Glennetangen lense
Glennetangen lense ble bygd i 1938 som erstatning for Nes lense i Skiptvet (tidligere Varteig).[1][2] En lense er innretning til å lede eller samle tømmerstokker under fløting.[3] Ved lensen ble tømmer fløtet ned Glomma sortert, buntet sammen og sendt videre med strømmen eller slept med båt. Glennetangen ligger like oppstrøms for der Glomma deler seg i to ved Tunøya. Nes lense ble anlagt i 1852, flyttet til Furuholmen i 1895 og tilbake til Nes i 1909. Etterhvert ble mer av arbeidet flyttet fra Glennetangen til Furuholmen i Varteig. Veitransport tok etterhvert over for mye av fløtingen.[4][5][6][7] Glennetangen lense var en type kanalanlegg der tømmerstokkene ble sluppet inn i en slags kanal omgitt av flåter der mannskapet sto med fløterhaker.[3] På det meste var opp 400 mann ansatt der.[8] Arbeidet med håndtering av tømmerstokkene var til dels manuelt. Ved siden av Fetsund lenser var dette et av de store fløtningsanleggene i Norge.[9] Glennetangen lense var i drift til den siste fløtningssesongen i Glomma i 1985.[10]
Referanser
rediger- ^ Hjemmets store leksikon. Hjemmets bokforlag. 1990. ISBN 8251773075.
- ^ Hultengreen, Harald (1995). Muséene i Østfold. Hugin forl. ISBN 8299196841.
- ^ a b Bækkelund, Bjørn (23. august 2023). «lense – tømmerfløting». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 9. mai 2024.
- ^ Frislid, Ragnar (1995). Glomma. Cappelen. ISBN 8202148162.
- ^ Østfold. Oslo: Gyldendal. 1978. ISBN 8205108765.
- ^ Norge vårt land. Gyldendal. 1984. ISBN 8205139563.
- ^ Nygaard, Truls (1991). Lokalhistorisk veiviser for Indre Østfold. Valdisholm. ISBN 8274120264.
- ^ Skiptvet sparebank 1905-1955. 1955.
- ^ Norge. Cappelen. 1984. ISBN 8202090024.
- ^ Agnalt, S. H. (2013). De siste lensekræbbene: Tømmerfløting ved Glennetangen lense i Nedre Glomma 1938-1985. Masteroppgave, NTNU, Institutt for historie og klassiske fag.
Litteratur
rediger- Agnalt, S. H. (2013). De siste lensekræbbene: Tømmerfløting ved Glennetangen lense i Nedre Glomma 1938-1985 Masteroppgave, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Institutt for historie og klassiske fag.