Christiansfjeld festning
Christiansfjeld festning ved Øverleiret i Elverum ble anlagt i 1683 av feltmarskalk Gustav Wilhelm Wedel Jarlsberg under navnet Hammersberg skanse. Under kong Christian 5. s besøk 14. juni 1685 fikk festningen navnet Christiansfjeld.[1] [2]
| Christiansfjeld festning | |||
|---|---|---|---|
| Land | Norge | ||
| Etablert | 1683 | ||
| Kart | |||
 Christiansfjeld festning 60°53′02″N 11°34′12″Ø | |||
I dag preges området av ruiner, en frisbeegolfpark og et stort vanntårn som forsyner Elverum sentrum med vann.
Historie rediger
Festningen ble anlagt på en høyde på østsiden av Glomma som en av flere forsvarsanlegg langs Glomma og skulle beskytte veien til Hedemarken mot svenske angrep.[3] De nærmeste andre var Grindalsskansen på andre siden av Glomma og Terningen skanse noe lenger mot vest. Befestningen ble fra begynnelsen kalt Hammersberg. Da kong Christian 5. inspiserte anlegget 14. juni 1685, ga han festningen navnet Christiansfjeld etter seg selv. I årene som fulgte ble det gjort omfattende utbygging og forbedringer. I 1709 ble anlegget utvidet med en ytre mur med et kanontårn. Utenfor selve festningen ble det i 1683 ryddet et område tilsvarende festningens skuddfelt. I dette området fikk soldater og underoffiserer tillatelse til å bygge seg boliger. Dette ble opprinnelsen til tettstedet Leiret som i dag utgjør en stor del av Elverum sentrum. Denne bebyggelsen var delt i søndre og nordre Leir som lå på hver sin side av festningen. I festningens velmaktsdager var Grundset marked lagt til nordre Leir.
Ved kgl. resolusjon av 13. juli 1742 ble Basmo og Christiansfjeld besluttet nedlagt, og festningen ble demontert. Inventar, brukbare bygningsdeler og til og med bygninger ble solgt på auksjon i 1745, og festningen var offisielt nedlagt.
I 1811 ble det igjen bestemt at festningen skulle settes i stand og få en garnison på 30 menige, 3 korporaler og 1 premierløytnant. I årene som fulgte frem mot 1814, ble det nedlagt et omfattende arbeid i å sette festningen og de omkringliggende skansene i stand. Etter Kieltraktaten januar 1814 ble arbeidet kraftig påskyndet. Under felttoget i 1814 ble garnisonen forsterket med 6 kompanier fra Søndenfjeldske Dragonregiment, i alt 420 mann.
Ved kongelig ordre av 17. desember 1814 ble det bestemt at Christiansfjeld skulle nedlegges og skytset fraktes til Kongsvinger festning. Den 25. mars 1815 ble festningen besluttet evakuert. Også denne gang ble bygningene fjernet og solgt, og etter hvert ble murene revet for å brukes til andre murer i området. Festningen kom aldri i kamp, og har aldri vært beleiret.
Garnison rediger
Garnisonens størrelse har variert betydelig gjennom årene. I 1686 var besetningen 32 befal og menige. I 1716 var det 264 mann, men denne store besetningen må sees i sammenheng med at det var midt under den store nordiske krig.
I perioden 1811-1814 var garnisonen i størrelsesorden 25-35 mann.
Kommandanter rediger
Årstall angir utnevnelsesår.
- 1684 Jonas Budde
- 1688 Bernt Kretz
- 1695 Jens Flor
- 1710 Wilhelm Ernst Levin von Treiden
- 1717 Anders Nielsen Wiborg
- 1719 Conrad Kaufmann
- 1720 Joachim Frederik von Gelhorn
- 1727 Jens Aamodt
- 1729 Hans Parelius
Ikke-militær bruk rediger
Festningen har mange ganger i årene etterpå blitt benyttet i forbindelse med feiring av nasjonaldagen, hvor deler av arrangementet har blitt lagt til dette området. Det var under saluttering 17. mai 1840 at Elverums første ordfører Hans Øvergaard (1795–1840) ble drept.
I 1930-årene ble det satt i gang restaureringsarbeider ledet av kommuneingeniør Dahl. Området ble ryddet som parkområde, og murene etter de forskjellige bygningene ble markert for å vise hvor de hadde stått.
I 1964 ble kommunens vanntårn anlagt på toppen av festningen, og restene etter det gamle tårnet ble revet.
Minnesmerker rediger
På festningsområdet har det blitt reist tre ulike minnesmerker. En bauta til minne om Elverums første ordfører Hans Øvergaard, som døde på Christiansfjeld den 17. mai 1840, ble avduket 17. mai 1900.[4] Det har også blitt reist en bauta til minne om falne soldater i perioden 1808-1814. Etter andre verdenskrig ble det reist en bauta til minne om dem som falt under krigen 1940–1945.
Referanser rediger
- ^ Mørkhagen, Ola: Terningen skanse 1673-1814, Kort historikk
- ^ Kavli,Guthorm (1987) Norges festninger (Oslo: Universitetsforlaget) ISBN|82-00-18430-7 s.164
- ^ Harald Lundstein Glommalinjen Festningene; youtube.com
- ^ «Reisebrev fra Elverum». Oplandenes Avis. 17. september 1902. s. 2.
Eksterne lenker rediger
- Trond Bækkevold: Christiansfjell privat hjemmeside