Åpne hovedmenyen
Dovrebanen
Dombaas rail.jpg
Skillet mellom Raumabanen (venstre tunnelløp) og Dovrebanen på Dombås
Info
TypeJernbane
UtgangsstasjonEidsvoll
EndestasjonTrondheim S
Antall stasjoner55
Drift
Åpnetmellom 1864 og 1921
EierBane NOR
Operatør(er)Vy, CargoNet, Cargolink,
MaterielltyperNSB type 73, NSB type 75, El 18, El 16, El 14, CE 119 og Rc
Teknisk
Kjørestrøm16 kV AC, fullført 1970
Lengde492 km
Største stigningø 19 ‰ (Nypan–Heimdal)
Broer328
Tunneler42
Planoverganger315

Dovrebanen

Dovrebanen er jernbanestrekningen mellom Eidsvoll og Trondheim over Dombås. Dovrebanen betegnet opprinnelig bare strekningen mellom Dombås og Støren, som ble åpnet 17. september 1921 under dramatiske omstendigheter (se Nidareid-ulykken). Den regnes for å være av de mest trafikkerte og lønnsomme banestrekningene i Vys rutenett.[1][2] Hele strekningen betjenes av linje 21 som går mellom Oslo og Trondheim, denne linjen blir derfor ofte kalt Dovrebanen. Den sørligste delen av banen inngår i det såkalte InterCity-triangelet rundt Oslo.

Innhold

HistorieRediger

Allerede ved anleggsstart for Hovedbanen ble det i et leserinnlegg i Morgenbladet lagt frem et forslag om å føre jernbanen videre gjennom Gudbrandsdalen og over Dovre til Trondheim. Dette ble raskt avfeid som helt utenkelig. Ved planleggingen av stambanen mellom sør og nord ble forslaget igjen tatt opp.

Viktige årstallRediger

Byggingen av det som til slutt ble Dovrebanen gikk over 70 år. Noen av merkeårene:

FremtidRediger

 
Godstog trukket av El 14 ved Dombås

Bane NOR planlegger og bygger ut Dovrebanen fra enkeltspor til dobbeltspor mellom Eidsvoll og Hamar, 60 km. Dette vil gi en langt høyere kapasitet på strekningen og korte ned reisetiden med en halvtime.

I første omgang er delstrekningen på ca. 17 km, fra Langset (like etter Minnesund) og frem til Kleverud (eller Kleiverud i en del kart, 8 km sør for Tangen) ferdig utbygd. På denne strekningen er det tett samlokalisering mellom ny E6, eksisterende jernbane og ny jernbane, og derfor ble bane og vei bygget samtidig. Jernbaneverket og Statens vegvesen samorganiserte seg i Fellesprosjektet E6-Dovrebanen. Fellesprosjektet varslet reguleringsstart for strekningen Minnesund-Espa i april 2009, etter at traseen for strekningen Eidsvoll-Sørli ble avgjort av Miljøverndepartementet 24. februar 2009. Dovrebanen fikk med dette prosjektet tre nye tunneler: Molykkjatunnelen (620 m), Morstuatunnelen (190 m) og Ulvintunnelen (3,8 km).[4]

Det var byggestart for dobbeltsporet Minnesund-Kleverud i våren 2012, mens en del forberedende arbeider for å klargjøre kabler og adkomster til sporet skjedde i 2011. Parsellen åpnet for trafikk i begynnelsen av desember 2015.

Selv om det er regulert for dobbeltspor gjennom Espa samtidig med parsellen Minnesund-Kleverud, tilhører egentlig Espa-parsellen Kleverud-Steinsrud (ca. 13 km). I tillegg til en 3 km lang tunnel gjennom Espa (Hestnestunnelen), inkluderer parsellen også ny bro over Tangenbukta og ny Tangen stasjon. Strekningen er planlagt bygget i tidsrommet 2017/18-2023.

Eidsvoll-Langset (Minnesund) (ca. 7 km) er planlagt bygget samtidig med Kleverud-Steinsrud, og inkluderer ny bro over Vorma ved Minnesund. Samtidig som denne parsellen bygges ut, er det planlagt å utvide til dobbeltspor på Gardermobanen sør for Eidsvoll stasjon ned til Venjar, som ble bygget ut med enkeltspor på 1990-tallet.

