Åpne hovedmenyen

Kongsvingerbanen

norske jernbanestrekninger
Kongsvingerbanen
Kongsvinger stasjon TRS 070609 026.jpg
Kongsvinger stasjon
Info
LandNorge Norge
TypeJernbanelinje
StatusI drift
UtgangsstasjonLillestrøm stasjon
EndestasjonCharlottenberg stasjon
Antall stasjoner17
Drift
Åpnet1862
EierBane NOR
Operatør(er)Vy, SJ AB, Värmlandstrafik, CargoNet, Hector Rail
Type trafikkPersonal, Gods
Teknisk
Kjørestrøm15 kV, 16⅔ Hz
Sporvidde1 435 mm (normalspor)
Lengde115 km
Største stigningø 5 ‰ (Sørumsand–Seterstøa)
maks 13 ‰ (km 59,067 ved Årnes)
Broer62
Tunneleringen
Planoverganger70

Kongsvingerbanen er jernbanestrekningen som går mellom Lillestrøm og grensen ved Charlottenberg. På svensk side anslutter Värmlandsbanan til Laxå i Sverige.

Innhold

FaktaRediger

Banen ble åpnet til Kongsvinger 3. oktober 1862 og er Norges eldste normalsporede statsbane. Hovedbanen var rett nok åpnet som normalsporbane tidligere, men den var en privatbane frem til 1926. (Hamar-Grundsetbanen åpnet 23. juni 1862, men var smalsporet frem til 1919). Grensebanen ble åpnet i 1865 til den svenske grensen ved Charlottenberg. I 1871 ble banen klar på svensk side og Oslo tilknyttet til Stockholm med jernbane. Solørbanen til Elverum stasjon greiner av på Kongsvinger stasjon.

Banen er 114,7 km lang (fra Lillestrøm, medregnet Grensebanen) og ble elektrifisert i 1951. Hele strekningen fra Lillestrøm til Charlottenberg er på 121,7 km.[1]

De viktigste stoppestedene langs Kongsvingerbanen er Fetsund, Sørumsand, Årnes, Skarnes og Kongsvinger.

Banen trafikkeres av:

Det er forslag om å bygge en ny høyhastighetsbane Lillestrøm-Arvika.[5] Det skulle redusere banelengden til Karlstad og Stockholm med 50 km og reisetiden med 1 t 10 min. Dette bygges sannsynligvis ikke før 2030, da andre prosjekter er høyere prioritert.

Kongsvingerbanen er en av de fire norske jernbanestrekningene som er fastlagt av UNECE som internasjonal hovedtransportstrekning.[6]

LinjekartRediger

 
Kongsvingerbanen. Kart fra 1902.
 
Lillestrøm stasjon.
 
Seterstøa stasjon.
 
Disenå stasjon.
 
Skarnes stasjon.
 
Galterud stasjon.
 
Skotterud stasjon.
 
Magnor stasjon.
Tegnforklaring
Vis V veier, H historikk, D driftsanlegg
  0,27 km Oslo S (1854)
  Hovedbanen
  20,95 km Lillestrøm (1854) 109,0 moh.
    Hovedbanen/Gardermobanen
  120 Jernbanegata (ca. 30 m)
    sidespor til Lillestrøm industriområde
   
   
   
     
   
