Åpne hovedmenyen

Urskog–Hølandsbanen

smalsporet jernbane fra Sørumsand stasjon til Skulerud stasjon
Urskog–Hølandsbanen
Urskog-Hølandsbanen - 2006-07-18.jpg
Lok nr. 7 Prydz på museumsbanen Urskog-Hølandsbanen i Akershus.
Info
TypeJernbane
System750 mm smalsporet bane
StatusNedlagt 1960
UtgangsstasjonSørumsand
EndestasjonSkulerud
Drift
Åpnet1896
Nedlagt1960
EierStiftelsen Urskog–Hølandsbanen
Operatør(er)Venneforeningen Tertitten og Museene i Akershus
Teknisk
Lengdeopr. 57 km

Urskog–Hølandsbanen

Urskog–Hølandsbanen, omnavnet av NSB til Aurskog-Hølandbanen fra mars 1947, var en smalsporet jernbane i Akershus fylke, fra Sørumsand stasjonKongsvingerbanen til Skulerud stasjon i Aurskog-Høland. Jernbanen var i ordinær drift med gods- og persontrafikk frem til 1. juli 1960. På folkemunne ble den kalt «Tertitten».[1]

I dag er de 3,6 vestligste kilometerne av banen i fra Sørumsand til Fossum i drift som museumsjernbane med det gamle privatbanenavnet «Urskog-Hølandsbanen» (UHB).

Driftssesongen er fra juni til september; i tillegg kjøres (siden 1992) vinterdamptog søndager i desember samt på nyttårsaften. Arbeidstog kjøres hele året.

Foreningen Aurskogbanen arbeider med å sikre gjenværende deler av banen på strekningen Fossum - Finstadbru.

Skulerud arbeider Haldenkanalen med å reetablere spor på stasjonsområdet. Dette arbeidet støttes økonomisk av Riksantikvaren.

Innhold

HistorieRediger

Første etappe fra Bingsfossen til Bjørkelangen ble anlagt av selskapet Urskogbanen, og ble åpnet 14. november 1896[2]. Et annet selskap, Hølandsbanen anla banen fra Bjørkelangen til Skulerud. Den ble ble åpnet 15. desember 1898, men før det hadde selskapene slått seg sammen til Urskog-Hølandsbanen (U.H.B.). Etter stortingsvedtak i 1900, ble banen forlenget drøye 2 km vestover inn til Sørumsand stasjon. Denne siste strekningen ble satt i drift fra 7. desember 1903[2]. Banen var da blitt 57 km lang. Selskapet hadde hovedkvarter på Bjørkelangen. Banen ble bygget på billigste måte, som en såkalt tertiærjernbane med sporvidde 750 mm. Dette ga altså banen tilnavnet «Tertitten». Frem til 1. januar 1945 var banen et privat aksjeselskap. Da overtok Staten ved NSB og drev banen de siste 13 årene under navnet Aurskog-Hølandbanen.

Banens trafikkgrunnlag var særlig skogs- og landbruksprodukter. Tømmer ble kjørt til Skulerud og derfra fløtet til Halden. Tidligere ble samtrafikk med DS «Turisten»Haldenkanalen en populær turistattraksjon kalt «Den store rundreisen»; tog Oslo - Sørumsand, Urskog-Hølandsbanen til Skulerud, båt på Haldenkanalen til Tistedal, tog fra Tistedal, eventuelt Halden til Oslo.

I 1961 kom arbeidet i gang for å sikre Aurskog-Hølandbanen for ettertiden, drevet som et andelslag med frivillig og ulønnet arbeidskraft. Etter en tid fikk de overta 3 kilometer spor ved Sørumsand, to damplokomotiver og endel vogner. Første veterantog gikk i 1966.

Det fantes ingen bygninger og ingen sidespor på denne banestrekningen. Hele anlegget besøkende opplever ved et besøk på «Tertitten» er bygget opp i museumsbane-tiden. Tre av UHBs damplok og to av personvognene er restaurert. Restaureringsarbeid og driftsteknisk vedlikehold på det rullende materiell pågår kontinuerlig.

Da «Tertitten» kom i gang som museumsjernbane var endepunktet litt utenfor sentrum i Sørumsand og skinnene inn til stasjonen var fjernet. I 1987 kunne de første tog igjen kjøre fra Sørumsand sentrum etter at en dugnadsinnsats hadde forlenget banen inn dit. To år senere var anlegget, med stasjonsbygning, ferdig og offisiell åpning av forlengelsen fant sted.

Hele anlegget er fredet. UHB er i dag en stiftelse, drevet som museumsbane av Museene i Akershus (MiA) i samarbeid med Venneforeningen Tertitten.

LinjekartRediger

 
No.2 «Urskog» og Killingmo stasjon på Jernbanemuseet.
 
Bjørkelangen stasjon.
 
Skulerud stasjon
 
Kart med transportsystemer inn til og i Haldenvassdraget.
Tegnforklaring
     Kongsvingerbanen fra Lillestrøm, Glomma
     0,00 km Sørumsand (1903) overgang til Kongsvingerbanen 120,1 moh.
     Sidespor til overgangskran og vognhall
    
    
     Fyen (42 m) / 171 Blakervegen
    
      2,43 km Bingsfoss (1896, til 1903 endestasjon med overgang)
     Glomma
   3,32 km Fossum (1966), Kongsvingerbanen
   3,60 km Fossum bru (over Blakervegen, 20 m)
   3,69 km Fossum holdeplass (1948)
   171 Blakerveien
   6,53 km Kvevli (1896) 155,0 moh.
   10,46 km Mork (1896) 147,0 moh.
   14,35 km Kjellingmo (1896) 171,0 moh.
   16,20 km Finstadbru (1896) 160,8 moh.
   bru (Vestelva, ca. 12 m)
   18,72 km Aurskog (1896) 153,0 moh.
   20,32 km Toverud (1948)
   22,63 km Lierfoss (1896) 139,6 moh.
   25,55 km Liermoen (1948)
   27,70 km Bjørkelangen (1896) 131,6 moh.
    sidespor til Eidsverket
   29,90 km Furulund (1948)
   31,97 km Hornåseng (1898) 145,5 moh.
   35,60 km Brangerud (1948)
   37,16 km Fosser (1898) 136,8 moh.
   40,15 km Løken (1898) 134,4 moh.
   42,66 km Olbergveien (1948)
   44,13 km Hjellebøl (1898) 144,9 moh.
   48,80 km Hemnes (1898) 140,0 moh.
   52,40 km Slora (1898)
   Elverum bru (Hølandselva, 27,5 m)
   57,00 km Skulerud (1898) 125,3 moh.
   DS «Turisten» til Halden (1887–1963)

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Tertitten er en språklig avledning av tertiærbane, altså en tredje klasses jernbane.Tertitt er «dialektnavn» for kjøttmeis
  2. ^ a b Bjerke, T. & Holom, F.S. (2004) Banedata 2004. Hamar/Oslo: Norsk Jernbanemuseum og Norsk Jernbaneklubb. ISBN 82-90286-28-7. Side 72-73

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger