Glomma

Norges lengste elv

Glomma eller Glåma (norrønt: Gláma «den bleikblå»,[3] romani: Baro-pani «storelva»[trenger referanse]) er Norges lengste elv, 619,9 kilometer lang[2] (623,18 km regnet etter vestre løp i Sarpsborg og Fredrikstad). Det er Nordens nest lengste elv etter Trysilelva, Klarälven, Vänern og Göta älv regnet som ett vassdrag.[4][5] Elva er en meanderelv ved de flateste partiene av løpet, f.eks. gjennom Solør.

Glomma
Glåma
Lensemuseet ved Fetsund er et kulturminne ved Glommas utløp i Øyeren
LandNorges flagg Norge
FylkerTrøndelag, Innlandet, Akershus, Østfold
Lengde hovedløpFra Rien: 593,9 km [1]
Fra Aursunden: 558,7 km[1]
Lengde totalt619,9 km[2]
Nedbørfelt41 970,11 km²[2]
Middelvannføring705 /s[2]
StartRien nordøst i Røros kommune
  – Høyde748 moh.
  – Koord.   62°43′20″N 11°52′46″Ø
Fjerneste kildeVed Soenehkejaevrie i Tydal kommune
  – Høyde1 214 moh.
  – Koord.   62°50′16″N 12°03′31″Ø
  – VannstrengHydda/Hadtanjohke – Glåma
MunningOslofjorden ved Fredrikstad
  – Koord.   59°10′35″N 10°57′20″Ø
Sideelver
  – HøyreTunna, Folla, Atna, Imsa, Åsta, Oppstadåa, Vorma, Nitelva
  – VenstreHåelva, Rena, Flisa, Rakkestadelva
VassdragGlommavassdraget
Glomma Glåma
Glomma i blått. Glommas nedbørfelt i gult.
Kart
Glomma
59°12′11″N 10°56′57″Ø

Glommas øverste kilder regnes vanligvis å være noen små vann sør for Mustjønna, like vest for fylkesvei 705, i Tydalsfjellene i Trøndelag,[6] men vassdraget er ca. 5 km lengre regnet fra sideelva Hydda/Hadtanjohke sitt kildevann, Soenehkejaevrie. Fra Mustjønna renner elva via Storøvlingen og Riasten til Rien. Etter Rien kalles elva Glåma, og fortsetter mot sør til Aursunden. Herfra går den fra Glåmos nordøst i Røros kommune og munner ut i Oslofjorden ved Fredrikstad. Glomma er hovedelv i Glommavassdraget, som har et totalt areal på 41 970,11 km²[2] (hvorav 422 km² ligger i Sverige).

Begge navneformene er autoriserte og i offentlig bruk.[7] I den nedre delen av elveløpet er formen Glomma mest utbredt, mens i det øvre løpet er Glåma vanligere.

I mai–juni 1995 ble Glomma rammet av den største flommen på over 100 år. Flommen fikk navnet Vesleofsen, ettersom stort sett bare flommerkene fra Storofsen i 1789 forble synlige over vannflaten.

Historie rediger

 
Flomstein ved Fossum bru

Det har vært fløtet tømmer på Glomma i uminnelige tider.[8] Fløtingen var på topp i 1952, da 14 millioner stokker gikk igjennom Glennetangen lense. Fløtingen opphørte ikke før i 1985. Ved Eidet ble det bygget en tømmertunnel for å lede tømmerstokker som hadde drevet inn i Vestvannet videre ned til Visterflo.

Vassdraget står for 10 TWh i årlig kraftproduksjon, som er ca. 7 % av vannkraftproduksjonen i Norge (138 TWh i 2015)[9].

Glomma har blitt smittet av krepsepest, og bestanden av edelkreps har ikke tatt seg opp igjen til tross for lang tids forbud mot krepsing. Fisket forøvrig er godt. Gjedde, harr, ørret, sik, abbor, mort, brasme, laue, gjørs, regnbueørret og lake er fiskeslag som det er mulig å fiske etter her.

Flomstein med merking av maksimal vannføring ved storflommene er reist på Norsk Skogmuseum. Den 31. mai 1995 gikk elva over sine bredder. Den 2. juni var elva 70 cm over 1934-flommen og 61 cm under Storofsen. Det står flomsteiner også ved Flisa og ved Fossum bru i Askim.

