Åpne hovedmenyen

Meråkerbanen

norske jernbanestrekninger
Meråkerbanen
Info
TypeJernbane
SystemEnkeltsporet uelektrifisert bane
UtgangsstasjonTrondheim sentralstasjon
EndestasjonStorlien
Antall stasjoner9
Drift
Åpnet1881
EierJernbaneverket
Operatør(er)Vy, CargoNet
Type trafikkPassasjerer og gods
MaterielltyperNSB type 92
Teknisk
Lengde99,0 km (til riksgrensen)
Høyeste hastighet90 km/t,
- krengetog 100km/t
Største stigningø 19 ‰ (Gudå–Storlien)
Broer60
Tunneler1
Planoverganger54

Meråkerbanen er en jernbanestrekning som går fra Trondheim, gjennom Meråker kommune og over grensen til Storlien i Sverige. Den 102 km lange linjen ble tatt i bruk i 1881. Banen trafikkeres av Mittnabotåget som går mellom Trondheim og Östersund. Banen har også noe godstrafikk.

Fra 6. januar 2008 regnes strekningen (Trondheim) – Hell til Nordlandsbanen, slik at Meråkerbanen etter Jernbaneverkets definisjon er strekningen (Hell) – (Storlien).[1]

Etableringen av banestrekningen hadde sammenheng med et svensk ønske om en sammenhengende transportåre fra Sundsvall til Verdal, med rutebåter på Storsjön fra 1840.[2][3] Trondheim ble koblet inn i planene i 1869.[2] I 1871 ble det invitert til aksjetegning i prosjektet, og saken ble første gang lagt fram for Stortinget.[2]

I 2006 ble Meråkerbanen rustet opp for 26,5 millioner kroner og i 2007 for 30 millioner kroner for å overta mye av den veibaserte godstrafikken mellom Trøndelag og Jämtland. Aksellastkapasiteten ble økt fra 20,5 tonn til 22,5 tonn, som er norsk standard. Samtidig økte hastigheten på godstogene fra 50 til 80 km/t. Det meste av godstrafikken er tømmertransport, først og fremst til Norske Skog i Skogn. Den 4,4 km lange Gevingåsen tunnel på den opprinnelige Meråkerbanen ble åpnet i august 2011, og forkortet banestrekningen med 1 627 meter.

Meråkerbanen er en av de fire norske jernbanestrekningene som er fastlagt av UNECE som internasjonal hovedtransportstrekning.[4]

Det er vedtatt å elektrifisere denne banen med byggestart i 2017 og fullføring i juli 2022.[5]

Innhold

LinjekartRediger

 
Del av linjen gjennom Meråker (1880)
Tegnforklaring
Vis V veier, H historikk D driftsanlegg og sidespor
  Dovrebanen
   0,00 km Trondheim S (1881) 5,1 moh.
  0,00 km Trondheim S (1881) 5,1 moh.
Fv6692 Havnegata
  Fv6692 Havnegata
0,51 km Nidelv bru (190 m)
  0,51 km Nidelv bru (190 m)
0,51 km Nidelv bru (190 m)
  0,51 km Nidelv bru (190 m)
   Fv6692 Skippergata (43 m)
  Fv6692 Skippergata (43 m)
   0,94 km Nedre Elvehavn/Lademoen (1904) 6 moh.
  0,94 km Nedre Elvehavn/Lademoen (1904) 6 moh.
    1,02 km sidespor til Nedre Elvehavn
  Strandveien
  Nidarholms gate (ca. 30 m)
  1,77 km Lilleby (1967)
  2,91 km Ladalen (1989-2008)
  Thoning Owesens gate
  Dalenbrua gangbru
    sidelinje Stavne-Leangen-banen fra Marienborg
  sidespor Ladelinjen (nedlagt)
  Fv6664 Bromstadvegen
  3,49 km Leangen (1881) 33,6 moh.
  Leangen allé (ca. 15 m)
  Fv6668 Haakon VIIs gate (50,3 m)
  4,45 km Rotvoll (1909-40, 1994-)
  4,91 km Charlottenlund (1899)
  Grilstadkleiva
  Ranheimsvegen
  Anders Søyseths veg
  6,63 km Presthus
  Presthusvegen
    Ranheim Papirfabrikk
    Peder Myhres veg
  Peder Myhres veg
   7,42 km Ranheim (1881) 10,4 moh.
  7,42 km Ranheim (1881) 10,4 moh.
   7,6 km sidespor for Ranheim Papirfabrikk
  Stasjonsvegen
  8,45 km Grytbakkstranda
  9,23 km Være
  10,24 km Sjølyst blokkpost
  11,08 km Hundhammeren
  11,71 km Saksvik
  12,69 km Vikhammer (1893) 4,7 moh.
  13,76 km Vikhamarløkka
  14,77 km Malvik (1881) 7,8 moh.
  15,67 km Haugan blokkpost
  15,53 km Haugan
  15,90 km Nedre Malvik
  16,62 km Torp
  Midtsandvegen
  18,55 km Midtsandan (1898) 11 moh.
  20,36 km Roten
  22,30 km Hallstad (1912)
  23,14 km Hommelvik (1881) 7,5 moh.
  23,75 km Homla (85,8 m)
    sidespor til Hommelvik havn
    24,4 km Gevingåsen tunnel (2011, ca. 4400 m)[6]
  24,4 km Gevingåsen tunnel (2011, ca. 4400 m)[6]
    25,10 km Solbakken holdeplass (1959)
   
