Åpne hovedmenyen

Guthorm Kavli

norsk arkitekt, slottsforvalter og forfatter
Guthorm Kavli
Født15. mai 1917[1]
Trondheim[2]
Død1. juni 1995[1] (78 år)
Gravlagt Vestre gravlund
Utdannet ved Norges tekniske høgskole
Beskjeftigelse Arkitekt
Nasjonalitet Norsk
Utmerkelser
6 oppføringer
Ridder av Kroneordenen, France and Germany Star, Dannebrogordenen, Æreslegionen, kommandør av St. Olavs Orden, Deltagermedaljen

Guthorm Kavli (født 15. mai 1917 i Trondheim, død 1. juni 1995) var en norsk arkitekt, kunsthistoriker og slottsforvalter.

Liv og virkeRediger

Kavli var utdannet arkitekt ved NTH. Den 9. april 1940 meldte han seg for major Hans Reidar Holtermann som opprettet styrke på Øyanmoen i Stjørdal og var med å forsvare Hegra festning mellom 10. april og 5. mai - der også hans bror Wilhelm Kavli deltok. Etter et kort fangenskap drev han både skjult og åpent motstandsarbeid mot tyskerne, blant annet som medlem av styret i Studentersamfundet i Trondheim. I september 1941 vedtok styret ut fra situasjonen å dra i landflyktighet.[3] Kavli som hadde vært medlem dro også til Sverige, via Rørosbanen og på ski over grensa. Sammen med han var blant annet Finn Lied og P A M Mellbye. I Sverige begynte han å studere kunsthistorie ved Uppsala universitet. I desember 1941 var Kavli med ombord på skøyten «Eric» i et forsøk på å nå Storbritannia. Båten var beregnet for 20 mann hadde 97 nordmenn ombord. De havnet i storm i fire dager før de fikk søkt havn i Sverige. Forfatter Paal Brekke var med og skildret båtturen med romanen På flukt.[4] I mai 1942 nådde Kavli Skottland med fly og gikk inn i den norske brigaden i Skottland styrkene som var ledet av oberst Holtermann - samme mann som ledet Kavli og resten av styrken, i forsvaret av Hegra våren 1940.

Kavli ble kaptein i 1944. Han var med i gruppen Monuments, Fine Arts, and Archives (MFAA)[5] ved den allierte overkommandoen 1944-45 og med i de allierte styrkene på kontinentet i 1945. Etter den tyske kapitulasjonen var Kavli med på å oppspore stjålne kulturverdier i Europa.[trenger referanse][6]

Kavli arbeidet ved arkitektkontor 1946-49, var underbestyrer ved Kunstindustrimuseet i Oslo 1951-61, og var slottsforvalter ved Oslo slott 1962-87.[7] Han ble dr. techn. fra NTH i 1967.[8]

Utmerkelser og æresbevisningerRediger

Kavli ble tildelt Deltagermedaljen og Storbritannias France and Germany Star[7] for innsatsen under andre verdenskrig. I 1957 ble han ridder av den belgiske Kroneorden for sin innsats for norsk-belgisk kulturutveksling.[7] Han ble også tildelt Dannebrogordenen og Æreslegionen.[7] Han var kommandør av St. Olavs Orden «for fortjenstfullt virke i H. M. Kongens tjeneste».[9] I forbindelse med dronning Elizabeth IIs statsbesøk i Norge i 1981 ble Kavli utnevnt til kommandør (CVO) av Royal Victorian Order.[10]

«Monuments Men», som Kavli tjenestegjorde i under andre verdenskrig, ble i 2014 kollektivt hedret med Kongressens gullmedalje av USAs kongress.[11]

BibliografiRediger

  • Trondheim bygger gjennom 1000 år, 1996
  • 25 år på kongens slott, 1992
  • I Tordenskiolds kjølvann, 1990
  • Norges festninger, 1987
  • Kongens slott, 1983
  • Jarlsberg : en norsk grevelig residens, 1983
  • Slottet i Oslo, 1973
  • The Royal palace in Oslo, 1970
  • Trønderske trepaléer, 1966
  • Norwegian architecture past and present, 1958