Se også: Flommen på Østlandet 1995 (Vesleofsen)

Ferdsel på Glomma rediger

Mange kraftverk, stryk og fosser gjør at Glomma ikke er seilbar fra ende til ende. Det er særlig fire befolkningsrike, seilbare partier som utmerker seg:

Forbindelsen med Mjøsa rediger

Glomma er seilbar på de 20 kilometrene fra Rånåsfoss i Sørum til Funnefoss i Nes. På denne strekningen ligger Årnes, der Vorma møter Glomma. 10 km opp i Vorma ligger Svanfoss, hvor sluser gjør at det derfra er fritt leide i 120 km helt opp til Lillehammer i nordenden av Mjøsa. Fergen Elvekongen kjører ukentlig cruise med Årnes som hjemmehavn, og har enkelte turer gjennom slusene til Eidsvoll, som er endepunkt for mer kjente Skibladner, med daglige avganger på sommeren. Mens Sørum og Nes har snaut 40 000 innbyggere, har kommunene rundt Mjøsa nesten 180 000. Befolkningsgrunnlaget for Skibladner er således langt bedre enn for Elvekongen.

Sørum til Askim og Lillestrøm via Øyeren rediger

Glomma er seilbar på de 50 km fra Sørumsand til Askim havn ved Solbergfoss via Øyeren, og oppover snaut 10 km fra Glommas utløp i Øyeren via Nitelva til Lillestrøm og Skjetten i Skedsmo. Fergen Øyeren kjører cruise og er gjennom sommeren innom havnene i Sørumsand, Fetsund, Lillestrøm og Gansvika. Befolkingen i kommunene på denne delen av Glomma er 130 000 fra Sørum til Askim.

Eidsberg til Sarpsborg rediger

Glomma er seilbar på de 30 km fra Valdisholm i Eidsberg til Sarpsborg stasjon, samt på det 15 km lange sideløpet fra nordenden av Tunøya til Grålum. Kommunene langs denne delen av Glomma har rundt 80 000 innbyggere. Da Sarpsborg ble gjenopprettet som by i 1839 argumenterte fabrikkeier John Henry Pelly med at elvenære områder som Svinndal, Trøgstad, Eidsberg, Askim, Høland, Rødenes og deler av Romerike og Töcksmark ville sokne til byen bare forbindelsene ble bedre. I 1852 fikk sønnen til Pelly kjøpt inn en dampbåt som ble satt i trafikk mellom Sarpsborg og Eidsberg. Nye ferger tilkom, senere cruiserute fram til båten Krabben sank i år 2000.

Sarpsborg til Fredrikstad rediger

Glomma er seilbar på de 20 km fra Sarpsborg til Hvaler, samt i sideløp på 10 km fra Gamlebyen i Fredrikstad til Strømtangen i Oslofjorden og Greåker til Solli. Her går det cruise fra Sarpsborg til Gamlebyen med den hevede og restaurerte båten som sank i Sarpsborg i 2000, og rutebåter fra Cicignon til Gamlebyen, Fredrikstad sentrum, Gressvik og Strömstad. Fredrikstad og Sarpsborg har 130 000 innbyggere, og det var fram til 2. verdenskrig stor rutetrafikk på denne delen av Glomma. Så sent som i 2008 gikk det daglig cruise fra Sarpsborg til Nordby i Sverige og ukentlig cruise til Skagen i Danmark, med fergen Mr Shoppy.

Elveløp rediger

Glåma i Trøndelag rediger

Nordøst for Aursunden starter Glåma sitt løp og passerer tettstedet Glåmos like etter utløpet fra Aursunden. Sideelva Orva som kommer fra Orvsjøen renner inn i Glåma ved Orvos.

Hitterelva (som kommer fra Djupsjøen/Stikkelen) og Håelva (som kommer fra Feragen/Håsjøen) renner inn i Glåma like ved Røros før Glåma passerer fylkesgrensen inn i Os. Som en kuriositet kan det nevnes at Håelva får tilført vann fra Trysilvassdraget gjennom tømmerrennene i nordenden av Femunden, og har dermed kunstig samme kilde som Trysilelva . I Trøndelag renner Glåma kun i Røros kommune.

Øvre del av Glåma i Trøndelag, ned til Aursunden, ble i 1993 vernet mot kraftutbygging gjennom Verneplan IV for vassdrag.[10]

Glåma i Hedmark rediger

Fra Os til Elverum kalles dalføret Østerdalen deretter Glåmdalen. Elva og dalføret har gitt navn til blant annet Glomdalsmuseet i Elverum; avisa Glåmdalen i Kongsvinger og samvirket Glommen Skog.

Den viktigste sideelva i Hedmark er Rena, som kommer fra Rendalen og løper sammen med Glåma ved Rena i Åmot etter å ha fulgt et parallelt løp i omtrent 165 kilometer. 20 kilometer sør for Alvdal ligger Høyegga dam, en 175 meter bred og 10 meter høy betongdemning hvor vannet fra Glåma blir ledet i en 28 kilometer lang tunnel til Rendalen kraftverk. Vannet som tilføres Glåma via elva Rena, har således delvis sitt utspring i Glåma.

