Åpne hovedmenyen

Gardermobanen

norske jernbanestrekninger

Koordinater: 60°9′26″N 11°8′41″Ø

Gardermobanen
Oslo airport station 2.jpg
Gardermoen stasjon
Info
TypeDobbeltsporet høyhastighetsbane
StatusAktiv
UtgangsstasjonOslo sentralstasjon
EndestasjonEidsvoll stasjon
Drift
Åpnet1998 / 1999
EierBane NOR
Operatør(er)Flytoget, Vy
Type trafikkPassasjerer og drivstoff
til Gardermoen,
regional og fjerntrafikk
MaterielltyperFlytoget type 71 m.fl.
Teknisk
Lengde64 km
Lengde dobbeltspor62 km
Høyeste hastighet210km/t
Største stigningø 25 ‰ (Oslo S–Hellerud)
Max 39,9 ‰ (km 2,034 Vålerenga)
Broer24
Tunneler4
Planoverganger0

Gardermobanen

Gardermobanen er en 64 km lang høyhastighetsbane som går mellom Etterstad (i Oslo) og Eidsvoll. Sluttstykket Eidsvoll–Venjar er enkeltsporet; resten (62 km) er dobbeltsporet. Banen ble ferdigstilt fra Lillestrøm og nordover til åpningen av Oslo lufthavn, Gardermoen. Strekningen Oslo–Lillestrøm med Romeriksporten ble fullført i 1999. Gardermobanen var den første i Norge med tillatt hastighet over 160 km/t[1].Den er en del av InterCity-triangelet (Skien-Lillehammer-Halden), hvor 80 % av passasjertrafikken med tog i Norge avvikles.[2]

Innhold

HistorikkRediger

NSB Gardermobanen AS ble etablert 24. november 1992 for å stå for utbyggingen av Gardermobanen og Gardermoen stasjon. Totalt skulle det bygges 64 km ny jernbane, inkludert den 14,5 km lange tunnelen Romeriksporten mellom Etterstad i Oslo og Lillestrøm. Utbyggingen av banen startet i 1994 og pågikk fram til 1999. Den 1. oktober 1996 vedtok Stortinget at NSB Gardermobanen AS også skulle stå for driften av den nye jernbanen.

Tunnelbygging med forhindringerRediger

I løpet av våren 1997 ble det oppdaget omfattende lekkasjer i Romeriksporten.[3] Vannstanden i tjernene i Østmarka over tunnelen sank dramatisk, og det ble også registrert setningsskader på boliger på Hellerud som følge av grunnvannssenkningen i området. Norges vassdrags- og energiverk (NVE) satte strenge konsesjonskrav til selskapet om tillatt lekkasjemengde, og høsten 1997 ble arbeidet med å tette lekkasjene satt i gang. Etterinjisering ble valgt som hovedmetode for tetting, men i oktober 1997 ble det kjent at tetningsstoffet Rhoca Gil, som ble benyttet i Romeriksporten, ga utslipp av det helsefarlige stoffet akrylamid i tunnelvannet fordi stoffet ble brukt på feilaktig måte. Det medførte at arbeidet i tunnelen ble midlertidig stoppet inntil det ble fastslått at dette ikke utgjorde noen helserisiko (problemene minnet om den som oppstod i Hallandsåstunnelen). Etter dette ble det etablert et renseanlegg for å rense tunnelvannet for akrylamid. Den 10. juni 1998 vedtok NSB-styret å utsette ferdigstillelsen av Romeriksporten for å kunne gjennomføre tetningsarbeidene etter NVEs konsesjonskrav. Togtrafikken ble likevel satt i gang i august 1998, siden den nye flyplassen skulle bli tatt i bruk 8. oktober samme år. Da kjørte man som planlagt nordover fra Lillestrøm, men kjørte utenom Romeriksporten, som ennå ikke var ferdigstilt. Romeriksporten ble ikke tatt i bruk før 22. august 1999.

Overføring til JernbaneverketRediger

I 2000 ble NSB Gardermobanens infrastruktur overført til Jernbaneverket (dagens Bane NOR), mens NSB Gardermoen fortsatte med selve togkjøringen. Til gjengjeld ble alle investeringskostnadene på banen og togene slettet fra ansvaret til NSB Gardermobanen, og selskapet trengte dermed ikke betale renter på lån. Derimot må Flytoget AS og de andre togoperatørene betale en «kjørevegsavgift» til Jernbaneverket for å få bruke banen, en slags driftsavgift som går til å dekke vedlikeholdet av den. Dette er en vanlig driftsform på jernbanenett i Europa, men Gardermobanen er den eneste banestrekningen i Norge som er organisert på denne måten. Dette skjedde blant annet på bakgrunn av «en omfattende evaluering av hele Gardermoprosjektet i regi av det offentlig oppnevnte Mydske-utvalget.», som høsten 1999 fastslo at «Gardermobanen kan ikke bli bedriftsøkonomisk lønnsom som lovet i Regjeringens forslag fra 1992.»[3][3] Fra 1. januar 2001 endret NSB Gardermobanen navn til Flytoget AS.

