Roa stasjon
jernbanestasjon på Gjøvikbanen
Roa stasjon er en stasjon på Gjøvikbanen, opprettet i 1909 da Roa–Hønefosslinjen ble bygget, og er derfor noe nyere enn nabostasjonene.
| Roa stasjon | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 | |||||
| Land |  Norge | ||||
| Stasjonsnummer | 0613.000 | ||||
| Sted | Roa | ||||
| Kommune | Lunner | ||||
| Opprettet | 1909 | ||||
| Høyde o.h. | 313,2 meter | ||||
| Distanse | 57,74 km | ||||
| Høyde | 313,2 moh. | ||||
| Arkitekt | Paul Armin Due | ||||
| Eier | Bane NOR | ||||
| Operatør(er) | Vy Gjøvikbanen | ||||
| Åpnet | 1909 | ||||
| Tjenester | |||||
| Linje(r) | Gjøvikbanen Roa–Hønefosslinjen | ||||
| Plattform(er) | 2 | ||||
| Rute(r) | RE30R31 | ||||
| Antall reisende | 87 500 pr år (2008) | ||||
Posisjonskart   Roa stasjon Roa stasjon (Viken) | |||||
 Roa stasjon 60°17′01″N 10°37′13″Ø | |||||
Stasjonen er fortsatt betjent av trafikkstyrer.
Én rushtidsavgang på linje R31 fra Oslo S har Roa stasjon som endestasjon i ruteplanen for 2023.
Innen utgangen av 2023 vil stasjonen ligge innenfor Ruters takstsoner i Oslo og Akershus i sone 2Ø.[1]
| Forrige stasjon | 
|
Neste stasjon | ||
|---|---|---|---|---|
| Gjøvikbanen | ||||
| Roa–Hønefosslinjen kun gods | Endestasjon | |||
| Regionaltrafikk | ||||
| RE30 | Oslo S - Gjøvik | |||
| Lokaltrafikk | ||||
| R31 | Oslo S - Jaren | |||
Referanser Rediger
- ^ Sparby, Stine Merethe (21. desember 2022). «(+) Gleder du deg til billigere tog fra 2023? Da må du smøre deg med tålmodighet». Hadeland (norsk). Besøkt 19. januar 2023.
Litteratur Rediger
- Nils Carl Aspenberg, Trond Børrehaug Hansen, Øyvind Reisegg (2009). Gjøvikbanen. Baneforlaget. s. 75–79. ISBN 978-82-91448-48-0.
- Nils Carl Aspenberg (1999). Fra Roa til Bergen. Historien om Bergensbanen. Oslo: Baneforlaget. s. 70–71. ISBN 82-91448-28-0.
- Thor Bjerke, Finn Holom (2004). Banedata 2004. Hamar / Oslo: Norsk Jernbaneklubb/Norsk Jernbanemuseum. s. 146–147. ISBN 82-90286-28-7.
- Aasmund Dahl, red. (1992). NSBs bygningsregistrering: Oslo distrikt: Gjøvikbanen. 1. NSB Arkitektkontoret. s. 163–179.