 
Glåma gjennom Alvdal. Sideelva Folla renner inn fra vest (fra høyre).
 
Glåma ved Elverum.

Glåma renner gjennom:

Med sideelvene (inkludert Vorma) dekker Glomma så å si hele Hedmark. Unntakene er Trysil og Engerdal, Eidskog, Kvikne i Tynset, samt vassdragene Rotna og Røgden øst på Finnskogen. Når det er storflom kan noe av flomvannet renne via Vingersnoret ved Kongsvinger inn i Eidskog og dermed ende opp i Vänern og til slutt Göteborg, et løp som er betydelig lengre. Denne typen «to-deling» kalles en bifurkasjon.

Glomma i Akershus rediger

 
Glomma og Øyeren ved Fetsund.

Etter å ha løpt inn i Akershus passerer elva Funnefoss kraftanlegg i Nes og Rånåsfoss kraftstasjon i Sørum.

Viktigste sideelv er Vorma (med avløp fra Gudbrandsdalslågen og Mjøsa), som løper sammen med Glomma ved Årnes i Nes. Ved elvemøtet ligger Nes kirkeruin.

Ved Sørumsand ligger Bingsfoss, som kalles en riktig perle i Glomma og der det også ligger et kraftverk. Nedre Romerike Vannverk (NRV) tar vann fra Bingsfoss og forsyner 100 000 abonnenter med drikkevann.

Ved Fetsund går elva ut i sjøen Øyeren.

Det går sightseeing-båt fra Lillestrøm via Gansvika til Fetsund lenser, der finner man også naturinfo-senteret. Denne båten går flere gangen om dagen på sommeren.

I Akershus renner Glomma i følgende kommuner:

Glomma i Østfold rediger

 
Glommas nedbørsfelt i okergult
 
Broen over Glomma i Fredrikstad
Se også Mingevannet, Ågårdselva og Visterflo.

Fra utløpet av Øyeren går elveløpet gjennom en ca. 10 km lang forkastning med mye bratte fjellvegger på breddene. Elva faller 73 meter på denne strekningen, som går i en ganske jevn bue mot vest; den såkalte Glommabuen. Opprinnelig var det nesten kontinuerlige stryk og fosser her, noe som gjorde Glomma ganske vanskelig å krysse. Det eneste noenlunde rolige partiet var ved Onstadsund mellom Askim og Spydeberg, der den gamle kongeveien mellom Oslo og riksgrensen hadde sitt fergested. I dag er Glommabuen regulert med tre store kraftverk, fra sør Vamma, Kykkelsrud og Solbergfoss.

Ved Grønsund øst for Eidsberg kirke vider Glomma seg ut til et vidt, stillegående løp med våtmarker. I dette partiet tar den opp to tilløp fra øst; Hæra (også kjent som Mysenelva eller Lekumelva) og Rakkestadelva. Ved Furuholmen i Varteig deler elva seg i to løp, der det østre løpet går gjennom Sarpsborg med Sarpefossen og videre gjennom Fredrikstad. Det vestre løpet går gjennom Mingevannet i Sarpsborg, Isnesfjorden til Visterflo. Løpet fra Isnesfjorden til Visterflo heter Ågårdselva. Like før Visterflo deler det vestre løpet seg i to, et «hovedløp» som går til Rolvsøysund, der det igjen møter Glommas østre løp, og et mindre sideløp som går om Skinnerflo i Råde, deler seg i to, hvor ett løp går ut i Fredrikstad og ett i Råde.

Mellom sidearmene og hovedløpet av Glomma dannes flere fluviale øyer, de største er Tunøya og Rolvsøy. Tunøya er Norges største fluviale øy (øy i et vassdrag) og store deler av Sarpsborg sentrum ligger på denne øya. På Rolvsøy ligger deler av Fredrikstad sentrum.

Industrien i Sarpsborg var tidligere i stor grad basert på vannkraft fra Sarpefossen, Nord-Europas mest vannrike foss, som i dag renner tvers igjennom byens sentrum. Fra 1908 til omkring 1980 har det vært fløtet tømmer ned Glomma og til Fredrikstad, da det ble bygget tømmertunnel ved Sarpefossen.

Glomma kan nedenfor Sarpsborg trafikkeres med havgående fartøyer. Det er her to bruer, Sandesund bru med 30 m seilingshøyde og Fredrikstad bru med 39,5 meter seilingshøyde.

I Østfold renner Glomma gjennom, eller utgjør grense for, følgende kommuner:

Tettsteder langs Glomma rediger

Tettsteder som ligger langs Glomma.