FormålRediger

Banen har to formål. Det første og primære grunnen til at banen ble bygget, var for å betjene flyplassen. Da Stortinget 8. oktober 1992 vedtok at Gardermoen skulle bli stedet for ny hovedflyplass for Oslo, ble det samtidig vedtatt at tog skulle være det viktigste transportmiddelet. Banen blir derfor brukt av Flytoget mellom Oslo og Oslo lufthavn og av tankvognstog som transporterer flydrivstoff til Gardermoen. Flytoget går i 210 km/t, noe som er nest hurtigst i Norden (etter Lahtisbanen i Finland)

Det andre formålet er å være et nytt dobbeltspor mellom Oslo S og Eidsvoll stasjon. Dette er samme strekning som betjenes av Hovedbanen, men Gardermobanen har i hovedsak egen trasé. Det går betydelig raskere å bruke Gardermobanen enn Hovedbanen, i tillegg til at Gardermoen er en viktig stasjon. Banen benyttes derfor av alle NSBs persontog til Eidsvoll og videre nordover. Lokaltog til Lillestrøm og Dal, samt godstog som ikke skal til Gardermoen, kjører fremdeles Hovedbanen.

TrafikkRediger

Banen trafikkeres pr. 2018 ordinært av følgende tog:

ØkonomiRediger

Utbyggingen av Gardermobanen ble kostnadsberegnet til 4,6 milliarder kroner, med en usikkerhet på rundt 20 prosent begge veier.[3] Totalt, inklusive togsett, kostet det 10 milliarder kroner å bygge Gardermobanen. Dette omfatter dog mer enn det som opprinnelig ble planlagt.[3]

  • Utbygging av Gardermobanen Etterstad – Eidsvoll 6 mrd. kroner
  • Tilleggskostnader Romeriksporten 1,3 mrd. kroner
  • Overskridelse forbindelsesspor Gardermobanen 0,4 mrd. kroner
  • Sum utbygging Gardermobanen 7,7 mrd. kroner
  • Togkjøp og driftsforberedelser 1,4 mrd. kroner
  • Finanskostnader totalt 0,9 mrd. kroner
  • Investeringer totalt 10 mrd. kroner

LinjekartRediger

Tegnforklaring
Vis H Hovedbanen nei
Vis V veier, nei D driftsanlegg, nei T bruer og tunneler ja
  Dovrebanen fra Hamar
  67,86 km Eidsvoll stasjon (1998) 127,2 moh.
    Hovedbanen
    181 Eidsvollvegen
    Eidsvoll prestegård tunnel (ca. 400 m)
    Dønnum (ca. 80 m)
    65,74 km Venjar, start dobbeltspor 165 moh.
    Fv506 Nygårdsvegen
    Andelva (ca. 120 m)
    Fv501 Trondheimsveien
    63,30 km Eidsvoll Verk (1998)
    Fv507 Sagmoveien
    Bekkedalshøgda (ca. 1650 m)
    62,35 km Bekkedalshøgda 192 moh.
   
    Ringhaugene (ca. 50 m)
    176 Sessvollveien
    57,72 km Rismyr blokkpost
    Fv461 Blikkveien (ca. 60 m)
    under rullebanen (ca. 850 m)
    Hovedbanen til Dal
  181 Eidsvollvegen
  Eidsvoll prestegård tunnel (ca. 400 m)
  Dønnum (ca. 80 m)
  65,74 km Venjar, start dobbeltspor 165 moh.
  Fv506 Nygårdsvegen
  Andelva (ca. 120 m)
  Fv501 Trondheimsveien
  63,30 km Eidsvoll Verk (1998)
  Fv507 Sagmoveien
  Bekkedalshøgda (ca. 1650 m)
  62,35 km Bekkedalshøgda 192 moh.
 
  Ringhaugene (ca. 50 m)
  176 Sessvollveien
  57,72 km Rismyr blokkpost
  Fv461 Blikkveien (ca. 60 m)
  under rullebanen (ca. 850 m)
    51,85 km Oslo lufthavn (1998) 195 moh.
    51,85 km Oslo lufthavn (1998) 195 moh.
    Gardermoen tankterminal (1998)
      (ca. 110 m)
    48,66 km Olaløkka blokkpost
    Fv460 (ca. 60 m)
    47,51 km Skåntjern blokkpost
    Fv460 Vilbergveien
    178 Gardermoveien
    Fv454 Trondheimsveien
42,22 km Langeland, forbindelsesspor til Hovedbanen
   
41,23 km
40,91 km
Dølibanen bru (1997, 300,0 m)
    Fv456
    39,51 km Stangerhaugen blokkpost
    Bogstadbråten, Hovedbanen fra Langeland
  