26,0 km
27,6 km
Kjedebrudd -1,6 km
   
26,0 km
27,6 km
Kjedebrudd -1,6 km
 
26,0 km
27,6 km
Kjedebrudd -1,6 km
    27,68 km sidespor til Muruvika
    27,70 km Muruvik (1921)
    29,65 km Gjevingåsen gamle tunnel (55 m)
    30,5 km   (ca. 30 m)
    30,5 km
  30,5 km
   
  31,54 km Hell (1881) 3,2 moh.
    Nordlandsbanen
  705 Sandfærhusbrua
  Leksa (20 m)
  36,04 km Eidum (1912)
  Eidum Fv6788 Sørsidevegen
  sidespor til Ystihammran
  Fv6788 Sørsidevegen
  Nedre Hembre veg
  42,20 km Hegra (1881)
  Fv6788 Hegra bru
  51,07 km Sona (1897)
  Fv6780 Sunndalsvegen (ca. 6 m)
  Sona (28 m)
  Mølsknesvegen
  57,30 km Flornes (1881)
  Flornes Fv6790 Sørkringvegen
  72,02 km Gudå (1881)
  Gudå Gudåveien
  Stjørdalselva (83,8 m)
   
  Vollnesveien
  Tunnelhaugen (114 m)
  Fagerliveien
  Aunveien
  Trøbakkveien
  Funna (56 m)
  81,08 km Meråker (1881) 219,6 moh.
  Meråker Fv6772 Stasjonsveien
  Kopperåa (20 m)
    Meråker smelteverk
  Fjergenveien
  88,30 km Kopperå (1899) 328,5 moh.
  93,81 km Tovmodalen (1908)
  Tovmodalsveien
  Ivarsmyrveien
  96,80 km Myra (1973)
  97,68 km Krigshaugen (1951)
  100,44 km Teveldal (1906)
  102,23 km Riksgrensen Sverige
  105,97 km Storlien
  Mittbanan
  Åre
  Mittbanan
  Östersund

ReferanserRediger

  1. ^ Njål Svingheim 23.10.2007 "Navn på Banestrekninger", på BaneNettet, Jernbaneverkets interne nettsider.
  2. ^ a b c Tormod Røe: «Jernbanen til Sverige». I: Årbok for Nord-Trøndelag 2016, side 75-92
  3. ^ Tormod Røe: «Meråkerbanen Trondheim-Storlien» I: Historisk årbok 2015, utgitt av historielagene i Stjørdalsbygdene
  4. ^ «IMPORTANT INTERNATIONAL RAILWAY AND COMBINED TRANSPORT LINES» (PDF). UNECE. 23. mai 2009. Besøkt 22. november 2010. 
  5. ^ «Klare for grønne spor i Trøndelag». 
  6. ^ a b «Byggeplan» (PDF). Jernbaneverket. 10. februar 2009. Besøkt 19. august 2011. 

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger