Åpne hovedmenyen

Paul Fjermstad

norsk politiker, gårdbruker og lærer
Paul Fjermstad
Paul Fjermstad.JPG
Født8. november 1841
Strinda
Død12. mars 1921 (79 år)
Strinda
Gravlagt Strinda kirke
Utdannet ved Klæbu seminar
Beskjeftigelse Gårdbruker, lærer, klokker, forretningsdrivende, politiker
Parti Venstre
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser 7. juni-medaljen
Stortingsrepresentant
1886–1888; 1898–1909; 1913–1915
ValgkretsSøndre Trondhjems amt
Strindas ordfører
1899–1907
ForgjengerAnton Julius Sand
EtterfølgerHans Wingaard Finne

Paul Andreas Olsen Fjermstad (født 8. november 1841 i Strinda i Sør-Trøndelag, død 12. mars 1921 samme sted) var en norsk gårdbruker, forretningsmann, lærer og politiker (V) som var ordfører i Strinda 1899–1907 og stortingsmann for Søndre Trondhjems amt (Sør-Trøndelag) 1886–1888, 1898–1909 og 1913–1915.

Familie og yrkeRediger

Han vokste opp på slektsgården Fjermstad i Bratsberg sogn i Strinda prestegjeld som sønn av gårdbruker Ole Paulsen Fjermstad og hustru Marit Pedersdatter Qvammen.[1][2][3] Han giftet seg i Lade kirke i 1866 med Johanna Tvereggen, datter av gårdbruker Lars Rasmussen Tvereggen (opprinnelig Sommervold) og hustru Marit Asphjell.[1][4]

Han begynte ved lærerseminaret i Klæbu som 18-åring, og ble i 1861 lærer i Børsa, i 1862 lærer ved bruksskolen ved Trolla bruk, og i 1866 lærer og klokker i Nesset i Romsdalen samt annenlærer ved lærerskolen[5] der. I 1868 kom han tilbake til Børsa, men måtte søke avskjed som lærer i 1870 på grunn av sykdom. Deretter forpaktet han Børsa prestegård.[1][6]

Fra 1873 til 1878 var han gårdbruker på Mo i Melhus prestegjeld.[1][7] I 1879 kjøpte han Søndre Reitgjerdet i Strinda, hvor det var mye god leire, og hvor han planla teglverksdrift. Gården ble i 1899 så solgt til AS Strinden Teglverk, hvor Fjermstad var styreformann.[8] Han flyttet til Vestre Moholt. Gården ble rammet av brann i 1901 og solgt i 1905, men han bodde der frem til sin død i 1921.[6][9] Moholt studentby er fra 1960-årene bygget på gårdens grunn.

Ved siden av gårdsdriften etablerte Fjermstad i 1882 en større forretning i eget navn i Nordre gate i Trondhjem med omsetning av landbruksredskaper, fôr, gjødsel med mer, og agentur i landbruksmaskiner.[10][11]

Politiske og offentlige vervRediger

Fjermstad var innvalgt i herredsstyrene i Nesset, Børsa, Melhus og Strinda; han var ordfører i Strinda 1899–1907. Han var medlem av amtsskolestyret og formann i overstyret for Skjetlein landbruksskole, medlem av tilsynskomiteene for Meråkerbanen og Hell–Sunnanbanen, nestformann i direksjonen (styret) for Strindens Sparebank, medlem av avdelingsstyret for Norges Hypotekbank i Trondhjem og medlem av representantskapet i Norges Bank mens hovedkontoret fortsatt lå i Trondhjem.[1]

Han var innvalgt på Stortinget fra Søndre Trondhjems amt 1886–1888, 1898–1909 og 1913–1915 (i periodene 1907–1909 og 1913–1915 fra Strinda krets innenfor amtet). Han hadde imidlertid møtt allerede i 1884 som varamann for Diderik Iversen Tønseth. Fjermstads viktigste innsats i komitéarbeidet ble lagt ned i Stortingets veikomité, hvor han i sin siste stortingsperiode var formann. Fjermstad ble oppnevnt av Knudsen-regjeringen som medlem av vassdragskommisjonen av 1909, som uttalte seg i konsesjonssaker, og til medlem av stortingskomiteen som forberedte vassdragsreguleringsloven av 1917.[1][6]

Fjermstad var både avholdsmann og misjonsmann. Han og hustruen var barnløse. Da han døde i 1921, noen år etter sin hustru, var deres arv testamentert til et legat til bekjempelse av tuberkulosen i Strinda. Det ble også gitt av boets midler til misjonen.[11]

ÆresbevisningerRediger

Han ble tildelt 7. juni-medaljen.[12]

Paul Fjermstad veiTyholt i nåværende Trondheim kommune er oppkalt etter ham.[11][13]

ReferanserRediger

  1. ^ a b c d e f Lindstøl, Tallak (1914). Stortinget og statsraadet 1814–1914. Biografier, A–K. Kristiania. s. 247. 
  2. ^ Osnes, H. m.fl. (red.) (1939). Strinda bygdebok. 1. Trondheim. s. 568–570. 
  3. ^ Hugås, Kåre G. (2000). Bygdebok for Bratsberg annex-sogn. Trondheim. s. 140–144. 
  4. ^ «Klokkerbok for Strinda prestegjeld, Lade sokn 1860–1877 (1660P)». Digitalarkivet. Besøkt 14. desember 2018. 
  5. ^ Øverland, Per (2005). «Lærerskolene i Molde og Nesset». I Austigard, Bjørn, Skarstein, Dag og Strand, Rolf. Romsdal sogelag årsskrift 2005. Molde. s. 288–289. 
  6. ^ a b c «Paul Fjermstad». Trondhjems Adresseavis: 3. 14. mars 1921. 
  7. ^ Rød, Per O. (1978). Melhusboka. 2. Melhus kommune. s. 132–138. ISBN 82-7175-018-6. 
  8. ^ Osnes, H. m.fl. (red.) (1939). Strinda bygdebok. 1. Trondheim. s. 295–298. 
  9. ^ Osnes, H. m.fl. (red.) (1939). Strinda bygdebok. 1. Trondheim. s. 304–306. 
  10. ^ Sætherskar, Johs. (red.) (1949). Det Norske næringsliv. Sør-Trøndelag fylkesleksikon. Bergen: Det norske næringslivs forlag. s. 562. 
  11. ^ a b c Brissach, Ingrid J. (5. november 2011). «Paul Fjermstads veg». Adresseavisen. Besøkt 14. desember 2018. 
  12. ^ Haffner, Vilhelm (1949). Stortinget og statsrådet 1915–1945. 1. Oslo: Aschehoug. s. 17. 
  13. ^ Støren, Wilhelm K. (1983). Sted og navn i Trondheim. Et topografisk-historisk leksikon. Trondheim: F. Bruns bokhandels forlag. s. 243–244.