   36,38 km Kløfta (1854) 168,5 moh.
   Fv452 Gjerdrumsveien
  
    
   33,42 km Arteid blokkpost
   Fv255 Lindebergveien
   31,67 km Selje blokkpost
   
31,34 km
30,99 km
    29,77 km Melvoll blokkpost
    171 Haldenveien
    Fv259 Gauteidveien (ca. 110 m)
    Leira (ca. 130 m)
   
   
   28,00 km Enger blokkpost
   Engerveien (ca. 30 m)
   Farseggen (ca. 75 m)
   26,56 km Leirsund blokkpost 109 moh.
   Fv382 Rolf Olsens vei
   25,20 km Lillestrøm N (1997)
  
     Fetveien (ca. 30 m)
   Fv381 Nittedalsgata (ca. 30 m)
   120 Jernbanegata (ca. 30 m)
    Kongsvingerbanen
    
   20,95 km Lillestrøm (1854) 109,0 moh.
   Fv381 Nitelva bru
   Nitelva
20,34 km
17,22 km
Stalsberg Hovedbanen til Oslo
Romeriksporten (14 580 m)
   
    11,67 km Fjellsrud blokkpost
    10,10 km Røykås blokkpost
    8,51 km Kjerringmyrene blokkpost
    6,20 km Hellerud
    2,89 km Alternativ tunnelstrekning
til Hovedbanen ved Etterstad
    
       2,28 km Etterstad Gjøvikbanen fra Roa
     Loenga–Alnabrulinjen fra Alnabruterminalen
    Vålerenga
       Lodalsbruene (1987, 34 m)
    
    Loenga–Alnabrulinjen
   Galgeberg   St. Halvards gate
  
Grønland Østfoldbanen fra Ski
   0,27 km Oslo S (1854)
   Oslotunnelen (1980), Drammenbanen til Asker
    (ca. 110 m)
  48,66 km Olaløkka blokkpost
  Fv460 (ca. 60 m)
  47,51 km Skåntjern blokkpost
  Fv460 Vilbergveien
  178 Gardermoveien
  Fv454 Trondheimsveien
  42,22 km Langeland, forbindelsesspor til Hovedbanen
   
41,23 km
40,91 km
Dølibanen bru Hovedbanen (1997, 300,0 m)
  Fv456
  39,51 km Stangerhaugen blokkpost
    Hovedbanen fra Dal
  36,38 km Kløfta (1854) 168,5 moh.
  Fv452 Gjerdrumsveien
   
  33,42 km Arteid blokkpost
  Fv255 Lindebergveien
  31,67 km Selje blokkpost
 
31,34 km
30,99 km
  29,77 km Melvoll blokkpost
  171 Haldenveien
  Fv259 Gauteidveien (ca. 110 m)
  Leira (ca. 130 m)
  28,00 km Enger blokkpost
  Engerveien (ca. 30 m)
  Farseggen (ca. 75 m)
  26,56 km Leirsund blokkpost 109 moh.
  Fv382 Rolf Olsens vei
  25,20 km Lillestrøm N (1997)
    Fetveien (ca. 30 m)
  Fv381 Nittedalsgata (ca. 30 m)
  120 Jernbanegata (ca. 30 m)
    Kongsvingerbanen
  20,95 km Lillestrøm (1854) 109,0 moh.
  Fv381 Nitelva bru
  Nitelva
   
20,34 km
17,22 km
Stalsberg Hovedbanen til Oslo
  Romeriksporten (14 580 m)
  11,67 km Fjellsrud blokkpost
  10,10 km Røykås blokkpost
  8,51 km Kjerringmyrene blokkpost
  6,20 km Hellerud
  2,89 km Alternativ tunnelstrekning
til Hovedbanen ved Etterstad
 
    2,28 km Etterstad Gjøvikbanen fra Roa
   Loenga–Alnabrulinjen fra Alnabruterminalen
   Vålerenga
      Lodalsbruene (1987, 34 m)
    
    Loenga–Alnabrulinjen
  Galgeberg   St. Halvards gate
    Hovedbanen fra Lillestrøm
    Grønland Østfoldbanen fra Ski
  0,27 km Oslo S (1854)
  Oslotunnelen (1980), Drammenbanen til Asker

Se ogsåRediger

Kilder og referanserRediger

  1. ^ https://www.banenor.no/Jernbanen/Banene/Gardermobanen/
  2. ^ «Indrefileten av norsk jernbanedrift er InterCity-triangelet. Langs de tre strekningene fra Oslo til Skien, Oslo til Lillehammer og Oslo til Halden bor 90 prosent av NSBs kunder.», fra artikkelen «Mye enkeltspor også om ti år», Aftenposten, 16. oktober 2011
  3. ^ a b c d e «Om Flytoget: Historikk». Flytoget AS. Arkivert fra originalen 9. april 2014. Besøkt 8. april 2014. 
  4. ^ https://www.nsb.no/rutetider/rutetabell
  5. ^ https://www.banenor.no/Jernbanen/Banene/Gardermobanen/


Eksterne lenkerRediger