Fra Sørli til Brumunddal er det igangsatt arbeid med kommunedelplan. Denne er planlagt vedtatt mot slutten av 2016, da trasevalg gjennom Hamar skal foreligge. Det er store uenigheter i Hamar hvorvidt Dovrebanen i hovedsak skal følge dagens trase gjennom Hamar, eller om den skal legges i helt ny korridor. I henhold til Nasjonal transportplan for 2014–2023 skal strekningen fra Sørli til Hamar være utbygd til dobbeltspor innen utgangen av 2024.

Videre er det fra politisk hold en ambisjon om å videreføre dobbeltsporet fra Hamar til Lillehammer innen 2030.

I Trøndelag er det skissert mulig linjeomlegging mellom Søberg sør for Melhus og Heimdal i forbindelse med bygging av ny godsterminal for Trondheims-regionen. Ved å legge Dovrebanen i tunnel under Vassfjellet vil man oppnå bedre stigningsforhold, kombinert med bedre horisontalkurvatur på denne strekningen, som vil redusere reisetiden, og øke fleksibiliteten på strekningen, da dagens linje gjennom Melhus opprettholdes for lokaltog-trafikk. En slik utbygging vil muligens øke behovet for utbygging av dobbeltspor mellom Heimdal og Marienborg, samt ombygging av signalanlegg og annen teknisk infrastruktur for å utnytte de to eksisterende sporene mellom Marienborg og Trondheim S til dobbeltsporet trafikk.

LinjekartRediger

Se Trondhjem–Størenbanen for detaljert historikk mellom Trondheim og Støren.

Tegnforklaring
Vis S Trøndelag, O Oppland, E Hedmark, A Akershus
Vis B bruer, ja T tunneler under 300 m nei
Vis H historikk, nei V veier, nei D driftsanlegg nei
   Pir II
     Pir I
    Brattøra containerterminal Meråkerbanen fra Hell
    Brattøra containerterminal Meråkerbanen fra Hell
  Meråkerbanen fra Hell
   552,87 km Trondheim (1881) 5,1 moh.
  552,87 km Trondheim (1881) 5,1 moh.
   
  552,53 km Ravnkloløpet (31 m)
    Fagervika
    551,79 km Skansenbrua (52 m, 1918)
  551,79 km Skansenbrua (52 m, 1918)
    Ilsviklinja (1884-1995)
    551,67 km Skansen (1893) overgang til Gråkallbanen 5,0 moh.
  551,67 km Skansen (1893) overgang til Gråkallbanen 5,0 moh.
    Sandgatasporet
    Møllehaugen (90 m)
    551,37 km Nidareid (120 m)
  551,37 km Nidareid (120 m)
    Steinberget (611 m)
    Steinbergsporet (nedlagt 1997)
    550,76 km
    549,95 km Marienborg (1917)
  549,95 km Marienborg (1917)
   
Stavne-Leangenbanen
    549,24 km Stavne (1908)
    548,93 km
   
  548,82 km Stavne blokkpost
  548,16 km Hoem (91 m)
  Til Gamle Trondhjem–Størenbanen (1884-1919)
  546,44 km Selsbakk (1890) 66,7 moh.
  545,65 km Selsbakk (116 m) 66,7 moh.
  545,44 km Leirelva (25 m)
  545,39 km Buenget (1919)
  544,50 km Romolslia (1972)
  Fv6650 Bjørndalsbrua
  544,11 km Kolstad blokkpost
  543,61 km Kolstad (1918)
  542,97 km Rosten (1927)
  Fv6682 Bjørndalen
  Gamle Trondhjem-Størenbanen (1864-1919, nedlagt og fjernet)
  541,41 km Heimdal (1864) 143,5 moh.
   
    Heggstad (1928-1987)
  539,23 km Heggstad (1928-1987)
    Heggstadmoen
   
  Fv6608 Røddeveien
  537,11 km Nypan (1864)
  535,68 km Kvammen (1928-1987)
  Fv6608 Åsveien
  534,63 km Leirli (1929)
  Fv6608 Åsveien
  532,08 km Melhus (1864)
  Industrispor
  Fv6606 Gimseveien
  531,42 km Melhus skysstasjon (1993) 24,4 moh.
  Fv6612 Hølondveien
  530,40 km Melhus pleiehjem (1929)
  530,13 km Melhus kirke (1931)
  Fv6612 Melhusveien
  528,77 km Søberg (1921)
  Industrispor
  526,73 km Skjerdingstad (1929)
  524,95 km Kvål (1921) 50,3 moh.
  524,77 km Kvål blokkpost
  522,16 km Nyhus (1929)
  Fv6600 Nyhusveien
   