    Jernbrua (over Leira, ca. 60 m)
  Jernbrua (over Leira, ca. 60 m)
  24,40 km Tuen (1931)
    Tuen bruk
  Tuenveien
  Nordåkre (1935)
  25,16 km Åkrene blokkpost
  Ekornes fabrikksidespor
  Fv279 Lundveien
  27,58 km Nerdrum (1931)
  Fv279 Lundveien
    Fetveien
  29,11 km Fetsund (1862) 107,4 moh.
  Fetsund bru (1919, 420 m) over Glomma
  29,91 km Svingen (1931)
  Varå (1932)
  Holter (1932)
  33,47 km Roven
  34,19 km Guttersrud (1931)
  Lystad (1932)
  Østby (1932)
  172 Sørumsandveien
    37,53 km Sørumsand (1892) 120,1 moh.
    Urskog–Hølandsbanen (Museumsbane)
    171 Blakerveien
    Bingsfoss (-1942)
    Fossåa (ca. 110 m)
  41,98 km Blaker (1862) 114,3 moh.
  45,11 km Rånåsfoss (1918) 122,5 moh.
  Fossekroken
  Fv253 Borgenveien
  46,87 km Auli (1974)
  Grøndal (1932)
  48,87 km Haga (1862) 126,4 moh.
  175 Nedre Hagaveg (ca. 15 m)
  Haugen (1932)
  Stubberud (1932)
  53,38 km Bodung (1913) 126,6 moh.
  Stensboddingveien
  Nes kommunale industriområde
  54,46 km Folvell (1932, blokkpost)
  Brauter (1932)
  Velvang (1932)
  Fjuk (1932)
  175 Vormsundveien (ca. 20 m)
  58,46 km Årnes (1862) 127,1 moh.
  Husmo (1933)
  Sagstuåa (ca. 60 m)
  Fv482 Funnefossveien
  Funnefoss (1933)
  Gamle Sundveg
  67,17 km Seterstøa (1862) 135,4 moh.
  Akershus
Hedmark
  73,35 km Disenå (1865) 134,7 moh.
  Disen kommunal vei
  Fv290
  sidespor til Brødrene Hetland
  79,24 km Skarnes (1862) 138,0 moh.
  24 Glomvegen (ca. 15 m)
  Mangåa (ca. 60 m)
  Mangbakken (1936)
  175 Sandervegen
    83,55 km Mangå sag og høvleri
  Fv285 Rønningsvegen
  87,22 km Sander (1862) 141,7 moh.
  Fv294 Kroksrudvegen
  Mellandsmo (1946)
  Mellandsåa (ca. 45 m)
  92,37 km Galterud (1864) 140,4 moh.
  175 Mellandsvegen og Skyrudåa (ca. 65 m)
  Fv298 Kraftverkvegen
   
    Siva-anlegget
   
  Fv396 Kongsvinger bru
   
  100,28 km Kongsvinger (1862) 148,1 moh.
      Østre Solørveg
    Solørbanen til Elverum
  Vingersjø (1932)
  105,70 km sidespor til Tarven grustak
  Tarvanelva (ca. 35 m)
  Fv367 Granlivegen
  107,15 km Granli (1898)
    Gropa grustak
  107,39 km Granli blokkpost
  Fv345 Austmarkavegen
  Gjermshus (1932)
  Vrangselva (ca. 35 m)
  Snarebrua (1932)
  Vrangselva (ca. 20 m)
  Vrangselva (ca. 60 m)
  Kommunal vei
  112,46 km Åbogen (1865)
  Eidsbrua (1932)
  Sandnesberget (1932)
  Grasmo (1932)
  Grasmo sidespor
  Fv342 Bråtavegen
  Vrangselva (ca. 30 m)
  Lundebybakken
  122,15 km Matrand (1865)
  Fv343 Matrandvegen
  Stansberg (1932)
  Hesbøl sidespor
  127,27 km Skotterud (1865)
    Vestmarkabanen (nedlagt og fjernet)
  202 Grensevegen
  Valmann (1932)
  Fv347 Grensevegen
  133,08 km Magnor (1865)
  135,65 km Furumoen (1932)
  Eda glasbruk Häljebodavägen
  142,86 km Charlottenberg 125,5 moh.
  Värmlandsbanan
  177 km Arvika
  Värmlandsbanan
    Vänerbanan fra Göteborg
  230 km Kil
    Bergslagsbanan til Gävle
  247 km Karlstad
  Värmlandsbanan
  Hallsberg
  Västra stambanan
  Stockholm

KommunerRediger

Kongsvingerbanen betjener følgende kommuner:

Fylke Kommune
Akershus Skedsmo
Fet
Sørum
Nes
Hedmark Sør-Odal
Kongsvinger
Eidskog

ReferanserRediger

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger