Tydal
Tydal (sørsamisk: Tydaelie) er en kommune i Trøndelag. Den grenser i nord til Meråker, i vest til Selbu og Holtålen og i sør mot Røros. I øst ligger Sverige. Geografisk tilhører Tydal Neadalen.
| Tydal | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 | |||||
| |||||
| Land |  Norge | ||||
| Fylke | Trøndelag | ||||
| Status | kommune | ||||
| Innbyggernavn | tydaling | ||||
| Grunnlagt | 1. januar 1901 | ||||
| Adm. senter | Ås | ||||
| Areal – Totalt – Land – Vann | 1 328,59 km²[4] 1 217,32 km²[3] 111,27 km²[3] | ||||
| Befolkning | 750[5] (2022) | ||||
| Bef.tetthet | 0,62 innb./km² | ||||
| Antall husholdninger | 376 | ||||
| Høyde o.h. | 260 meter | ||||
| Kommunenr. | 5033 | ||||
| Målform | Bokmål | ||||
| Kommuneblomst | Fjellkvann | ||||
| Høyeste topp | Storsylen (1763,6 moh.)[1] | ||||
| Nettside | Nettside | ||||
| Politikk | |||||
| Ordfører | Jens Arne Kvello[2] (Sp) (2019) | ||||
| Varaordfører | Ole Bjarne Østby[2] (Sp) (2019) | ||||
 Tydal 63°01′06″N 11°48′54″Ø | |||||
GeografiRediger
De områdene av kommunen som ligger i hoveddalen og i sidedalene ligger under skoggrensen. Områder i sørvestlige, østlige og nordlige deler av kommunen består av fjellterreng med topper som strekker seg 1000–1700 meter over havet. Sylan ligger i naturskjønne omgivelser og er en fin destinasjon for en dagstur eller en lengre tur. Høyeste topp er Storsylen på 1763,6 moh.[1] Kjølifjellet (1288 moh.) er grensefjell mellom Tydal og Holtålen kommune. Via merket turløype til Ramsjøhytta kan man komme seg inn i Skarvan og Roltdalen nasjonalpark, som strekker seg inn i nabokommunene Selbu og Meråker og Stjørdal.
Berggrunnen i Tydal består av grunnfjell i øst, basalter og gabbroer i vest og et belte med sedimentære bergarter mellom disse.
SamfunnRediger
Tydal kommunen består av grendene Hilmo, Græsli, Aune, Ås, Østby, Løvøya, Stugudal. Administrasjonssenteret er grenda Ås, som det meste av kommunens bosetning er konsentrert rundt.
Fylkesvei 705 mellom Brekken i Røros og Hell i Stjørdal går gjennom kommunen, og forbinder den med Røros i sør og Selbu og Stjørdal i nord.
Det ligger én skole i Tydal kommune, Tydal barne- og ungdomsskole.[6]
PolitikkRediger
Utdypende artikkel: Tidligere kommunestyrevalg i Tydal
Kommunestyrevalget 2019Rediger
| Parti | Prosent | Stemmer | Mandater i by-/kommunestyret | Medlemmer av formannskapet | |||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| % | ± | totalt | ± | totalt | ± | ||
| Senterpartiet | 69,2 | +1,1 | 350 | −21 | 12 | 4 | |
| Arbeiderpartiet | 30,8 | −1,1 | 156 | −18 | 5 | 1 | |
| Valgdeltakelse/Total | 78,7 % | 515 | 17 | 5 | |||
| Ordfører: Jens Arne Kvello (Sp) | Varaordfører: Ole Bjarne Østby (Sp) | ||||||
| Merknader: Kilde: valgresultat.no og Tydal kommune | |||||||
NæringslivRediger
Tydal er en stor vannkraftkommune, noe som gjenspeiles i kommunevåpenets stiliserte høyspentmaster. Andre viktige næringsveier er jordbruk, turisme, reindrift og offentlig forvaltning. I tillegg produseres det trapper hos Tydal trappefabrikk (tilknyttet trapperingen) og det leveres teknologiløsninger fra Aurotech.
HistorieRediger
Tydal ble skrevet Thidal i 1409, Thyggherdal i 1493 og Thydallen i 1626. Første ledd kan tolkes som þy- (= trellkvinne), der treller eller løysinger har bosatt seg oppetter dalen langs elven.[7]
Pilegrimsleia Romboleden gikk fra Sverige via Tydal til Trondheim. Den var kjent som Via montanarum (fjellveien). Leia er godt merket og vedlikeholdt den dag i dag.