  520,48 km Ler (1864) 26,3 moh.
  519,14 km Møsta (1929)
  517,61 km Helgemo (1932, blokkpost)
  517,00 km Løhre (1929)
  Lundesokna bru (60 m)
  514,78 km Lundamo (1864) 34,3 moh.
  Fv6582 Grinniveien
  512,67 km Horg (1929, blokkpost)
  509,87 km Gulfoss (1929-1993)
  509,76 km Gulfoss Gaula (72 m)
  508,97 km Gulfoss tunnel (701 m)
  Fv6492 Tømmesdalsveien
  507,89 km Hovin (1864) 54,8 moh.
  Krogstad (1929, blokkpost)
  505,29 km Krogstadlykkja (1935)
  503,67 km Haga bru (1929)
  Fv6558 Haga bru
  501,20 km Støren (1864) 66,0 moh.
   Endestasjon for Trondhjem–Størenbanen
    Rørosbanen
  Fv6558 Svartøya
  499,70 km Snuruhagan (1951-1987)
  499,10 km Basmoen (1993)
  498,40 km Soknes (1929-1966)
  496,53 km Storløkken (1929-1966)
  496,00 km Sagflåt (263 m)
  495,24 km Øyen (108 m)
  495,00 km Øyen (1930-1966)
  493,60 km Skjærli blokkpost
  Fv6574
  491,93 km Snøan (1921-1971) 213 moh.
  488,44 km Bordal (1929-1966)
  Fv6574
  486,40 km Soknedal (1921) 299 moh.
  484,70 km Fossum (1929-1966)
  482,10 km Bjørset bru (1929)
   
  482,06 km Ila (25 m)
  479,90 km Løkli (1929-1966)
  477,34 km Garli (1921) 398 moh.
  473,90 km Valøkken (1929-1966)
  469,90 km Tovlia (1929-1966)
  466,35 km Berkåk (1921) 450,6 moh.
  463,68 km Børsletta (1946-1966)
  461,07 km Ea (42 m)
  458,71 km Styggedal (135 m)
  457,97 km Toset nordre (30 m)
  456,57 km Toset søndre (126 m)
  455,60 km Ulsberg (29 m)
  455,17 km Ulsberg (1921) 439 moh.
   
  452,27 km Orkla bru (84 m)
  451,44 km Orkla (763 m)
  450,80 km Granholtet (1929-1951)
    449,92 km
    Markøya pukkverk
  448,30 km Innsetveien (1929-1966)
  Fv6510
  446,40 km Gisna (1929-1966)
  444,37 km Byna (20 m)
  441,35 km Fagerhaug (1921) 540 moh.
  435,40 km Myrplassen (1934-1966)
  433,40 km Rønningen (1929-1951)
  432,30 km Garå (1934-1966)
  429,28 km Oppdal (1921) 544,9 moh.
  424,31 km Hevle (1951-1966)
  421,78 km Driva (1921-1971) 590 moh.
  420,90 km Holan bru (Vinstra, 21 m)
  418,59 km Driva blokkpost
  417,99 km Kolstad nordre (61 m)
  417,96 km Kolstad søndre (15 m)
   
