Nitelva

elv i Nittedal kommune i Akershus

Nitelva er en elv som har sitt utspring ved Grua der den faller raskt ned til Harestuvatnet i søndre del av Lunner kommune på Hadeland i Akershus. Elven renner herfra rolig sørover og ender i Svellet i nordenden av Øyeren. Den har da tilbakelagt en strekning på ca. 37 km, og har hatt et fall på ca. 30 meter. Elven er hovedelv til Nitelvvassdraget og tilhører Oslomarkavassdragene og har et nedbørfelt på 486 km², hele vassdraget har 1183 km², Leiravassdraget medregnet.

Nitelva
Hakadalselva
Nitelva gjennom Nittedal
LandNorges flagg Norge
FylkerAkershus
KommunerLunner, Nittedal, Lillestrøm, Rælingen
Lengde37 km
Nedbørfelt1 186,3 km²[1]
Middelvannføring27,63 /s[1]
StartStrykenvatnet
  – Høyde232 moh.
  – Koord.   60°09′18″N 10°43′33″Ø
Fjerneste kildePuttmyrene, Jevnaker
  – Høydeca 670 moh.
  – Koord.   60°13′47″N 10°30′44″Ø
  – VannstrengBekker uten navn–MyllaMyllselvaHarestuvatnet–Hakadalselva–Nitelva
MunningStorråka, Øyeren
  – Høyde101 moh.
  – Koord.   59°53′37″N 11°07′57″Ø
Sideelver
  – HøyreGjerdingselva, Ela, Ørfiskebekken, Fjellhammarelva
  – VenstreBuvassbekken, Leira
Nitelva ligger i Akershus
Nitelva
Nitelva
Nitelva
Nitelva (Akershus)
Kart
Nitelva
59°53′37″N 11°07′57″Ø

Nitelva gjennom Lillestrøm mot Øyeren

Den nordre delen av Nitelva renner gjennom Hakadal og kalles der Hakadalselva. Ferden mot Øyeren starter i brusende stryk og går over i en bred, rolig og meandrerende flod gjennom Nittedal. De siste kilometrene danner elven et skille mellom Lillestrøm og Rælingen kommuner, først som en miljøskapende del av Lillestrøm by og Øvre Rælingen med turveier på begge bredder, så forbi et industrialisert område før den ender i et innlandsdelta ved nordenden av Øyeren i Rælingen. Nitelva og dens bredder utgjør et variert og frodig belte gjennom skogsområder, jordbrukslandskap og bebyggelse.

Etymologi

rediger

Elven fikk opprinnelig navnet Nitja. Betydningen av dette navnet er noe usikkert, men det kan ha sammenheng med ordet nett, i betydningen fiskegarn. Det kan også komme fra verbet hnita, som betyr «å støte sammen» (f.eks. bølger som støter sammen).

Fauna og kultur

rediger

Elven dannet en viktig del av livsgrunnlaget for de tidligste bosetningene i området, og vassdraget har blitt utnyttet til blant annet isskjæring, tømmerfløting og drift av møller, sagbruk og kraftverk. Flere steder langs Nitelva finnes rester etter slik virksomhet og mange stedsnavn langs elven gjenspeiler tidligere tiders bruk av naturressursene.

Elven er velegnet til sportsfiske. Opp til Rotnesfossen finnes de fleste av Norges ferskvannsfisker, og 21 arter er registrert. Blant disse er gjedde, gjørs, abbor og karpefisker de vanligste. Nord i vassdraget finnes også en bestand av ørret. Langs elven kan man også oppleve et innholdsrikt og variert dyre-, fugle- og planteliv, og den har en viktig økologisk funksjon som leveområde og spredningskorridor for en rekke arter. Her kan man oppleve både tett granskog, frodig løvskog, myrer, blomsterenger, sivskog og vannplanter. Av dyre- og fuglearter langs elven kan nevnes bever, gråhegre og rådyr. På grunn av det biologiske mangfoldet er Nitelva et vernet vassdrag, og i nedre del av vassdraget er det opprettet to naturreservat; Sørumsneset og Nordre Øyeren naturreservat.

Nitelvvassdraget

rediger

Nitelva er hovedelva i Nitelvvassdraget. Vassdraget inngår i det større Glommavassdraget, men regnes også til Oslomarkavassdragene. Vassdraget dekker nedbørsområdet som fyller i elever som tømmer mot Nitelva direkte eller indirekte via sideelver, innsjøer og vann. Nitelvvassdraget har et nedbørfelt på 486 km², hele vassdraget felt dekker 1183 km², medregnet Leiravassdraget.

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ a b «NVE Atlas». Vassdrag – Nedbørfelt – Sidenedbørfelt. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 26. juli 2017