Adam_Egede-Nissen
  2. ^ Rønning Balsvik, Randi (18. oktober 2017). «Vardøs rolle i den russiske revolusjonen». Nordlys. 
  3. ^ Pahr-Iversen, Engwall (12. februar 2018). «100 år siden revolusjonens røst». Stavanger Aftenblad. 
  4. ^ Gran, Gunnar (23. februar 2019). «Postens store nedtur». Stavanger Aftenblad. Besøkt 12. mars 2019. 
  5. ^ Baalsrud, Terje: Politikken mot forsvaret – frem mot 1940, Institutt for forsvarsopplysning, Oslo 1985, side 19.
  6. ^ Omdal, Sven Egil (1. juli 2018). «Sånn va den galna tiå i Stavanger». Stavanger Aftenblad. Besøkt 12. mars 2019. 
  7. ^ «Den røde postmester - 150 år siden Adam Egede-Nissen (1868–1953) ble født». Klassekampen. 22. juni 2018. 

Eksterne lenkerRediger