ReferanserRediger

  1. ^ a b http://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/130651, 23. okt. 2017
  2. ^ https://snl.no/Guthorm_Kavli, 23. okt. 2017
  3. ^ Holdningskamp og motstandsvilje: NTH under krigen 1940-1945. [Trondheim]: Tapir. 1995. s. 47. ISBN 8251911869. 
  4. ^ Brekke, Paal (1923-1993) (1946). På flukt: roman. Oslo: Aschehoug. 
  5. ^ «The Monuments Men», Monuments Men Foundation.
  6. ^ Asbjørn Svarstad (7. juli 2014). Alexander Øystå, red. «Guthorm Kavli Reddet kunst fra nazistene». Vi menn. Egmont Hjemmet Mortensens forlag AS ISSN 0042-4951 (43): 14–17 (sitatet side 16) – via 2014 www.vimenn.no. «Alvor ble det da han sammen med en annen Monuments Man ble sendt inn i nylig frigjorte Nederland, for å studere resultatene av krigens katastrofer. Etter en lang tur gjennom det sønderbombede Sørvest-Tyskland, nådde de omsider Klewe. Der hadde en kunsthistoriker to dager tidligere kommet for tett på fronten, og blitt drept av en granat. Det ble Guthorm Kavlis triste plikt å avslutte den døde kollegaens innsamlinger av lokale kulturperler. Dagen etterpå ble han og reiseføIget selv utsatt for heftig artilleriild, da de under bilturen til Emmerich forvillet seg mellom kamplinjene. De greide imidlertid å oppspore flere depoter med røvet kunst å få brakt sakene i sikkerhet til regionale oppsamlingssteder. Og i Maastricht fikk Kavli en av sitt livs største opplevelser da han kom inn i ei nedlagt saltgruve som flere hundre år hadde vært det hemmelige skjulestedet for selveste nasjonalgalleriet i Amsterdam og nå var fylt opp til randen med ubetalbare skatter: "Mens malerier av vanlig størrelse var hengt opp på rørstammer med utspent netting var Rembrandts "Nattevakten" for stor til en slik behandling. Den ble rullet opp på en sylinder med diameter ca. 50 cm", erindrer han nøkternt - men full av ærefrykt.»  Både editor-name-list parameters er angitt. Kun én av dem skal angis. (hjelp)
  7. ^ a b c d «Ny slottsforvalter». Aftenposten. 28. mai 1962. s. 10. 
  8. ^ Brudevold, Else (15. mai 1987). «Vaktbikkja i Slottsbakken». Aftenposten. s. 14. 
  9. ^ «St. Olavs Orden», Aftenposten, morgenutgaven 3. desember 1986, s. 14.
  10. ^ James Risk, Henry Pownall, David Stanley, John Tamplin og Stanley Martin: Royal Service. Volume II, Lingfield: Third Millennium Publishing/Victorian Publishing, 2001, s. 192.
  11. ^ Public Law 113–116. 113th Congress, USAs kongress, 9. juni 2014.

LitteraturRediger

  • Brox, Karl H: Kampen om Hegra, Gyldendal Norsk Forlag A/S, Oslo 1988.
  • Gunnarsjaa, Arne (2007). Arkitekturleksikon. Oslo: Abstrakt Forlag AS. s. 398. ISBN 978-82-7935-197-9. 
  • Lindgjerdet Frode, Slaget om Hegra festning, Ares Forlag AS Skallestad, 2016.
  • Rapport om Ingstadkleiva fort Arkivet RAFA-2017 Forsvarets krigshistoriske avdeling: serie Yb – Krigen i Norge 1940 – 1945, Hæren, eske 119.
  • Svarva, Herman: Hegra fort holder stand - Et 50-års minne, Oslo 1990. (Svarva var også med å forsvare Hegra festning april-mai 1940.)
  • Svarva, Herman: Rapport fra Hegra, utgitt ved 40-årsjubileum for stiftelsen Foreningen Hegra 1940 trykkingen av rapporten er en gave til Foreningen Hegra 1940 fra Adresseavisen, Trondheim 1985.