3.000 svenske soldater (karolinere) under ledelse av general Carl Gustaf Armfeldt, døde i Tydalsfjella vinteren 1718/1719. Hendelsen kalles karolinernes dødsmarsj, og er en av nordens største krigstragedier.
Tydal Skytterlag er Tydals eldste lag som har bestått, og fylte 100 år i 2006.
Gerhard Schøning reiste gjennom Tydal i 1773, og han skriver blant annet følgende om bosettingen: I Tydalen ere, for nærværende Tiid, kun 27 Gaardmænd eller Bønder, og 5 Huusmænd. Blandt Gaardene ere kun tvende Odels-Gaarde, nemlig Græslia og Aune, de øvrige ere Bøxel-Gaarde, som deels tilhører den Skøllerske og Angelske Familie, dels ere Kirke- eller Preste-Gods. Af Militaire ere her 10 Skiløbere. Folkemængden synes da vel at have noget tiltaget, siden Ao. 1589, da her vare kun 10 Bønder. men hvilken mangel dog paa Indbyggere, for et District, af 6 til 7 Miles Længde! det meste ligger her derfor øde og ubebodet, og her findes Gaarder, saasom Græslia især, hvis Eiendeele og marke udgiøre en Strækning af 5 Norske Mile. men at Landet har i de ældre Tiider, været langt meer beboet, det sees overalt, og det viise de mangesteds, end-ogsaa i de tykke Skove, liggende Kjæmpe-Haue, Steenrøser og Agerreene.[8]
Tydal ble egen kommune i 1901.
KulturRediger
TusenårsstedRediger
Kommunens tusenårssted er Brekka bygdetun. Bygdetunet ligger i kulturområdet Brekka Kistafoss og er et eldre gårdsanlegg. Det har en sentral plass i bygdas kulturliv og benyttes ofte til kulturelle arrangementer. Et historisk friluftsteater om Karolinernes felttog i Tydal oppføres her hvert andre år i permanente kulisser på våningshusets bakfasade. Otto Homlung dramatiserer og regisserer karolinerspelet. Musikken er skrevet av Henning Sommerro. Et fantastisk samspill mellom profesjonelle skuespillere og 150 lokale aktører og 30 hester gjør dette til en uforglemmelig opplevelse.
Se ogsåRediger
Kjente tydalingerRediger
- Berit Hilmo, veverske
- Niklas Dyrhaug, langrennsløper
- Ola Morten Græsli, kombinertløper
- Ole Stuevold Hansen, prest, lærer og lokalhistoriker
- Ole Bjarne Østby, spelemann
- Tove Moe Dyrhaug, daglig leder for Rosenborg Ballklubb
LitteraturRediger
- Caspari, Theodor (1926): Fra bygdevei og sætersti. Landskapsbilleder fra det østenfjeldske Norge og grænsetrakter mot Sverige. Oslo.
- Hansen, Ole Stuevold (1873): Bygdefortælling. Opptegnelser fra Tydalen, Annex til Sælbu. Tromsø.
- Hansen, Ole Stuevold (1998) [1873]: Bygdefortælling. Opptegnelser fra Tydalen, Annex til Sælbu. Rett avskrift etter den gotiske teksten i originalen ved Johanna Marie Østby. Tydal.
- Schøning, Gerhard (1778): Reise giennem en Deel af Norge i de Aar 1773, 1774, 1775 paa Hans Majestets Kongens Bekostning. København.
ReferanserRediger
- ^ a b «Høyeste fjelltopp i hver kommune». Kartverket. 1. september 2015.
- ^ a b https://nearadio.no/konstituerende-kommunestyremote/19.22597
- ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020.
- ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020.
- ^ «Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2022». Statistisk sentralbyrå. 24. februar 2022.
- ^ «Skole og SFO». Tydal kommune. Besøkt 2. august 2020.
- ^ Eivind Vågslid: Stadnamntydingar I (s. 69), Universitetsforlaget 1963
- ^ Schøning (1778) s. 52-54.
Eksterne lenkerRediger
- Offisielt nettsted
- (en) Tydal – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Tydal i Store norske leksikon
- (no) Tydal - Kommunefakta/Statistisk sentralbyrå
- (no) Velkommen til Tydal og Sylan - sylan.no
