Paul Fjermstad
Paul Andreas Olsen Fjermstad (født 8. november 1841 i Strinda i Sør-Trøndelag, død 12. mars 1921 samme sted) var en norsk gårdbruker, forretningsmann, lærer og politiker (V) som var ordfører i Strinda 1899–1907 og stortingsmann for Søndre Trondhjems amt (Sør-Trøndelag) 1886–1888, 1898–1909 og 1913–1915.
| Paul Fjermstad | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 8. nov. 1841[1] Strinda | ||
| Død | 12. mars 1921 (79 år) Strinda | ||
| Beskjeftigelse | Bonde, lærer, klokker, forretningsdrivende, politiker | ||
| Utdannet ved | Klæbu seminar | ||
| Parti | Venstre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Strinda kirke | ||
| Utmerkelser | 7. juni-medaljen | ||
| Stortingsrepresentant | |||
| 1886–1888; 1898–1909; 1913–1915 | |||
| Valgkrets | Søndre Trondhjems amt | ||
| Strindas ordfører | |||
| 1899–1907 | |||
| Forgjenger | Anton Julius Sand | ||
| Etterfølger | Hans Wingaard Finne | ||
Familie og yrke
redigerHan vokste opp på slektsgården Fjermstad i Bratsberg sogn i Strinda prestegjeld som sønn av gårdbruker Ole Paulsen Fjermstad og hustru Marit Pedersdatter Qvammen.[2][3][4] Han giftet seg i Lade kirke i 1866 med Johanna Tvereggen, datter av gårdbruker Lars Rasmussen Tvereggen (opprinnelig Sommervold) og hustru Marit Asphjell.[2][5]
Han begynte ved lærerseminaret i Klæbu som 18-åring, og ble i 1861 lærer i Børsa, i 1862 lærer ved bruksskolen ved Trolla Brug, og i 1866 lærer og klokker i Nesset i Romsdalen samt annenlærer ved lærerskolen[6] der. I 1868 kom han tilbake til Børsa, men måtte søke avskjed som lærer i 1870 på grunn av sykdom. Deretter forpaktet han Børsa prestegård.[2][7]
Fra 1873 til 1878 var han gårdbruker på Mo i Melhus prestegjeld.[2][8] I 1879 kjøpte han Søndre Reitgjerdet i Strinda, hvor det var mye god leire, og hvor han planla teglverksdrift. Gården ble i 1899 så solgt til AS Strinden Teglverk, hvor Fjermstad var styreformann.[9] Han flyttet til Vestre Moholt. Gården ble rammet av brann i 1901 og solgt i 1905, men han bodde der frem til sin død i 1921.[7][10] Moholt studentby er fra 1960-årene bygget på gårdens grunn.
Ved siden av gårdsdriften etablerte Fjermstad i 1882 en større forretning i eget navn i Nordre gate i Trondhjem med omsetning av landbruksredskaper, fôr, gjødsel med mer, og agentur i landbruksmaskiner.[11][12]
Politiske og offentlige verv
redigerFjermstad var innvalgt i herredsstyrene i Nesset, Børsa, Melhus og Strinda; han var ordfører i Strinda 1899–1907. Han var medlem av amtsskolestyret og formann i overstyret for Skjetlein landbruksskole, medlem av tilsynskomiteene for Meråkerbanen og Hell–Sunnanbanen, nestformann i direksjonen (styret) for Strindens Sparebank, medlem av avdelingsstyret for Norges Hypotekbank i Trondhjem og medlem av representantskapet i Norges Bank mens hovedkontoret fortsatt lå i Trondhjem.[2]
Han var innvalgt på Stortinget fra Søndre Trondhjems amt 1886–1888, 1898–1909 og 1913–1915 (i periodene 1907–1909 og 1913–1915 fra Strinda krets innenfor amtet). Han hadde imidlertid møtt allerede i 1884 som varamann for Diderik Iversen Tønseth. Fjermstads viktigste innsats i komitéarbeidet ble lagt ned i Stortingets veikomité, hvor han i sin siste stortingsperiode var formann. Fjermstad ble oppnevnt av Knudsen-regjeringen som medlem av vassdragskommisjonen av 1909, som uttalte seg i konsesjonssaker, og til medlem av stortingskomiteen som forberedte vassdragsreguleringsloven av 1917.[2][7]
Fjermstad var både avholdsmann og misjonsmann. Han og hustruen var barnløse. Da han døde i 1921, noen år etter sin hustru, var deres arv testamentert til et legat til bekjempelse av tuberkulosen i Strinda. Det ble også gitt av boets midler til misjonen.[12]
Æresbevisninger
redigerHan ble tildelt 7. juni-medaljen.[13]
Paul Fjermstads veg på Tyholt i nåværende Trondheim kommune er oppkalt etter ham.[12][14]
Referanser
rediger- ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 247[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f Lindstøl, Tallak (1914). Stortinget og statsraadet 1814–1914. Biografier, A–K. Kristiania. s. 247.
- ^ Osnes, H. m.fl. (red.) (1939). Strinda bygdebok. 1. Trondheim. s. 568–570.
- ^ Hugås, Kåre G. (2000). Bygdebok for Bratsberg annex-sogn. Trondheim. s. 140–144.
- ^ «Klokkerbok for Strinda prestegjeld, Lade sokn 1860–1877 (1660P)». Digitalarkivet. Besøkt 14. desember 2018.
- ^ Øverland, Per (2005). «Lærerskolene i Molde og Nesset». I Austigard, Bjørn, Skarstein, Dag og Strand, Rolf. Romsdal sogelag årsskrift 2005. Molde. s. 288–289.
- ^ a b c «Paul Fjermstad». Trondhjems Adresseavis: 3. 14. mars 1921.
- ^ Rød, Per O. (1978). Melhusboka. 2. Melhus kommune. s. 132–138. ISBN 82-7175-018-6.
- ^ Osnes, H. m.fl. (red.) (1939). Strinda bygdebok. 1. Trondheim. s. 295–298.
- ^ Osnes, H. m.fl. (red.) (1939). Strinda bygdebok. 1. Trondheim. s. 304–306.
- ^ Sætherskar, Johs. (red.) (1949). Det Norske næringsliv. Sør-Trøndelag fylkesleksikon. Bergen: Det norske næringslivs forlag. s. 562.
- ^ a b c Brissach, Ingrid J. (5. november 2001). «Paul Fjermstads veg». Adresseavisen. Besøkt 24. september 2022.
- ^ Haffner, Vilhelm (1949). Stortinget og statsrådet 1915–1945. 1. Oslo: Aschehoug. s. 17.
- ^ Støren, Wilhelm K. (1983). Sted og navn i Trondheim. Et topografisk-historisk leksikon. Trondheim: F. Bruns bokhandels forlag. s. 243–244.
Eksterne lenker
rediger- Artikkelen har ingen egenskaper for politikerdatabaser i Wikidata