  415,94 km Engan (1921-1971) 620 moh.
  410,84 km Kleivan (516 m)
  407,12 km Drivstua (1921) 690,7 moh.
  405,71 km Driva (27 m)
  404,19 km Øylia (237 m)
  403,41 km Klemma nordre (225 m)
  403,09 km Klemma søndre (72 m)
  401,72 km Stølan (106 m)
  399,33 km Hestekrubben (1 441 m)
  392,82 km Grimsdal (43 m)
  397,48 km Nystugubekk (432 m)
  395,88 km Høgsnyta (1 004 m)
  394,85 km Gammelhullet (116 m)
  393,23 km Kongsvoll (1921) 886,5 moh.
  387,53 km Svone (21 m)
  TrøndelagOppland
  382,74 km Banens høyeste punkt 1024,4 moh.
  381,74 km Hjerkinn (1921) 1017,0 moh.
  Geitberget (159 m)
  372,42 km Vålåsjø (1921) 943 moh.
  371,14 km Vålåsjø blokkpost
  361,65 km Fokstua (1921) 952 moh.
  352,40 km Gardsenden blokkpost
  Grønbogen (vendetunnel, 738 m)
  Dombås (144 m)
    Raumabanen fra Åndalsnes
  343,04 km Dombås (1913) 659,3 moh.
  Gråberg (202 m)
  Hjelle (15 m)
  Hjelle Fv491
  336,90 km Skeievoll (1944)
  337,33 km Skeievoll blokkpost
  Skeievoll (1937)
  Lindsø (1937)
  Einbugå (1937)
  Fv491
  330,82 km Dovre (1913) 485,3 moh.
  Tallerås (1937)
  Tallerås bru Lågen (52 m)
    (47,3 m)
  Statshaug (1937)
  321,83 km Brennhaug (1913) 449,3 moh.
  Rosten (1937)
  317,15 km Rosten (1944)
  315,83 km Rosten blokkpost
  Rosten øvre (87 m)
  Rosten midtre (161 m)
  Rosten nedre (137 m)
  Laurgård (1937)
  Fv438
  308,92 km Sel (1913) 312,3 moh.
  307,27 km Sel (1994)
  Fv435 Skottbrua
  Holeløkken (1937)
  Hole Fv435 Kyrkjevegen
  302,99 km Myra blokkpost
   
    Kleivimellom
  297,24 km Otta (1897) 287,7 moh.
   
  Otta (103 m)
  Breden (1937)
  291,59 km Sandbu (1914)
  291,50 km Sandbu blokkpost
  Storrusten (1937)
  Lågen (97 m)
  286,35 km Sjoa (1896)
  257
  Moen (1937)
  Øybrekka (1937)
  Kjørum (1937)
  Fv417 Brubakken
  Veikleåa (21 m)
  276,57 km Kvam (1896) 253,0 moh.
  271,33 km Brekka (1937, blokkpost)
  Fv410 Nedregata
  255
  266,50 km Vinstra (1896) 241,4 moh.
    Vinstra kraftlag, Sandvoll
    Lågen
    Solbrå (1937)
    sidespor, nedlagt og fjernet
  260,00 km Harpefoss (1896)
  Fv401 Gålåvegen
  259,36 km Fron (1967)
  sidespor
  Fv403 Brenna
  256,61 km Sør-Fron (1914)
  256 Hundorpgeilen
  252,46 km Hundorp (1896)
  248,63 km Frya (1926)
  246,60 km Frya blokkpost
  Frya (28 m)
  Furuheim (1937)
  sidespor til Frya industriområde
  242,55 km Ringebu (1896) 197,1 moh.
  Våla (31 m)
  Fv319 Vestsidevegen
  Lågen (173,5 m)
  Randklev II (90 m)
  Randklev I (58 m)
  237,74 km Randklev blokkpost
   
    Ringebu pukkverk
  Strande (1937)
  235,39 km Kvitfjell (1992)
  232,19 km Fåvang (1896)
  Fv319
  Årnes (1937)
  224,15 km Losna (1896)
  Botterud (1937, blokkpost)
  214,35 km Tretten (1894)
  254
  Flagstad (1937)
  Lindløkka (1937)
  208,08 km Nordli blokkpost
  Sæther (1937)
  203,24 km Øyer (1894)
  Fv319 Rabbevegen
  Rybakken (1937)
  Fv319
  Hafjell (1994)
  196,82 km Hunderfossen (1986)
  Sidespor
  Lågen (162 m)
  196,57 km Hunder (1894, blokkpost)
  Andersstua (1937)
  Smedstua (1937)
  191,68 km Fåberg (1894)
  Fv319 Brunlaugbakken
  Fåberg omformerstasjon
  Sundgården (1937)
   
  Storhove (1937)
    Hove tømmerterminal
    187,75 km Hove (1991)
   
  Sidespor til Korgen
  213 Lillehammervegen (94 m)
   
