Dugnad

felles, ulønnet og frivillig arbeid

Dugnad er et felles utført og ulønnet og frivillig arbeid av betydning for fellesskapet eller en enkeltperson. Dugnader utføres vanligvis i et lokalsamfunn, (for eksempel vårrydding i et borettslag, oppføring av en låve, et båtstø, en kai eller en lekeplass), som nabohjelp i forskjellige situasjoner, men noen ganger også på regionalt eller nasjonalt plan. Wikipedia regnes også som et dugnadsprosjekt.[1] Sannsynligvis lever dugnadkulturen videre så lenge deltakerne profiterer mer fra fellesproduktet og interaksjonene de skaper enn de investerer av arbeidskraft. [2]

Tekkedugnad på Aune i Tydal, Sør-Trøndelag omkring 1915.Torven ligger i dunger foran huset, og på taket er 15 mann i gang med å legge ny never. Med setre og utløer hadde eieren av denne gården ca. 50 tak som skulle holdes i orden, og da måtte to tak legges om hvert år for å holde tritt med vedlikeholdet. .
Teltreising i forbindelse med feiring av midsommarafton i finsk lappland, eksempel på dugnad

BegrepetRediger

Ordet stammer fra norrønt dugnaðr «hjelp, god gjerning, kraft», beslektet med norsk duge.[3]

Dugnadsbegrepet er påstått å være utpreget norsk. Våren 2004 ble ordet «dugnad» kåret til Norges nasjonalord. NRK viste en serie språkprogram (Typisk norsk), og seerne ble invitert til å foreslå og deretter stemme frem et norsk nasjonalord. «Dugnad» vant knepent foran «jah» (på innpust), «matpakke», «hæ» og «koselig».

estisk finnes begrepet «talgud», på latvisk «talkot», og finsk «talkoot», alle med samme betydning som norsk «dugnad». I finlandssvenske miljø benyttes «talko», (en talko, talkot, flera talkon alternativt talko, talkon, flera talkor), men uttrykket er ukjent for de fleste svensker.[trenger referanse] Engelsk har også hentet inn det finsk-svenske ordet «talkot», mens begrepet «barn raising» benyttes om en spesifikk dugnad for låvereising. På tagalog har ordet bayanihan samme betydning.[trenger referanse]

Tabellen nedenfor viser sansvarende begreper på flere språk:

Språk Begrep Kommentar
asturisk andecha
estisk talgud
finlandssvensk talko
finsk talkoot
irsk meitheal[4]
latvisk talkot
litauisk talka
norsk dugnad
polsk tłoka
russisk толока (toloka)
svensk dugnad, arbetsgille rikssvensk
tyrkisk imece
ukrainsk толока (toloka)
portugisisk mutirão

IdrettRediger

Mange idrettslag har dugnader, der medlemmene eller foreldre til medlemmene deltar, enten for å utbedre idrettsanlegg eller i arbeid som gjør at laget tjener penger. Slikt dugnadsarbeid er ifølge Norges Idrettsforbund frivillig, og foreldre som ikke er medlemmer kan ikke påtvinges dugnad, eller på noen måte straffes for ikke å delta. I spesielle tilfeller kan årsmøtet pålegge medlemmer (ikke foreldre) å delta på dugnad der det er betinget at slikt arbeid utføres for at aktiviteten kan gjennomføres. Ellers skal dugnadsarbeidet baseres på frivillighetsprinsippet.[5]

Utvanning av begrepet dugnadRediger

Flere kommentatorer i pressen har omtalt utvanningen av begrepet dugnad. I Aftenposten beskrev politisk redaktør Kjetil B. Alstadheim hvordan dugnad under koronapandemien i Norge ble omdefinert til å ta ut penger fra Statens pensjonsfond: «Det kalles «dugnad», og dugnaden består i å bære penger ut av Oljefondet.»[6] Filosof Einar Øverenget skrev kritisk om koronapandemien og dugnad i et innlegg på nettsidene til NRK: «En dugnad skal være en felles innsats til alles beste. Det er ikke det vi har sett den siste tiden.»[7] Nestleder Marie Sneve Martinussen i partiet Rødt uttalte at «Jeg tror folk er drittlei av at man kaller dette en dugnad.» vedrørende klimatiltak som rammet rike og fattige likt.[8] Professorene Cathrine Holst og Jostein Askim uttalte seg skeptisk til bruken av dugnad under pandemien, og mente begrepet burde «plasseres i karantene».[9]

LitteraturRediger

  • Håkon Lorentzen, Line Dugstad: Den norske dugnaden - Historie, kultur fellesskap 2011 ISBN 978-82-76349351
  • Simon, C., & Mobekk, H. (2019). Dugnad: A Fact and a Narrative of Norwegian Prosocial Behavior. Perspectives on Behavior Science, 1-20.

ReferanserRediger

  1. ^ Francis Sejersted (7. mai 2010). «Nasjonal dugnad». Morgenbladet. Besøkt 1. juni 2011. [død lenke]
  2. ^ Simon, Carsta; Mobekk, Hilde (13. november 2019). «Dugnad: A Fact and a Narrative of Norwegian Prosocial Behavior». Perspectives on Behavior Science. 4. 42: 815–834. ISSN 2520-8969. doi:10.1007/s40614-019-00227-w. Besøkt 13. desember 2019. 
  3. ^ oppslagsord Dugnad i Caprona Norsk etymologisk ordbok: tematisk ordnet ISBN 9788248910541
  4. ^ «Meitheal». Besøkt 5.9.2020. 
  5. ^ Norges Idrettsforbund - Dugnad, retningslinjer og kjøreregler
  6. ^ Kjetil B. Alstadheim (29. januar 2021). «Er det rimelig at barn og unge får regningen for pandemien?». Aftenposten. Besøkt 29. januar 2021. «Den har ikke handlet om hvordan det hele skal finansieres. Det kalles «dugnad», og dugnaden består i å bære penger ut av Oljefondet.» 
  7. ^ Einar Øverenget (24. desember 2020). «I skyggen av dugnaden». nrk.no. Besøkt 10. februar 2021. 
  8. ^ Teigen, Espen (29. april 2021). «Rødt vil ha egen luksuskommisjon for å ta de rike: – Jeg tror folk er drittlei av å kalle dette en dugnad». Nettavisen. «– I miljøpolitikken får alle samme beskjeden. Fly mindre, reis mindre og skjerp deg. Men den beskjeden må rettes mot dem som er på toppen. Det er forskjell mellom en bestemor som vil besøke familien i Nord-Norge eller om du flotter deg på Mauritius annenhver uke, sier Martinussen og legger til: – Jeg tror folk er drittlei av at man kaller dette en dugnad.» 
  9. ^ Ingeborg Moe (7. juli 2021). «De forsker på Norden under koronaen: Derfor var det ikke snakk om dugnad i Sverige». Aftenposten. Besøkt 7. juli 2021. «De to forskerne mener dugnadsbegrepet ble strukket for langt i Norge og nå burde «plasseres i karantene». – Jeg forstår hvorfor regjeringen valgte å kalle det dugnad. Men det passer egentlig svært dårlig. Dette var ikke noen kortvarig innsats i fellesskap, slik en dugnad skal være. Det var alenearbeid, under tvang og ikke noe øl eller lapskaus etterpå, sier Askim.» 

Eksterne lenkerRediger

  Wiktionary: Dugnad – ordbokoppføring