 
Spark-skulpturen på Tynset, med vanlig spark i forgrunnen
 
Kongsvinger stasjon
Sted Innbyggere Kommune
Trøndelag
Røros 3 854 Røros
Innlandet
Os 659 Os
Tolga 577 Tolga
Tynset 2 934 Tynset
Alvdal 794 Alvdal
Koppang 1 018 Stor-Elvdal
Rena 2 131 Åmot
Elverum 15 632 Elverum
Braskereidfoss 257 Våler
Våler 1 110 Våler
Flisa 1 766 Åsnes
Kirkenær 1 216 Grue
Roverud 779 Kongsvinger
Kongsvinger 12 338 Kongsvinger
Skarnes 2 695 Sør-Odal
Sander 281 Sør-Odal
Disenå 256 Sør-Odal
Akershus
Årnes 5 107 Nes
Tomteråsen 717 Nes
Haga 723 Nes
Sørumsand 5 878 Lillestrøm
Fetsund 9 335 Lillestrøm
Østfold
Fredrikstad/Sarpsborg 120 332

Kraftverk i Glomma rediger

Glomma er en viktig elv for produksjon av strøm i Norge og langs med hele Glomma finnes det en rekke kraftverk.

Trøndelag rediger

Innlandet rediger

Romerike rediger

 
Rånåsfoss kraftstasjon sett fra nedsiden av demningen

Østfold rediger

Planer for nye kraftverk i Glomma rediger

Tolga kraftverk rediger

Det er i 2012 sendt inn konsesjonssøknad for Tolga kraftverk i Tolga kommune i Hedmark. Søknaden har vært på høring. Kraftverket er planlagt plassert ved tettstedet Tolga.

Tiltaket berører Glomma fra Hummelvoll og ned til foten av Eidsfossen. Ny regulering av vassdraget er ikke nødvendig. Det er to hovedalternativer der det første innebærer en ny dam ved Hummelvoll, kraftstasjon i fjell ved Erlia og utløp nedenfor Eidsfossen. Det andre hovedalternativet innebærer ny dam i Lensmannsfossen, kraftstasjon i fjell ved Brennmoen og utløp ved Eidsfossen.

Kraftverket er planlagt med en ytelse på mellom 33 og 41 MW alt etter alternativ, og en midlere årsproduksjon på mellom 151 og 199 GWh. Med den tiltenkte plasseringen vil det for det første alternativet bli et nedslagsfelt på 2453 og for det andre 2505 km3. Det vil bli oppdemmet område ovenfor dammen, og en berørt elvestrekning med mindre vannføring mellom demning og kraftverket.

I konsesjonssøknaden er det vurdert at konsekvensene for naturtyper og flora, fugl og pattedyr vil bli liten til middels negativ, avhengig av alternativer. For andre naturforhold er konsekvensene vurdert til å være mellom ubetydelige til middels negative. Når det gjelder friluftslivet og reiseliv er konsekvensene mellom liten til stor negativ, avhengig av alternativ. For samfunn og kommuneøkonomien er forholdene vurdert til å bli middels til stor positive[11].

Severdigheter langs Glomma rediger

Trøndelag rediger

Østerdalen rediger

Solør/Odal rediger

Romerike rediger

Østfold rediger

Utvalgte severdigheter rediger

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b «NVE Atlas». Vassdrag – Elvenett. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 8. mai 2015
  2. ^ a b c d e «NVE Atlas». Vassdrag – Nedbørfelt – Nedbørfelt til hav. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 8. mai 2015
  3. ^ Norsk stadnamnleksikon, 4. utgave, Det norske samlaget, 1997, side 178.
  4. ^ Lauritzen, Per Roger (2010). Langs Glomma : natur, kultur, friluftsliv. Forlaget Tom & Tom. s. 223. ISBN 9788292916094. 
  5. ^ Trysilelva og Femunden er del av nordens lengste vassdrag, 753 km fra Rogen i Härjedalen, gjennom Femunden og videre som Trysilelva, Klarälven, Vänern og til havet som Göta älv. Kilde ssb.no
  6. ^ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Retten
  7. ^ «Glåma, Glomma». Faktaark. Kartverket. Besøkt 4. november 2016. 
  8. ^ Vestheim, Øivind (1998). Fløting gjennom århundrer: fløtingas historie i Glomma- og Mjøsvassdraget. Elverum: Norsk skogbruksmuseum. s. 17. ISBN 8290660197. 
  9. ^ «Elektrisitet». ssb.no. 30. november 2016. Besøkt 14. august 2017. 
  10. ^ «002/28 Øvre Glomma». nve.no -> Vann, vassdrag og miljø -> Verneplan for vassdrag. Norges vassdrags- og energidirektorat. 15. juni 2021. Arkivert fra originalen 7. juli 2022. Besøkt 14. oktober 2021. 
  11. ^ [1] Søknad og konsekvensutredning sendt til NVE

Eksterne lenker rediger