    Norsk olje
  Mesna (28 m)
  184,48 km Lillehammer (1894) 179,5 moh.
    Mesnadalsvegen (40,5 m)
  Industrispor
  181,50 km Kråkodden (1957)
  180,20 km Dallerud blokkpost
  OpplandHedmark
  Skogsodden (107 m)
  174,71 km Bergseng (1894)
  Bergseng (77 m)
  Verket (1960)
  Grønvold (1937)
  168,47 km Brøttum (1894)
  Havik (1937)
  162,91 km Bergsvika (1993)
  159,81 km Ring (1894)
  Vea (1937)
  Haugen (1937)
  155,95 km Moelv (1894) 147,3 moh.
  213 Storgata (53 m)
  Moelva (73 m)
  Ringsaker (33 m)
  Fv96 Tandevegen
  152,48 km Ringsaker (1894, blokkpost)
  Kjos (1937)
  148,23 km Rudshøgda (1915)
  Fv19 Rudsvegen
  Tokstad (1937)
  144,39 km Veldre blokkpost
  144,20 km Veldre (1894)
  Fv25
  Stigen (1937)
  Fv90 Skansvegen
    Thiis & Co.
  Fv84 Ringsakervegen
    Nils Amblis veg
  139,90 km Brumunddal (1894) 134,0 moh.
  Fv89 Mjøsvegen
   
  Hagen (1937)
  136,25 km Langodden blokkpost
  Strandvik (1937)
  133,19 km Jessnes (1894)
  Furuberget (76 m)
  Ulvestua (1937)
  129,79 km Furuberget (1937, blokkpost)
  Fv75 Nystuvegen
    129,41 km Sidespor til Martodden (1959)
    Hamar Kornsilo
    Martodden (1959)
    Norsk Jernbanemuseum
    Vinmonopolet
  Nordvika (1937)
  Fv74 Vognvegen
  Melkefabrikken (1937)
  Fv74 Storhamargata
  sidespor
  126,26 km Hamar (1862) 127,0 moh.
   
   
     222 Stangevegen
    222 Stangevegen
    Vikingskipet (1993)
    Rørosbanen til Elverum
    Rørosbanen til Elverum
  Akersvika (59 m)
  Fv191 Sandvikavegen
    123,85 km Sandvika Sidespor til Ideal flatbrødfabrikk
  123,24 km Akersvika blokkpost
  121,88 km Gubberud (1882)
  Fv193 Gubberudvegen
  Fv195 Hvervagutua
  119,25 km Ottestad (1880)
  Vevlingstad (1937)
  Fv197 Fokholgutua
  222 Storgata
  114,42 km Stange (1880) 222,4 moh.
  Fv230 Kristian Fjelds gate
  Rønehagen (1936)
  110,21 km Sørli tømmerterminal (1992)
  107,47 km Steinsrud (1882)
  Fansrud (1936)
  222 Tangstubakken
  101,77 km Tangen (1880) 164,4 moh.
  Skaberud (1936)
  96,99 km Espa (1880)
  Mjøsvang (1936)
  93,11 km Kleverud blokkpost
  89,81 km Strandlykkja (1882)
  Morstutunnelen (0,2 km)
  HedmarkAkershus
  Skrårud (1937-1980)
   
    Ulvintunnelen (3985 m)
  Ulvintunnelen (3985 m)
    84,05 km Morskogen (1880)
   
 
   
  Korslund (1936-1980)
   
    Korslund/Molykkjatunnelen (120 m/580 m)
  Molykkjatunnelen (580 m)
    79,71 km Molykkja (1993–2012)
    Ørbekk (1936-1980)
   
   
  177 Tronsbråtan
  Dorr Sidespor
  Minnesund jernbanebru (1925, 363 m)
  75,33 km Minnesund (1880)
  Bunes (1936-1980)
  71,44 km Vettalstøen blokkpost
  Dokknes (1936-1980)
  67,86 Eidsvoll stasjon (1854) 127,2 moh.
    Gardermobanen via Oslo lufthavn til Oslo S
  Hovedbanen til Oslo S

ReferanserRediger

  1. ^ «Dovrebanen – en suksesshistorie!». Digitalt fortalt. 29. august 2012. Besøkt 27. desember 2012. 
  2. ^ «Jernbanedrift er lønnsomt, men ikke på Meråkerbanen, Raumabanen og deler av Rørosbanen». Samferdsel. juni 2004. Besøkt 29. desember 2012. 
  3. ^ «Dovrebanen elektrifiseres Mindre til andre anlegg?». Aftenposten morgen: 1 og 6. 11. mai 1962. «Efter en ni timers omfattende debatt besluttet Stortinget igår kveld at elektrifiseringen av Dovrebanen skal gjennomføres i henhold til elektrifiseringsplanen av 1952» 
  4. ^ Jernbaneverket Fra fjell til tunnel (Bane NOR)

Eksterne lenkerRediger